Delfinens sonar

Delfiner lager en rekke klikke- og plystrelyder for så å lytte etter ekko, slik at de kan navigere og utforske omgivelsene. Inspirert av den naturlige sonaren til delfinarten tumler (Tursiops truncatus) er forskere i gang med å utvikle akustiske systemer som fungerer under vann, for å prøve å løse problemer som dagens teknologi ikke er i stand til.

Tenk over dette: Delfinens sonar, eller evne til ekkolokalisering, gjør det mulig for den å finne fisk som gjemmer seg i sand på havbunnen, og å skille mellom en fisk og en stein. Ifølge Keith Brown, førsteamanuensis ved Heriot-Watt University i Edinburgh i Skottland, kan delfinen også «skille mellom beholdere med ferskvann, saltvann, saft eller olje på ti meters avstand». Forskere er interessert i å utvikle innretninger som kan klare noe av det samme.

Noen forskere analyserte delfinenes lyder og hørsel for å prøve å etterligne dem. Resultatet av forskningen ble en sonar som er utstyrt med avansert elektronikk, og som får plass i en sylinder som er kortere enn én meter. Sonaren, som er festet til en undervannsrobot som ligner på en torpedo, er designet for å kunne undersøke havbunnen, finne begravde gjenstander – for eksempel kabler eller rørledninger – og analysere dem uten å være i direkte kontakt med dem. De som utviklet roboten, ser for seg bruksområder i olje- og gassindustrien. Den delfininspirerte sonaren kan øke den datamengden som dagens sonarer innhenter, hjelpe teknikerne til å finne det beste stedet å plassere utstyr under vann, oppdage eventuelle skader på det – for eksempel hårtynne sprekker i oljeriggers støtteben – og til og med finne blokkeringer i rørledninger.

Hva mener du? Er tumlerens sonar blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?