4:36

trøstens sønn: Eller: «oppmuntringens sønn». Dette er en oversettelse av tilnavnet Barnabas, som ble gitt til en av de disiplene som het Josef. Siden Josef var et vanlig navn blant jødene, kan det være at apostlene ga ham navnet Barnabas av praktiske grunner. (Se også Apg 1:23.) Som det blir forklart i studienoten til sønn i dette verset, ble dette uttrykket noen ganger brukt for å framheve en bestemt egenskap eller et karakteristisk trekk ved en person. Tilnavnet «trøstens sønn» framhever tydeligvis Josefs enestående evne til å oppmuntre og trøste andre. Lukas forteller at Josef (Barnabas) ble sendt til menigheten i Antiokia i Syria, og at han der «begynte å oppmuntre» trosfellene sine. (Apg 11:22, 23) Det greske verbet som der er gjengitt med «oppmuntre» (parakalẹo), er beslektet med det greske ordet for ‘trøst’ (parạklesis) som er brukt her i Apg 4:36. – Se studienoten til sønn i dette verset.

sønn: På hebraisk, arameisk og gresk kan uttrykket «sønn» eller «sønner» brukes for å framheve en bestemt egenskap eller et karakteristisk trekk ved en person eller for å beskrive en gruppe personer. I 5Mo 3:18, for eksempel, blir noen «modige menn», eller sterke krigere, bokstavelig kalt «dyktighetens sønner». I Job 1:3 er det bokstavelig uttrykket «Østens sønner» oversatt med «alle som bodde i Østen». Uttrykket «dårlig menneske» i 1Sa 25:17 er en gjengivelse av det bokstavelige uttrykket «belial-sønn», det vil si «udugelighetens (verdiløshetens) sønn». I De kristne greske skrifter blir de som lever eller oppfører seg på en bestemt måte, eller som har spesielle karaktertrekk, omtalt med slike uttrykk som «den ondes sønner», «sønner av Den Høyeste» og «lysets sønner og dagens sønner». – Mt 13:38; Lu 6:35; 1Te 5:5.