En ny skole i Afrika

Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria

I JULI 1990 ble det lest opp et brev som skapte stor begeistring blant de over 400 Jehovas vitner som bor og arbeider på Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Igieduma i Nigeria. Tjenesteopplæringsskolen, som var blitt opprettet i USA i 1987, skulle igangsettes i Afrika, og de første kursene skulle holdes i Igieduma!

I de månedene som fulgte, forberedte Betel-familien seg til den første klassen.a Elevene og lærerne trengte losji, men det var ikke mange nok gjesterom; det var behov for ytterligere 15 rom. Så brødrene satte i gang med å gjøre noen lagerrom om til innbydende boligrom. De måtte blant annet legge fliser på gulvene, male veggene og henge opp gardiner. Snekkerverkstedet stod for bygging og installering av senger, skap og skrivebord. Til slutt ble det satt inn stoler, leselamper og bokhyller. Hyllene ble fylt med teokratisk litteratur.

Dessuten ble familiens felles oppholdsrom gjort om til klasserom og bibliotek for elevene. Et av rommene på sykeavdelingen ble et midlertidig kontor for lærerne, og det ble utstyrt med skrivebord, bord og forskjellig kontorutstyr. Etter hvert som nyheten om det forestående kurset spredte seg utover hele landet på Jehovas vitners stevner, begynte det å strømme inn hundrevis av søknader fra potensielle elever.

Den første uken i februar 1992 var alt klart. To lærere, Michael Purbrick og Peter Nicholls, var kommet fra Storbritannia for å undervise den første klassen. I tillegg til de 22 elevene kom det tre framtidige lærere, Isaiah Mnwe, Isaiah Olabode og Pius Oparaocha, nigerianske Jehovas vitner som skulle få opplæring og undervise framtidige klasser.

Formålet med skolen

Betel var preget av forventning og spenning. Hvorfor? Fordi alle visste at skolen ville ha en svært positiv virkning på forkynnelsesarbeidet i Nigeria. For lenge siden forutsa Jehova at han ville skaffe til veie «gaver i form av mennesker». (Salme 68: 19, NW) Han gjorde dette allerede på apostlenes tid, slik apostelen Paulus skrev i Efeserne 4: 8—11. Også i vår tid gir Jehova gaver i form av mennesker. Tjenesteopplæringsskolen er en kjærlig foranstaltning for å sette noen av disse mennene i stand til å påta seg større ansvar i organisasjonen.

I Nigeria er det over 160 000 forkynnere i over 3000 menigheter. Enkelte av disse menighetene har bare én eller to eldste og få menighetstjenere. Andre menigheter har et enormt distrikt hvor det gode budskap bare blir forkynt i begrenset utstrekning. Det er derfor stort behov for kvalifiserte menn, ikke bare til å ta ledelsen i forkynnelsesarbeidet, men også til å være hyrder for hjorden og undervise i menighetene.

Formålet med tjenesteopplæringsskolen er å lære opp brødre til å ta seg av disse oppgavene. Etter kurset begynner noen av elevene som spesialpionerer eller som reisende tilsynsmenn. I Nigeria er det stort behov for brødre som kan påta seg slike oppgaver. Andre vender tilbake til de menighetene de kom fra, for å gi brødrene der hjelp og oppmuntring. For en velsignelse slike godt kvalifiserte menn er for de menighetene de tjener i!

En helt spesiell opplæring

Selv om tjenesteopplæringsskolen hører inn under Vakttårnets bibelskole Gilead, hvor misjonærer blir opplært til tjeneste i andre land, er pensumet på tjenesteopplæringsskolen helt spesielt. I løpet av de åtte ukene kurset varer, gjennomgår elevene et intensivt studium av Bibelen. De studerer et vidt spekter av bibelske lærespørsmål grundig, deriblant det Bibelen sier om hyrdearbeid og om hvordan problemer i forbindelse med kristen livsførsel skal behandles. De gjennomgår også hva Bibelen lærer om administrative, juridiske og organisasjonsmessige spørsmål. De får dessuten spesiell opplæring i å tale offentlig og hjelpsomme lærere vier dem personlig oppmerksomhet og hjelper dem i deres åndelige utvikling.

Alt i alt får elevene gjennomsnittlig 45 elevoppdrag og 256 timer med klasseundervisning. I tillegg bruker de 140 timer på lekser og 14 timer på å gjennomgå prøver.

Den viktigste læreboken er Bibelen, men elevene blir bedt om å ta med seg sine egne eksemplarer av 16 andre bøker — hjelpemidler til bibelstudium utgitt av Selskapet Vakttårnet. Under kurset foretar elevene også et dyptgående studium av andre publikasjoner som finnes i det velutstyrte biblioteket på Betel. Det er tydelig at de må kunne lese godt.

I tillegg til skolearbeidet arbeider elevene 45 minutter hver dag i en av åtte avdelinger ved Betel: i renholdsavdelingen, i spisesalen, i hagen, i boligrommene, på kjøkkenet, på vaskeriet, i ekspedisjonsavdelingen og i transportavdelingen. De bytter på jobbene fra uke til uke, så når det åtte ukers kurset er over, har de erfaring fra alle disse avdelingene. Én elev sa: «Arbeidet på alle disse avdelingene fikk meg til å forstå at det er Jehova som leder arbeidet.» En annen sa: «De som fører tilsyn med avdelingene, er rede til å undervise og tilrettevise i kjærlighet.» Og en tredje sa: «Betel-tjeneste er noe alle bør smake og se at det er godt.»

Hva syntes brødrene om den opplæringen de fikk? Én av dem sa: «[Det var] skolen over alle skoler.» En annen utbrøt begeistret: «For en fantastisk ordning!» Med hjertet fylt av glede og verdsettelse skrev elevene fra den første klassen i et brev: «Vi er fast besluttet på . . . å bygge hele vårt liv opp rundt forkynnelsen av det gode budskap.»

Kommentarer fra de tildelte distriktene

I løpet av det første halvåret av 1992 og av 1993 gjennomgikk de fire første klassene tjenesteopplæringsskolen i Nigeria. I et brev som elevene i den andre klassen skrev til det styrende råd for å gi uttrykk for sin verdsettelse, sa de blant annet: «Vi har aldri gått på noen bedre skole enn dette. Kurset er mye bedre enn et universitetskurs. Vi synes derfor det er lett å si seg enig med William Phelps i at ’bibelkunnskap uten høyskoleutdannelse er mer verdifullt enn en høyskoleutdannelse uten en bibel’. Alt dette viser tydelig at dere er oppriktig interessert i oss. Så vi er fast besluttet på å gjøre heltidstjenesten til vår løpebane.»

Hvordan er de som har gjennomgått kurset, blitt mottatt på de stedene de er sendt til? En reisende tilsynsmann skrev et brev hvor han fortalte om to fra den første klassen som tjener som spesialpionerer. Han sa: «Møtene er tiltalende, oppmuntrende, hyggelige og meningsfylte nå. Felttjenesten øker . . . Menigheten sprudler av glede . . . Da jeg spurte noen av brødrene om hvilken virkning disse spesialpionerene hadde, sa den presiderende tilsynsmannen med gledestårer i øynene: ’Vi takker Jehova og hans organisasjon for at de har sendt sunne og dyktige medhjelpere til vår menighet.’»

Hvem er kvalifisert?

Det er et storslått privilegium å gjennomgå tjenesteopplæringsskolen i et hvilket som helst land; det er en fantastisk velsignelse fra Jehova. Denne opplæringen hjelper utvilsomt elevene til å bli enda mer åndeligsinnet og setter dem i stand til å bli brukt av Jehova i større utstrekning.

Forståelig nok stilles det høye krav. For å være kvalifisert må de som søker, ha tjent som eldste eller menighetstjenere i den kristne menighet i minst to år. De som tjener som alminnelige pionerer, blir foretrukket. Alle må være enslige og mellom 23 og 50 år. De må ikke ha vært irettesatt av et dømmende utvalg eller utstøtt i løpet av de siste fem årene. De som søker, må kunne lese, skrive og snakke engelsk flytende, og de må ha en god helse; de må ikke være avhengig av spesielt tilsyn eller kosthold.

De som søker, må først og fremst være rede, villige og i stand til å tjene der hvor det måtte være behov for dem. De må derfor ikke bare ha et sterkt ønske om å gjøre Guds vilje; de må også ha den samme ånd som Jesaja hadde. Han sa: «Her er jeg. Send meg!» — Jesaja 6: 8.

Har du en slik ånd? Er du i en slik stilling at du kan trakte etter dette tjenesteprivilegiet? De som har gjort det, angrer ikke. En av dem som har gjennomgått tjenesteopplæringsskolen, og som nå tjener som kretstilsynsmann, skrev: «For meg var tjenesteopplæringsskolen en gave som er uten sammenligning. Den har vist seg å være høydepunktet i mitt åndelige liv. Hvis jeg kunne leve livet mitt om igjen, ville jeg aldri ha valgt annerledes.»

[Fotnote]

[Bilder på sidene 16 og 17]

To av lærerne, Isaiah Mnwe og Pius Oparaocha

Undervisning i klasserommet

Gruppedrøftelse i klasserommet

Undersøkelser foretas i biblioteket

[Bilder på side 18]

Elever som arbeider på vaskeriet og i ekspedisjonsavdelingen