Bruker du mer enn du tjener?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada

Sy deg ikke større jakke enn du har stoff til.» — Et gammelt engelsk ordtak

«UTEN et budsjett er livet en tragedie,» sier Mike.

«Uten økonomisk planlegging kan enhver person og ethvert firma snart oppdage at de er i en tilstand av kaos,» forklarer Claude.

’Men jeg liker ikke tanken på å være bundet av et budsjett,’ sier du kanskje. ’Jeg liker ikke engang ordet «budsjett»!’ Da kan du jo kalle det økonomisk planlegging, slik Claude gjør. Eller kall det pengeforvaltning, slik andre gjør. Uansett hva du kaller det, kan du, hvis du er som folk flest, bare bruke det du har. Du må «sette tæring etter næring». «Sy deg ikke større jakke enn du har stoff til.» Du trenger et budsjett.

Det blir stadig flere personlige konkurser. Stigende priser, inflasjon, høye rentesatser og andre faktorer gjør det vanskelig å få pengene til å strekke til. I utviklingslandene kan naturligvis et ukes- eller et månedsbudsjett virke som en drøm. For millioner av mennesker består utfordringen i å overleve en dag av gangen.

Uansett hvilken situasjon du er i, er det nødvendig å ha en viss styring av de disponible midler. Da kan de bli riktig fordelt mellom utgifter til mat, klær, bolig, oppvarming, legebehandling, transport, utdannelse og underholdning. Dette viser verdien av å ha et budsjett.

’Men hvorfor skulle jeg trenge et budsjett nå, når jeg har greid meg uten før?’ spør du kanskje. For å si det enkelt: Det er fordi pengene får stadig mindre kjøpekraft. Og hva kommer så det av?

Verdens økonomiske situasjon varsler ikke noe godt for oss vanlige borgere. Finansielle rystelser truer mange lands økonomi i Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og øst-Europa fordi de har en utenlandsgjeld på flere billioner kroner.

Verdensgjelden har en bremsende virkning på den økonomiske vekst, ikke bare i de land som låner, men også i de land som har lånt ut penger. Ettersom praktisk talt hele verdens pengebeholdning er dypt nedsunket i gjeld, får vår lokale valuta stadig mindre kjøpekraft. Uansett hvor vi bor, lyder advarselen: ’Vi må venne oss til å leve i samsvar med inntekten vår, ikke i samsvar med drømmene våre.’ Et personlig budsjett kan hjelpe deg til å gjøre dette.

Mike og Claude, to kanadiske investeringsrådgivere, har i en årrekke vist seg å være dyktige økonomer. De anbefaler sterkt at folk bør ha full oversikt over hva pengene deres går til.

Hvordan du kan sette opp et budsjett

’Får jeg mer penger hvis jeg setter opp et budsjett?’ vil du vite. Claude svarer: «Nei, men et budsjett vil hjelpe deg til å oppdage hvor pengene har forsvunnet mellom fingrene dine. Det vil hjelpe deg til å få kontroll over det du er nødt til å bruke, og utnytte pengene best mulig.»

’Men hvis jeg hadde bare litt høyere inntekt, kunne jeg greie meg fint og ville ikke trenge noe budsjett,’ hevder noen. Men det er bare ønsketenkning. «Verdens største konserner, som har en inntekt på mange millioner kroner, er nødt til å budsjettere,» sier Mike. En gallupundersøkelse har dessuten vist at representanter for alle inntektsgrupper mener det samme: De trenger bare litt til for å få endene til å møtes! Hvorfor er det slik? Fordi de fleste bruker mer enn de har.

Se det på denne måten: Ville du legge ut på en lang biltur uten å planlegge? Ville du begynne å lage et klesplagg hvis du ikke visste om du hadde nok stoff til å gjøre det ferdig? For å kunne gjennomføre det en har begynt på, er det nødvendig å planlegge. Som Jesus Kristus sa for lenge siden: «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?» — Lukas 14: 28.

Sett deg ned og lag en beregning

Å sette seg ned og stille opp et budsjett behøver ikke å være kjedelig. Se det som noe positivt, slik Mike gjør: «En forbruksplan.» Claude kaller budsjettet en «kontantstrømprosjektering». Budsjettet er din plan for fordelingen av inntekten. Ved hjelp av budsjettet finner du ut 1) hva dine surt ervervede midler går til, 2) hva de ikke behøver å gå til, og 3) hva en del av dem kanskje burde gå til. Du vil oppdage at en slik fornuftig styring av pengene egentlig ikke kveler din livsglede. Snarere tvert imot. Som Mike uttrykker det: «En familie som er uten økonomiske bekymringer, kan være lykkelig og tilfreds.» Betrakt deg derfor ikke som en gnier — se deg som en bestyrer av familiens midler!

Hvor skal du begynne, når du har satt deg til rette? Først kan du regne ut familiens gjennomsnittlige inntekt i måneden. (De fleste har kommet til at det er lettest å arbeide med et månedsbudsjett.) For å gjøre dette må du legge sammen inntektene til alle lønnsmottagerne i familien — lønninger, renteinntekter og andre inntekter. Trekk fra skatt og andre fradrag. Hvis dere har noen ukentlige inntekter, multipliserer du dem med fire og en tredjedel. Da får du et tilnærmet riktig tall for en måned. Så kan du summere disse tallene. Det er denne summen du kan bruke hver måned — og ikke noe mer!

Deretter kan du legge sammen alle dine faste utgifter: husleie, strøm- og fyringsutgifter, telefonutgifter og så videre. Ettersom mange av disse regningene kommer hver måned, er det en fordel å regne ut din inntekt pr. måned. Husk å ta med utgifter til mat, drikke, aviser og andre ting som du gjerne betaler kontant hver uke. Har du summert alt sammen? Hva med gjennomsnittlige utgifter til klær? reiser og ferie? underholdning? reparasjoner og vedlikehold i hjemmet? rensing av klær? Dette er utgiftsposter som ofte blir oversett.

Noen regninger må betales en gang i året, for eksempel skatter og avgifter til det offentlige, blant annet årsavgift på bilen, og forsikring. Divider med 12 for å finne ut hva det beløper seg til i måneden. Hvilke totalutgifter har du i måneden når du er kommet så langt?

Hvordan budsjettet vil være til nytte

Nå kan du sammenligne dine samlede inntekter i måneden med dine samlede utgifter. Hva ser du da? Hvis du har inntekter nok til å dekke regningene, er det fint. Men forlat ikke budsjettet når du har kommet så langt! Det er lurt ikke bare å sette til side de midler som er nødvendig for å dekke de månedlige kostnadene, men også å spare med tanke på uforutsette utgifter som vil dukke opp i løpet av året. Enkelte ting vil bli utslitt eller gå i stykker. Du må være så fornuftig at du tar det med i beregningen.

’Det er greit, men hva om min inntekt ikke dekker mine utgifter?’ spør du. Husk at han som ville bygge et tårn, regnet ut hva det ville koste, for ’å se om han hadde penger nok til å fullføre det’. Et budsjett er derfor en nyttig hjelp når du skal finne ut hva du har råd til å fullføre. Lær å være tilfreds med de nødvendige ting. Bibelen hjelper oss til å resonnere på denne måten når den sier: «Vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» (1. Timoteus 6: 7, 8) En kan riktignok ikke kutte ut slike ting som mat og klær, men sannsynligvis kan en skjære ned på utgiftene til underholdning, sport og unødvendige luksusartikler.

Men se litt nærmere på andre utgifter. Hvor mange penger bruker du på alkoholholdige drikker? Som boken Canadian Book of Money påpeker, «kan det koste deg 500 dollar [omkring 3000 kroner] i året å ta en cocktail hver kveld». Andre lar lønningen gå opp i røk. En vanerøker kan bruke flere tusen kroner i året på sigaretter. Noen har lagt seg til den vane å spise på restaurant en gang i uken, men for mange familier kan det gjøre et alvorlig innhogg i ukelønnen. Det går an å kjøpe de samme råvarene til en mye lavere pris og spise måltidet hjemme. I tillegg vil du spare utgifter til bensin, drikkepenger og parkering. Kunne du ha bruk for 15 000 kroner ekstra i året eller mer? Noen kan spare inn så mye på bare disse områdene. Men det er klart at det også er andre måter å skjære ned på utgiftene på. Noen er nevnt i oversikten på neste side.

Hva gjør du nå med de tallene du har samlet inn? Det finnes flere nyttige metoder du kan bruke når du skal styre bruken av pengene. Den du velger å bruke, vil avhenge av dine personlige omstendigheter og det du synes er praktisk.

Noen praktiske metoder

Konvoluttmetoden: Hvis du bruker dette enkle systemet, merker du konvolutter med hvert kostnadsområde: «Husleie», «Mat», «Bensin», «Fyring» og så videre. Du bruker kontanter og legger det beløp som er nødvendig for å dekke utgiftene, i den riktige konvolutten. Hvis du får lønning hver uke, mens noen utgifter betales hver måned eller hvert år, legger du inn de nødvendige kontanter helt til den siste uken, slik at du har det du trenger når du må betale regningen. I juli setter du altså noen midler til side med tanke på fyringsutgiftene til vinteren. Dette fjerner virkelig mange av bekymringene for å betale regninger. Og husk dette: Motstå fristelsen til å «låne» fra en konvolutt!

Sjekkmetoden: Dette er egentlig den samme metoden som konvoluttmetoden, bortsett fra at du setter familiens inntekter i banken, slik at banken blir dine «konvolutter». Så skriver du ut sjekkene når regningene skal betales, istedenfor å ta pengene ut av konvoluttene. Sjekksystemet har disse ekstra fordelene: a) Du kan få renter av pengene mens de er i banken, og dermed kan du delvis kompensere det du taper på grunn av inflasjon. b) Det er tryggere enn å oppbevare store beløp i kontanter hjemme. c) Dessuten er fristelsen mindre til å «låne» til annet bruk enn det som er meningen.

Hvorfor ikke gjøre budsjettering til et familieprosjekt? Når dere setter dere ned for å regne ut kostnadene, vil barna ha utbytte av å lære mer om verdien av penger og hvor mye som brukes på dem. Det vil hjelpe dem til å bli påpasselige med å skru av lyset, til å stelle pent med klærne sine og til ikke å kaste mat — og dette er ting det er ganske viktig å være oppmerksom på i de fleste hjem.

Framfor alt bør du ikke bli motløs hvis ikke ditt første budsjett kan brukes, eller hvis det snart blir foreldet. Et budsjett må i likhet med alle slags planer oppdateres og korrigeres etter hvert som omstendighetene forandrer seg. Gjør de nødvendige korrigeringer. Når du får litt erfaring, vil det gå bedre. Du vil kanskje ha nytte av å se på oversikten på neste side.

Til slutt får vi si som det står i boken Money Management: «Å få endene til å møtes betyr ikke å tjene mer eller bruke mindre; det er bare et spørsmål om å få inntektene og utgiftene til å passe på forhånd, slik at livet kan bli mer behagelig.» Ja, man må ’ikke sy seg større jakke enn man har stoff til’; det gjelder å «sette tæring etter næring».

[Ramme på side 27]

KAN DU SKJÆRE NED PÅ UTGIFTENE?

Det kan være at noen av de følgende forslagene ikke lar seg gjennomføre der du bor. Vi er imidlertid sikre på at mange av dem er aktuelle. Vi foreslår at leserne undersøker hvordan de kan skjære ned på kostnadene ved å bruke det som er aktuelt i denne oversikten, og ved å anvende de samme prinsippene på områder som ikke er nevnt her.

Hjemmet

Badet:

▫ Tar du dusj istedenfor karbad?

▫ Begrenser du tiden i dusjen?

Møbler: Istedenfor nye møbler —

▫ Undersøker du hvor mye det koster å trekke om og pusse opp?

INNKJØP

Klær og sko:

▫ Venter du til det er utsalg?

▫ Kan du selv reparere, gjøre forandringer, skifte fôr og glidelåser?

▫ Går du på loppemarkeder og brukthandler for å se etter husholdningsartikler eller leker?

▫ Hva med lokale auksjoner som selger ting til hjemmet?

Kolonialvarer og diverse:

▫ Kjøper du ferske matvarer når det er sesong, og driver du med hermetisering og nedfrysing?

▫ Kunne du utnytte tilbud og lage flere måltider med bare én rett?

▫ Gjør du større innkjøp for å få kvantumsrabatt?

▫ Sammenligner du prisene fra butikk til butikk?

▫ Lønner det seg å bake brød og kaker selv?

▫ Kunne du dyrke frukt og grønnsaker selv (i egen hage, leid hage, kolonihage eller andre steder)?

▫ Tøyler du tendensen til å spise for mye eller kjøpe luksusmatvarer?

TRANSPORT

▫ Er offentlig transport billigere enn bensin, reparasjoner, avgifter og forsikringsavgifter for en bil?

▫ Er det billigere å beholde den bilen du nå har, og holde den i god stand enn å kjøpe ny bil?

▫ Når du skal gjøre ærender, besøke syke, hente barna og så videre, legger du planer slik at du kan slå to fluer i ett smekk?

▫ Kjøper du olje, frostvæske og vindusspylervæske i prisgunstige kvanta og etterfyller selv?

▫ Sørger du for å ha riktig lufttrykk i dekkene, slik at du sparer bensin?

▫ Unngår du å la motoren gå på tomgang og å starte og stoppe hyppig? Hva med unødvendig bykjøring?

▫ Går du når det er mulig, eller sykler du når du har et ærend i nabolaget?

▫ Begrenser du den tiden du bruker til å varme opp bilen om vinteren?

▫ Gjør du bruk av banktjenester som består i at banken regelmessig betaler regninger fra din konto, noe som sparer deg for unødvendige turer og porto?

INSTALLASJONER

Klimaanlegg:

▫ Trengs det egentlig der du bor?

▫ Er det mer økonomisk med vifte i taket?

▫ Brukes anlegget bare når det er behov for det?

▫ Forårsaker det sløsing ved å gjøre temperaturen kaldere om sommeren enn om vinteren?

Oppvaskmaskin/vaskemaskin:

▫ Unnlater du å overbelaste maskinen?

▫ Henger du ut klær til tørk istedenfor å bruke tørkeskap?

▫ Er du nøye med doseringen av vaskepulveret?

Fyringsanlegget:

▫ Holder du lav temperatur?

▫ Skrur du ned termostaten om natten?

▫ Trekk for gardiner på husets skyggesider om vinteren; trekk fra gardinene på solsiden. (Omvendt om sommeren)

Lys:

▫ Slår du av lyset når det ikke trengs?

▫ Kan du bruke svakere lyspærer? Færre lyspærer?

Ovnen:

▫ Lager du en kostplan, slik at du kan lage flere måltider samtidig og utnytte ovnen best mulig?

▫ Tar du godt vare på rester, slik at de kan brukes på nytt som et måltid eller som deler av et annet måltid?

Telefon:

▫ Brukes den bare til nødvendige samtaler, og begrenses samtaletiden?

▫ Tar du nødvendige rikstelefoner når det er lav takst?

TV:

▫ Skrur du av når ingen ser på?

▫ Ser dere bare på utvalgte programmer?

Andre innretninger:

▫ Står radioer og vifter på unødig?

▫ Kan du selv gjøre de fleste reparasjoner i hjemmet?

▫ Står varmtvannsberederen på laveste sikre temperatur? Blir den skrudd av manuelt eller ved hjelp av et tidsur?

OG SIST, MEN IKKE MINST

▫ Vurderer du omhyggelig om du skal gjøre nye innkjøp eller «kupp» når du egentlig ikke har et behov?

[Bilde på side 23]

«Sy deg ikke større jakke enn du har stoff til.» Jakkens størrelse og fasong bestemmes altså av den mengde stoff en har til rådighet. Hold deg derfor innenfor de rammer som dine midler fastsetter