Watchtower ONLINE LIBRARY

mwb16 april s. 3
Vi må oppmuntre og styrke andre med vennlige ord

Livet og tjenesten som kristne – arbeidshefte (2016)

mwb16 april s. 3

SKATTER FRA GUDS ORD | JOB 16–20

Vi må oppmuntre og styrke andre med vennlige ord

Det en veileder sier, bør styrke andre

Job var deprimert og led fryktelig, så han trengte hjelp og oppmuntring fra andre
Jobs tre venner sa ikke noe som kunne trøste ham. I stedet kom de med beskyldninger og gjorde situasjonen verre for ham

Bildads uvennlige ord fikk Job til å rope ut i fortvilelse

Job ropte til Gud om å få lindring – ja, han ønsket til og med å dø
Job fokuserte på sitt håp om en oppstandelse og holdt trofast ut

Elifas snakker med Job mens Bildad og Sofar ser på

JOBS ANKLAGERE

Elifas:

Trolig fra Teman i Edoms land. Teman blir omtalt i Jeremia 49:7 som et senter for edomittisk visdom
Elifas, som trolig var den eldste og mest innflytelsesrike av «trøsterne», snakket først. Han holdt tre taler og snakket lenger enn de to andre mennene

Falske anklager:

Hånte Jobs ulastelighet og sa at Gud ikke trodde på sine tjenere (Job 4, 5)
Sa at Job var selvsikker og ond, og at han ikke fryktet Gud (Job 15)
Sa at Job var grådig og urettferdig og at menneskene er unyttige for Gud (Job 22)

Bildad:

En etterkommer av Sjuah. Han kan ha bodd langs elven Eufrat
Han var den andre som talte. Hans tre taler var kortere og mer sårende enn Elifas’ taler

Falske anklager:

Antydet at Jobs sønner hadde syndet og fortjente å bli rammet av ulykke, og at Job var ugudelig (Job 8)
Antydet at Job var en ugjerningsmann (Job 18)
Påstod at det var forgjeves at mennesker holdt fast ved det som var rett (Job 25)

Sofar:

En na’amatitt, trolig fra det nordvestlige Arabia
Han var den tredje som talte, og kom med de skarpeste anklagene. Han holdt bare to taler

Falske anklager:

Anklaget Job for tomt snakk og sa at han skulle slutte med det som var skadelig (Job 11)
Antydet at Job var ond og gledet seg over synd (Job 20)