DE UNGE SPØR

Hvorfor kutter jeg meg selv?

Hva er selvkutting?

Kutting er det å skade seg selv med vilje med en skarp gjenstand. Dette er bare én form for selvskading. Andre metoder er å brenne, rispe eller slå seg selv. Denne artikkelen handler om kutting, men det som blir drøftet, gjelder i prinsippet alle former for selvskading.

Test din kunnskap: Riktig eller Galt.

Det er bare jenter som kutter seg selv.
Kutting er i strid med den bibelske befalingen i 3. Mosebok 19:28, hvor det står: «Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen.»

Riktige svar:

Galt. Selv om det ser ut til at problemet er vanligst blant jenter, er det også noen gutter som kutter seg selv og driver med andre former for selvskading.
Galt. Det som står i 3. Mosebok 19:28, dreier seg om et hedensk ritual som ble fulgt i gammel tid, ikke den slags selvskading som denne artikkelen handler om. Men det er likevel logisk å trekke den konklusjonen at vår kjærlige Skaper ikke vil at vi skal skade oss selv. – 1. Korinter 6:12; 2. Korinter 7:1; 1. Johannes 4:8.

Hvorfor kutter noen seg selv?

Test din kunnskap: Hvilken av påstandene tror du er riktigst?

Noen kutter seg selv ...

fordi de prøver å takle vonde følelser.
fordi de prøver å ta livet sitt.

Riktig svar: A. De fleste som kutter seg selv, ønsker ikke å dø. De ønsker bare å få slutt på den fortvilelsen de føler.

Merk deg hva noen unge har sagt om sin selvkutting.

Celia: «Det gjorde at jeg følte en viss lindring.»

Tamara: «Det fungerte som en slags utvei. Den fysiske smerten var bedre enn den følelsesmessige.»

Carrie: «Jeg hatet å være trist. Kuttingen gjorde at jeg ikke fokuserte på tristheten, men på den fysiske smerten.»

Jerrine: «Hver gang jeg kuttet meg, var det som om jeg mistet kontakten med omverdenen, og jeg innbilte meg at jeg ikke ville trenge å ta tak i problemene mine. Det var godt med den forandringen.»

Hvordan kan man slutte med det?

Å be til Jehova Gud kan være et viktig skritt for å klare å slutte. Bibelen sier: «[Kast] all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» – 1. Peter 5:7.

Forslag: Begynn med korte bønner, kanskje med bare å si til Jehova: «Jeg trenger hjelp.» Etter hvert klarer du sikkert å åpne deg helt for «all trøsts Gud» og fortelle ham hvordan du føler det. – 2. Korinter 1:3, 4.

Bønn er ikke en slags mental krykke. Det er reell kommunikasjon mellom deg og din himmelske Far, som lover: «Jeg vil virkelig hjelpe deg. Ja, jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.» – Jesaja 41:10.

Mange som har slitt med kutting, har også erfart at det er godt å snakke med en av foreldrene eller med en annen voksen de stoler på. Se hva tre unge som gjorde det, sier nedenfor.

Intervju

Diana, 21
Kathy, 15
Lorena, 17

Hvor gammel var du da du begynte å kutte deg selv?

Lorena: Jeg begynte da jeg var rundt 14.

Diana: Jeg var 18, og det varierte hvor ofte jeg gjorde det. Jeg kunne kutte meg hver dag i en uke eller to, og så kunne det gå en måned uten at jeg gjorde det i det hele tatt.

Kathy: Jeg begynte da jeg var 14 år. Det hender fortsatt at jeg får tilbakefall.

Hvorfor ville du skade deg selv?

Kathy: Jeg slet med selvforakt. Jeg mente at det umulig kunne være noen som ville ha meg som venn.

Diana: Noen ganger gikk tristheten over i frustrasjon og frustrasjonen over i fortvilelse. Fortvilelsen vokste helt til jeg ikke maktet den mer. Den var som et svært monster inni meg, og det var som om jeg måtte kutte meg selv for å slippe det ut.

Lorena: Jeg pleide å bli skikkelig deprimert eller sint, eller jeg var bare misfornøyd med meg selv. Jeg følte meg som et null, og jeg ville kvitte meg med alle disse forferdelige følelsene, som var som søppel. Noen ganger følte jeg at jeg på en måte fortjente den fysiske smerten.

Følte du deg bedre når du skadet deg selv?

Diana: Ja. Etterpå følte jeg meg lettere, som om en tung byrde var løftet av skuldrene mine.

Kathy: Det er omtrent som å gråte. Akkurat som noen føler seg bedre etter å ha grått ordentlig ut, følte jeg meg bedre etter at jeg hadde kuttet meg selv.

Lorena: Selvskadingen var som å stikke et lite hull i den ballongen fylt med negative følelser som jeg hadde inni meg. Den sprakk ikke, men alt det negative inni den sivet sakte ut.

Var du redd for å fortelle noen hva du gjorde?

Lorena: Ja. Jeg var redd folk skulle tro at jeg var rar. Og jeg ville ikke at andre skulle vite om privatlivet mitt.

Diana: Folk sa alltid til meg at de syntes jeg var sterk, og jeg ville at de skulle fortsette å tro det. Jeg følte at det ville vært et nederlag å be om hjelp.

Kathy: Jeg var redd for at folk skulle tro jeg var i total ubalanse, noe som igjen ville ha fått meg til å bli enda mer misfornøyd med meg selv. Og jeg følte at jeg fortjente det jeg gjorde mot meg selv.

Hva ble et vendepunkt for deg?

Lorena: Jeg fortalte moren min hva jeg hadde holdt på med. Jeg fikk også hjelp av en lege, som hjalp meg til å få kontroll over de negative følelsene. Jeg hadde noen få tilbakefall, men det hjalp å få en bedre rutine for bibelstudium. Og jeg holder meg aktiv i forkynnelsen. Kanskje jeg alltid må slite med at jeg innimellom føler at jeg ikke er noe verdt, men når den følelsen dukker opp, prøver jeg å passe på at den ikke får overtaket.

Kathy: En kristen søster som er cirka ti år eldre enn meg, skjønte at noe var galt, og til slutt betrodde jeg meg til henne. Til min overraskelse hadde hun også en gang slitt med selvkutting. Jeg syntes ikke det var vanskelig å snakke med henne om det, siden hun hadde vært igjennom det selv. Jeg fikk også hjelp av en lege, som hjalp meg og foreldrene mine til å forstå hva jeg gikk igjennom.

Diana: En kveld jeg var på besøk hos et ektepar jeg stolte på, la mannen merke til at noe var galt. Han bad meg på en vennlig måte om å fortelle dem hva som var i veien. Kona hans holdt rundt meg og vugget meg i armene sine, akkurat som moren min pleide å gjøre da jeg var liten. Jeg begynte å gråte, og det gjorde hun også. Det var vanskelig å fortelle dem hva jeg hadde gjort mot meg selv, men jeg er glad for at jeg gjorde det.

Hvordan har Bibelen vært til hjelp for deg?

Diana: Bibelen har hjulpet meg til å forstå at jeg ikke kan vinne kampen på egen hånd. Jeg trenger hjelp av Jehova Gud. – Ordspråkene 3:5, 6.

Kathy: Å lese Bibelen – og vite at det som står der, kommer fra Gud – gir meg enormt stor trøst! – 2. Timoteus 3:16.

Lorena: Når jeg kommer over skriftsteder som jeg synes er fine, skriver jeg dem i en notatbok, så jeg kan tenke over dem senere. – 1. Timoteus 4:15.

Er det et skriftsted som spesielt har hjulpet deg?

Diana: I Ordspråkene 18:1 står det: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» Noen ganger synes jeg det er vanskelig å være sammen med andre, men dette skriftstedet hjelper meg til å innse at det er farlig å isolere seg.

Kathy: To bibelvers som jeg er veldig glad i, er Matteus 10:29 og 31, der Jesus sa at ikke engang en spurv dør uten at Jehova Gud legger merke til det, og så tilføyde: «Frykt derfor ikke: Dere er mer verd enn mange spurver.» Når jeg leser disse ordene, blir jeg minnet om at jeg fortsatt er verdifull i Jehovas øyne.

Lorena: Jeg liker godt det som står i Jesaja 41:9, 10, der Jehova sier til sitt folk: «Jeg har ikke forkastet deg. Vær ikke redd, for jeg er med deg. ... Jeg vil styrke deg.» Dette skriftstedet får meg til å føle meg sterk, for jeg skjønner at Jehova er glad i meg, og at jeg alltid kommer til å ha ham ved min side.

Spørsmål å tenke over

Hvem kan du betro deg til når du er klar for å be noen om hjelp?
Hva kan du si i bønn til Jehova Gud om saken?
Kan du nevne to metoder (som ikke har med selvskading å gjøre) som du kan bruke for å gi slipp på den stressfølelsen og angsten du føler?

Min notatbok med skriftsteder

Forslag: Når du kommer over et vers i Bibelen som forsikrer deg om at Jehova er glad i deg, eller som kan hjelpe deg til å få et balansert syn på deg selv og feilene dine, kan du skrive det verset i en notatbok. Skriv også en setning eller to om hvorfor det verset betyr noe spesielt for deg. Som en hjelp til å komme i gang kan du se på disse skriftstedene som har vært til nytte for Diana, Kathy og Lorena:

Romerne 8:38, 39

«Disse versene viser meg at Jehova er glad i meg, til og med når jeg føler at tingene ikke kan bli verre.» – Diana.
Salme 73:23

«Skriftsteder som dette forsikrer meg om at jeg ikke er alene. Det er som om Jehova er rett ved siden av meg.» – Kathy.
1. Peter 5:10

«Det er ikke sikkert tingene blir bedre med én gang. Det kan være at vi må lide ‘en kort tid’. Men til slutt kan Jehova gjøre oss sterke nok til å holde ut hva som helst.» – Lorena.

Flere skriftsteder å tenke over