Vind som energikilde

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NEDERLAND

DE STORE rotorbladene svinger rundt og rundt. De arbeider jevnt og trutt, som armene på en kjempestor svømmer som utrettelig kjemper mot en strøm som hele tiden holder ham på samme sted. Men disse armene beveger seg på grunn av strømmen i stedet for å kjempe mot den. Det er vinden som er strømmen i dette tilfellet. Bortsett fra dens susing hører vi ingen annen lyd enn duren fra de mekaniske armene. Dette er en vindturbin, som omdanner vindkraft til elektrisk kraft.

I land hvor det blåser mye, for eksempel Danmark, Frankrike, Nederland, Tyskland og USA, setter stadig flere vindturbiner sitt preg på landskapet. Staten California i USA har allerede mer enn 16 000 av dem. Ved Altamontpasset, som ligger omkring 50 kilometer øst for San Francisco, finnes det et vindkraftverk hvor 7000 turbiner er plassert rundt om i åssidene for å trekke kraft ut av den stadig blåsende vinden. Det sies at Californias vindturbiner samlet kan produsere nok kraft til å dekke behovet til alle husstandene i San Francisco og Washington, D.C.

Danmark, som er omgitt av hav, har også naturlige forutsetninger for å kunne utnytte vindenergi, og danskene har allerede satt opp rundt 3600 vindturbiner. Nederland hadde i 1991 bare omkring 300 vindturbiner, men de provinsene som har mest vind, er blitt enige om å øke tallet til 3000. Energiplanleggere i Storbritannia håper også å kunne utnytte vinden i lignende utstrekning der i landet.

Det å utnytte vindens kraft er ingen ny idé. Bare tenk på alle de skipene som drevet av vinden har seilt rundt på verdenshavene, i en tid da det ikke fantes maskiner. I mange hundre år er vindmøller blitt brukt til å pumpe vann, male korn og krydder og sage tømmer. I Nederland har man tatt vare på omkring 900 av disse idylliske kulturminnesmerkene. Mange av dem pumper trofast vann fremdeles og er til å stole på også under strømbrudd.

Det var for 100 år siden at den danske professoren Poul de la Cour var den første til å eksperimentere med å utnytte vindkraft til å produsere elektrisitet. Han utviklet i liten målestokk en forløper for våre dagers vindturbiner. Men i det 20. århundre fant man ut at fossilt brennstoff var mye billigere å utnytte og produserte mer kraft. Til å begynne med virket det som om denne energikilden var billig og fantes i rikelige mengder, og den stilte dermed lett vindkraften i skyggen. Det var ikke før etter oljekrisen i 1973 at vindkraften igjen ble tatt alvorlig.

Fordeler for miljøet

Oljekrisen fikk forskerne til å tenke over hva som ville skje når det ble slutt på det fossile brennstoffet. Alternative energikilder, deriblant vindkraft, ble mer interessante. Vinden vil jo aldri ta slutt. Den fornyer i virkeligheten seg selv hele tiden, omtrent slik det beskrives i Bibelen: «Stadig snur og skifter den og tar fatt på samme rundgang igjen.» (Forkynneren 1: 6) Vindkraft farer også mye mer varsomt fram mot miljøet enn fossilt brennstoff, som bidrar til den urovekkende sure nedbøren og kan øke drivhuseffekten. Vindenergi forårsaker ikke noen som helst slags kjemiske utslipp.

Og selv om vinden ikke utgjør en så konsentrert form for energi som gass, kull og olje, byr den på overraskende fordeler. Tenk for eksempel på en vindturbin som langsomt roterer i en lett bris på fem sekundmeter. Plutselig øker vinden på og når opp i den dobbelte hastigheten, ti sekundmeter. Hvor mye mer kraft trekker turbinen nå ut av vinden? Dobbelt så mye? Nei. Bladet New Scientist sier: «Variasjonen i vindenergi følger kubikktallet av vindhastigheten.» Når vindhastigheten blir dobbelt så stor, produserer derfor turbinen åtte ganger så mye kraft. Selv en liten økning i vindhastigheten fører altså til en kraftig økning i den energien man kan hente ut av en vindturbin. For å dra full nytte av denne naturloven plasserer man gjerne vindturbinene oppe på åsrygger, hvor vindene akselererer idet de farer forbi.

Et annet tiltalende trekk ved vindkraft er at denne energiformen kan utnyttes ved hjelp av et forholdsvis desentralisert system. En vindmølle kan bringe energikilden nær brukeren. Maskinene er raske å montere og lette å flytte. Vinden skal ikke graves fram, fraktes eller kjøpes. Det betyr at kraften lett lar seg distribuere, særlig sammenlignet med råolje, som må fraktes med store tankskip. Ulykker i forbindelse med slik frakt har gjentatte ganger ført til enorme miljøkatastrofer — for eksempel oljeutslippet utenfor kysten av Alaska i 1989. Det følger ingen slike ulemper med vindturbiner.

Noen skyggesider

Dette betyr ikke at vindkraft er et universalmiddel som kan råde bot på alle energiproblemer. Én stor utfordring ligger i det at vinden er så uforutsigelig. Den kan når som helst forandre retning. Forskerne har lenge forsøkt å finne løsninger på det problemet. Ett forslag ble lansert i 1920-årene, da den franske ingeniøren Georges Darrieus konstruerte en vindturbin med vertikal aksel. Den minner mye om en enorm hjulvisp og fungerer uavhengig av vindretningen. Forskjellige typer av denne maskinen med det rare utseendet er i drift i dag. Vinden kan imidlertid også stanse helt opp på et hvilket som helst tidspunkt. Og ved den motsatte ytterlighet kan plutselige stormvinder ødelegge rotorbladene og turbinen.

Overraskende nok har noen av de vanligste innvendingene mot vindkraft med miljøet å gjøre. Én grunn er at dagens høyteknologiske vindturbiner har nokså lite til felles med de maleriske og sjarmerende vindmøllene fra tidligere tider. Store vindturbiner kan være opptil 100 meter høye og de mellomstore 40 meter. Få ville beskrive dem som vakre. Riktignok kan høyspentledninger og radiotårn være like høye, men de snurrende bladene på en vindturbin tiltrekker seg en god del mer oppmerksomhet.

Så har vi støyproblemet. Noen protesterer iherdig mot å få vindturbiner i nabolaget på grunn av den støyen de lager. Ifølge en undersøkelse som ble foretatt i Cornwall i England, lager en mellomstor turbin omtrent like mye støy som en bil som kjører i 60 kilometer i timen og passerer på sju meters hold. Men dette støynivået faller dramatisk når avstanden øker. En person som befinner seg 300 meter unna, hører ikke mer støy enn han ville høre i et bibliotek. Dessuten vil den vinden som driver turbinen rundt, til en viss grad kamuflere støyen. Likevel må det innrømmes at når det finnes hundrevis av vindturbiner i samme område — eller tusenvis, slik tilfellet er ved Altamontpasset i California — kan støyen utgjøre et betydelig problem.

Et annet problem har med fuglelivet å gjøre. En nederlandsk forening til fuglenes beskyttelse advarte nylig mot å anlegge vindkraftverk på steder hvor fuglene leter etter mat og bygger reir. Når det er mørkt eller tåkete kan fuglene nemlig fly inn i rotorbladene. Ifølge et overslag som gjaldt et nederlandsk vindkraftverk med 260 turbiner, kunne opptil 100 000 fugler i året bli drept på denne måten. Men andre undersøkelser tyder på at vindturbiner har liten innvirkning på fuglelivet.

En forsikringspolise?

Trass i disse hindringene er det helt klart at bruken av vindkraft i vesentlig grad kan bidra til å redusere verdens forbruk av fossilt brennstoff. I boken Wind Energy Systems beskriver professor Gary L. Johnson ved Kansas statsuniversitet hvordan vindkraft kan kombineres med mer konvensjonell energiproduksjon. Med et slikt opplegg sier han at «vindgeneratorer kan betraktes som en slags forsikringspolise mot alvorlige problemer i energiforsyningen».

Om ikke lenge kan menneskene ha et sårt tiltrengt behov for en slik forsikringspolise. Nyhetsmediene kommer ofte inn på menneskenes umettelige energibehov. Ved å grave etter kull og bore etter olje og gass satser de på ikke fornybare ressurser som en gang vil ta slutt, og i tillegg forurenser de noen steder sine egne omgivelser når de bruker dem. Men vinden fortsetter å blåse — den utgjør en energikilde som er ren, som aldri vil ta slutt, og som i alt vesentlig fremdeles blir ignorert.

[Bilde på side 23]

Tusenvis av vindturbiner produserer elektrisk kraft i mange land

[Bilde på side 24]

I Nederland har man tatt vare på hundrevis av disse idylliske kulturminnesmerkene