Hebreerne

5 For enhver øversteprest som er uttatt blant mennesker, blir innsatt til gagn for mennesker over de ting som vedrører Gud,+ for at han skal frambære gaver og ofre for synder.+ 2 Han kan vise mildhet overfor de uvitende og villfarende, ettersom også han er omgitt av sin egen svakhet,*+ 3 og på grunn av den må han frambære ofre for synder like mye for seg selv som for folket.+

4 Og et menneske tar ikke denne æren på eget initiativ,+ men bare når han er kalt av Gud,+ slik som også Aron+ var. 5 Således herliggjorde heller ikke KRISTUS seg selv+ ved å bli øversteprest,+ men ble herliggjort+ av ham som sa om ham: «Du er min sønn; jeg er i dag blitt din far.»+ 6 Som han også sier på et annet sted: «Du er prest for evig på Melkisẹdeks vis.»*+

7 I sitt kjøds dager frambar Kristus, med sterke+ rop og tårer, påkallelser og også anmodninger+ til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.+ 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av de ting han led;+ 9 og etter at han var blitt gjort fullkommen,*+ ble han ansvarlig for evig frelse+ for alle dem som adlyder ham,+ 10 ettersom han av Gud uttrykkelig er blitt kalt øversteprest på Melkisẹdeks vis.+

11 Om ham har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare,* siden dere er blitt trege til å høre.+ 12 For enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere,+ trenger dere igjen at noen fra begynnelsen av lærer dere de elementære ting+ i Guds hellige utsagn;+ og dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.*+ 13 For enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdsordet, for han er et spedbarn.+ 14 Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner*+ oppøvd* til å skjelne mellom rett og urett.+