12:11

Vær arbeidsomme: Eller: «Vær ivrige». Det greske ordet spoudẹ som er brukt her, betyr bokstavelig «hast; raskhet; skyndsomhet». (Lu 1:39) Men i mange sammenhenger betegner ordet «det å gå inn for å oppfylle en forpliktelse; iver; villighet; nidkjærhet». Dette greske ordet forekommer i Ro 12:8 i uttrykket «bør gjøre det med iver». I He 6:11 er det oversatt med «ivrig» og i 2Pe 1:5 med «anstrenge dere oppriktig». Det beslektede verbet spoudạzo er gjengitt med «ivrig gå inn for» (2Pe 1:10), «gjør alt du kan» (2Ti 2:15; 4:9, 21) og «gjør deres ytterste». – 2Pe 3:14.

Vær glødende i ånden: Det greske ordet som er oversatt med «glødende», betyr bokstavelig «å koke». Noen mener at dette greske uttrykket ganske enkelt er et idiom for stor iver og begeistring, men her brukes det i overført betydning om det å koke over av eller å utstråle glød og begeistring på grunn av Guds ånd (gresk: pneuma), hans virksomme kraft. Guds ånd kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Jehovas vilje. (Se studienote til Mr 1:12.) Det å være «glødende» i Guds hellige ånd påvirker også den drivkraften som kommer fra en persons symbolske hjerte, og det får ham til å gløde for det som er rett. – Les om noen prinsipper for bibeloversetting som har spilt en rolle for gjengivelsen av dette greske uttrykket, i Tillegg A1.

Tjen som slaver for: Eller: «Tjen». Det greske verbet (douleuo) som er brukt her, sikter til det å arbeide som slave, det vil si en som er eid av en herre og adlyder ham. Det samme greske verbet forekommer i Mt 6:24 (se studienote), der Jesus forklarer at en kristen ikke kan være slave for både Gud og Rikdom. I Septuaginta brukes dette verbet noen ganger for å gjengi lignende oppfordringer på hebraisk til å ‘tjene Jehova’, og da står tetragrammet i den hebraiske grunnteksten. – 1Sa 12:20; Sl 2:11; 100:2 (99:2, LXX); 102:22 (101:23, LXX).

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det «for Herren» (toi Kyrịoi) her, men som det blir forklart i Tillegg C, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, og at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Ro 12:11.