-
HebreerneIndeks til Vakttårnets publikasjoner 1945–1985
-
-
5:7 w83 1.11. 8; g83 8.9. 24; w81 1.2. 18; w81 1.3. 16; w78 15.2. 15; w77 10; w75 21; w71 82; w65 57; w64 307; g63 8.4. 22; w61 558; w59 36; w49 328
-
-
Studienoter til Hebreerne – kapittel 5Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
-
-
Kristus … bar … fram anmodninger og inderlige bønner: Paulus kan spesielt ha tenkt på de bønnene Jesus ba under sin smertefulle kamp i Getsemane hage. Under denne avgjørende prøven på hans integritet ba han gjentatte ganger inderlige bønner til sin Far. – Lu 22:41–45; se studienoter til Apg 4:31; Flp 4:6.
med sterke rop og tårer: Paulus viser at Jesus, den perfekte Øversteprest, var en mann med sterk tro og dype følelser som tillitsfullt ba inderlig til sin Gud og Far. Evangelieberetningene nevner ikke konkret tårer i forbindelse med Jesu inderlige bønner i Getsemane hage. Men det ser ut til at Paulus sikter til det som skjedde da, og han blir inspirert av Gud til å ta med denne rørende detaljen. (Lu 22:42–44; se også studienoter til Mt 26:39; se også 1Sa 1:10, 12–18; 2Kg 20:1–5; Ne 1:2–4; Sl 39:12.) Uttrykket «sterke rop» kan også sikte til det Jesus sa like før han døde på torturpælen. (Mt 27:46; se også Sl 22:1, 24.) Bibelen forteller om to andre ganger da Jesus gråt. Han gråt av sorg ved sin venn Lasarus’ grav. (Se studienote til Joh 11:35.) Og da han red inn i Jerusalem på et ungt esel, gråt han høyt på grunn av det forferdelige som skulle skje med den byen. – Se studienote til Lu 19:41.
han ble bønnhørt: Jehova hørte Jesu inderlige bønner og besvarte dem, slik det var forutsagt. (Jes 49:8; se studienote til 2Kt 6:2.) Han viste på flere måter at han bønnhørte sin Sønn. Han sendte en engel for å styrke ham. (Lu 22:43) Senere frelste han Jesus fra døden ved å oppreise ham. Han oppfylte også Jesu ydmyke bønn: «Ikke la min vilje skje, men din.» (Lu 22:42) Guds vilje skjedde virkelig. Den gikk blant annet ut på at han ga sin Sønn en gave som var langt større enn noe av det han ba om – udødelighet. – Joh 17:5; 1Ti 6:16.
sin gudsfrykt: Dette uttrykket beskriver Jesu dype respekt for sin Far og for hellige ting. Det greske ordet som er brukt her, betegner «ærbødig respekt i Guds nærvær». Det kjennetegnet Jesus at han hadde slik ærbødighet og respekt for sin Far. Det var også profetert om Messias at «en ånd som fyller ham med … frykt for Jehova», skulle «hvile over ham», og at han skulle «ha sin glede i frykten for Jehova». (Jes 11:2, 3) Det greske ordet for «gudsfrykt» forekommer også i He 12:28. – Se studienote til He 11:7; se også studienote til Kol 3:22.
-