CD-platen — hvordan virker den?

HELT siden CD-platen (kompaktplaten) ble introdusert på markedet i begynnelsen av 1980-årene, har den vært hyllet som det største gjennombruddet i lydteknologiens historie siden 1877, da Thomas Edison oppfant fonografen med tinnfolie på en valse, eller siden begynnelsen av 1960-årene, da man utviklet stereofonisk lyd.

I USA leverte plateprodusentene over 414 millioner CD-plater, men bare 22 millioner vinylplater i 1992, ifølge en rapport i bladet Billboard. Fordelingen er så skjev at enkelte plateselskaper har sluttet å produsere vinylplater. Likevel er den skinnende, lille CD-platen fremdeles et mysterium for mange. Hva er digital lyd? Er den digitale lyden så god som mange hevder at den er? Hvordan virker CD-platen? Og kan man bruke beslektet teknologi til å lagre informasjon, for eksempel fra Vakttårnet og Våkn opp!, og hente opplysningene fram igjen, som i et bibliotek?

Hva er et digitalt opptak?

For å forstå dette med digitale opptak må vi først ha en viss kunnskap om hvordan man gjør analoge opptak. På den velkjente vinylplaten lagres musikken i form av en ubrutt, ruglete rille som er som et avbilde av lydbølgene. For å få fram musikken igjen plasserer man platespillerens nål, eller stift, i rillen mens platen roterer. Stiften følger rillen, og ujevnhetene i rillen får stiften til å vibrere. Dette frambringer i sin tur et bitte lite, elektrisk signal som er en etterligning av den lyden som mikrofonen fanget opp i lydstudioet. Deretter forsterkes signalet, og du hører musikken.

Ved digitale opptak er framgangsmåten helt annerledes. En digital opptager avleser og måler signalutslaget med en frekvens på titusener av ganger pr. sekund og registrerer resultatet av avlesningene som binære tall — maskinspråk — som kun er sammensatt av sifrene 0 og 1. Strømmen av tall behandles så av en prosessorenhet (en liten «datamaskin») og lagres, vanligvis på bånd. Under avspillingen avleser en prosessorenhet tallene og rekonstruerer et signal som er likt det opprinnelige. Signalet blir så forsterket, og — igjen — du hører musikken.

Digitale opptak blir i mindre grad sjenert av opptaks- og produksjonsutstyrets begrensninger enn analoge opptak. Det innebærer at det blir mindre støy og forvrengning og færre andre faktorer som forringer kvaliteten av innspillingen. Dessuten kan digital informasjon lagres i et meget kompakt format og er lett å hente fram igjen. Vi kan si det slik at digitale opptak er det naturlige resultat av foreningen av datateknologi og opptaksteknologi.

Plateselskapene har gjort digitale opptak i studioene sine i mange år. Men avspillingsutstyret har vært altfor komplisert til hjemmebruk. Det virkelige gjennombruddet for digitale opptak kom i og med et avspillingssystem som både økonomisk og teknisk sett var aktuelt for den alminnelige forbruker. Løsningen kom i form av digitalplaten, eller CD-en, og CD-spilleren.

De binære sifrene, eller bitene, kodes som en rekke av mikroskopiske fordypninger og flate felter på overflaten av en plastplate med et reflekterende aluminiumsbelegg. Aluminiumsbelegget er beskyttet av et lag med gjennomsiktig plast. Platen er bare 12 centimeter i diameter. For å spille av musikken må man legge den sølvglinsende platen i en CD-spiller. Her er det ingen stift, men en nøyaktig fokusert laserstråle som følger et spor av fordypninger. Når strålen treffer de mikroskopiske fordypningene, blir den spredt, men når den treffer de slette flatene imellom, reflekteres den og treffer en sensor. På den måten «oversettes» fordypningene og de slette flatene til en rekke av elektriske impulser som tydes av avanserte elektroniske kretser i spilleren.

Hvor god er den?

Men er CD-en virkelig bedre enn vinylplaten? Tenk over følgende: Fordi CD-platen avleses ved hjelp av en laserstråle istedenfor en diamantstift, blir den ikke slitt, uansett hvor mange ganger den blir avspilt. Ikke engang små merker og flekker på overflaten vil ha noen særlig innvirkning på lyden, ettersom laserstrålen er fokusert på fordypningene, ikke på platens overflate. Borte er den irriterende kneppingen, knitringen og sprakingen som alle som har hørt en LP-plate, bare er så altfor godt kjent med. Alt dette gir CD-en en holdbarhet som en LP ikke kan måle seg med. I teorien skulle en CD-plate kunne vare evig, hvis den produseres og behandles på riktig måte.

Noe annet som taler til CD-platens fordel, er at spilletiden er lengre og formatet mindre. Man kan høre på musikk i over en time uten engang å behøve å reise seg og snu platen. I og med at en CD bare er en femtedel så stor som en LP, er den også greiere å håndtere og oppbevare. Og ettersom en CD-spiller fungerer som en datamaskin, kan mange spillere i tillegg programmeres til å spille bestemte kutt i den rekkefølge man måtte ønske, eller til å spille dem flere ganger. Enkelte spillere har også søkefunksjoner som gjør det mulig raskt å finne en bestemt sekvens i et musikkstykke. Mange brukere setter stor pris på disse funksjonene.

Men hva med lydkvaliteten? Nesten alle som hører en CD for første gang, blir slått av hvor klar og virkelighetstro lydgjengivelsen er. Musikken toner ut fra en stille bakgrunn og med en betagende detaljrikdom. En av grunnene til det er at spennvidden mellom høyeste og laveste lydstyrke — det dynamiske området — er mye større på en CD enn på en gjennomsnitts-LP. Dette i tillegg til at all støy og forvrengning unngås, gjør at CD-platen gir en mer virkelighetstro lydgjengivelse.

På den annen side koster gjerne en CD mer enn en LP. Men vi må jo kunne si at CD-en har gitt den vanlige bruker adgang til en lydkvalitet som det tidligere bare var noen få, svorne hi-fi-entusiaster som kunne glede seg over.

CD og datamaskiner

I den senere tid har CD-platen vist seg fra en helt ny side; den samme teknologien kan nemlig benyttes til lagring av store mengder informasjon, eller data. Informasjon som er lagret på en kompaktplate, kan hentes fram på en enkel måte ved hjelp av en datamaskin med en integrert eller ekstern CD-enhet. Akkurat som man raskt kan finne fram til et hvilket som helst sted på en musikk-CD ved hjelp av en vanlig CD-spiller, kan man bruke en annen slags CD-spiller sammen med et egnet dataprogram til å lese, søke på eller sitere hva man måtte ønske av den lagrede informasjonen, og det på bare noen sekunder.

CD-platen har en enorm lagringskapasitet. Med dataterminologi sier vi at den har en kapasitet på over 600 megabyte, det vil si like mye som 200 000 trykte sider. Sagt på en annen måte: Ti tjuebinds leksika i digital form kan lagres på bare én CD-plate! Men den enorme kapasiteten er ikke den eneste fordelen.

Omkring 1985 begynte CD-plater til bruk sammen med datamaskiner å dukke opp på markedet. De fikk betegnelsen CD-ROM. ROM står for Read Only Memory, som kan oversettes med «leselager». De inneholdt for det meste referansemateriale, som leksika, ordbøker, lister, kataloger, bibliografiske og tekniske data og arkiver av forskjellige slag. På grunn av den høye prisen ble de til å begynne med stort sett bare brukt av biblioteker og andre akademiske eller offentlige institusjoner. En plate som for bare noen få år siden ville ha kostet flere tusen kroner, kan i dag kjøpes for bare en brøkdel av dette.

Det gikk ikke lang tid før man begynte å bruke CD-ROM til mer enn bare lagring av tekst. I løpet av den senere tid er CD-ROM-plater med fargebilder og lyd kommet på markedet. Nå kan du ikke bare lese om en person og se et bilde av ham; du kan også høre en tale av vedkommende. Og det finnes selvfølgelig dataspill av alle slag, med lydeffekter og levende fargebilder. Disse såkalte interaktive multimedia-systemene, som kombinerer datateknologi og avkobling i hjemmet, ser ut til å være kommet for å bli.

Kompaktplaten er virkelig et teknisk vidunder som kan være veldig nyttig både i pedagogisk sammenheng og til lek og atspredelse. Om potensialet kommer til å bli utnyttet, gjenstår å se.

[Ramme på side 21]

CD-platens miniatyrverden

Betegnelsen compact disc, eller kompaktplate, er på ingen måte misvisende. På den nevestore platens blanke overflate er det mellom fem og seks milliarder mikroskopiske fordypninger ordnet i spiralform. Hvis spiralen ble strakt ut, ville den være over fem og en halv kilometer lang. Den snor seg i 20 000 omdreininger fra platens sentrum og utover og er så tett sammenkveilet at 60 spor ville få plass i én rille på en LP-plate. Det er anslått at hvis hver fordypning var på størrelse med et riskorn, ville platen være på størrelse med tre fotballbaner.

Fordi dimensjonene er så ørsmå, må CD-platene produseres i rene rom hvor luften er grundig filtrert. Et vanlig støvkorn, som er omkring fem ganger så stort som en fordypning på en CD, kan slette så mange av kodene at det blir feil på opptaket. «Sammenlignet med våre krav til renslighet er en operasjonssal for en svinesti å regne,» sier en tekniker.

I og med at platen roterer med en hastighet på inntil 500 omdreininger i minuttet, er det litt av en bedrift å fokusere laseren på de bitte små fordypningene og unngå at den glir ut av det tett sammenkveilede sporet. Laserstrålen holdes imidlertid på plass av et forbløffende avansert styringssystem.

[Ramme på side 22]

Selskapet Vakttårnets CD-ROM-bibliotek

Selskapet Vakttårnet har alltid funnet det formålstjenlig å benytte seg av teknologiske landevinninger for å fremme Rikets interesser. Selskapet var blant de første som brukte levende bilder i farger, radiostasjoner og den bærbare grammofonen i forkynnelsen av det gode budskap. Nå har Selskapet Vakttårnet frigitt Watchtower Library—1993 Edition, et CD-ROM-bibliotek på engelsk. Vi er forvisset om at dette vil vise seg å bli et meget godt redskap til bibelstudium og innhenting av opplysninger.

Det nye produktet er virkelig et bibliotek. Det inneholder bibeloversettelsen New World Translation of the Holy Scriptures—With References, innbundne årganger av The Watchtower fra 1950 til 1993 og Awake! fra 1980 til 1993, det tobinds bibelleksikonet Insight on the Scriptures og en rekke andre bøker, brosjyrer og traktater som Selskapet Vakttårnet har utgitt på engelsk siden 1970. Dessuten inneholder det en indeks til alle Vakttårnets publikasjoner på engelsk fra 1930 til 1993.

I tillegg til denne store databasen inneholder CD-ROM-en et brukervennlig søkeprogram som vil gjøre det mulig å søke etter et ord, en ordkombinasjon eller en skriftstedshenvisning i alle publikasjonene i Watchtower Library. Du kan også bla deg direkte inn i en bestemt publikasjon og et bestemt kapittel, eventuelt en bestemt artikkel eller side. De opplysningene du finner fram til, kan du lese på skjermen, og du kan kopiere dem til et tekstbehandlingsprogram og bruke dem i en tale eller et brev. Programmet gir deg også muligheten til å tilrettelegge stoff for personlig studium og til å gjøre dine egne notater.

Vi håper at mange flere ved hjelp av dette nye redskapet vil kunne fortsette å ’skue inn i den fullkomne lov som hører friheten til’, og oppnå de velsignelsene det medfører. — Jakob 1: 25.