Hvordan du kan unngå å stifte gjeld

I DISSE omskiftelige tider kan det by på litt av en utfordring å holde styr på familiens økonomi. Hvordan kan du mestre utfordringen på en vellykket måte?

Løsningen er ikke nødvendigvis høyere lønn. Økonomieksperter sier at løsningen er knyttet til det å ha innsikt i hvor pengene kommer fra, og hvor det blir av dem, og det å ha vilje til å treffe informerte avgjørelser. Dette forutsetter at du lager et budsjett.

Å overvinne motviljen mot et budsjett

Budsjetter «maner fram alle slags forestillinger om noe som er trist og kjedelig,» sier økonomirådgiveren Grace Weinstein. Derfor er det mange som ikke har lyst til å sette opp et budsjett. Noen forbinder også behovet for et budsjett med lav inntekt og mangel på utdannelse. Men selv profesjonelle folk med høye inntekter har pengeproblemer. En finansrådgiver forteller: «En av de første klientene mine tjente 187 000 dollar (1,2 millioner kroner) i året . . . Kredittkortgjelden deres alene var på nesten 95 000 dollar (600 000 kroner).»

Michael, som ble nevnt tidligere, nølte med å søke økonomisk veiledning av en annen grunn. Han innrømmer: «Jeg var redd for at andre skulle betrakte meg som naiv og dum.» Men denne frykten er ugrunnet. Å forvalte penger krever helt andre kunnskaper enn å tjene penger, og de fleste har aldri fått noen opplæring i å forvalte sine midler. En sosialarbeider påpeker: «Når vi går ut av high school, vet vi mer om en likebent trekant enn om hvordan vi kan spare penger.»

Heldigvis er det forholdsvis enkelt å lære å sette opp et budsjett. Det dreier seg om å lage en liste over inntekter og en liste over utgifter — og så passe på at utgiftene er lavere enn inntektene. Faktisk kan det være ganske morsomt å lage et budsjett, og å leve etter det kan øke trivselen.

Hvordan du begynner

La oss starte ved å lage en liste over inntektene. For de fleste av oss skulle det være nokså lett, ettersom det vanligvis bare er snakk om et fåtall poster — lønn, renter fra en sparekonto, og så videre.

Men ikke ta med inntekter som er usikre, for eksempel lønn for overtidsarbeid, bonuser eller gaver. Økonomikonsulenter peker på at det å planlegge med tanke på usikre inntekter kan føre til at man setter seg i gjeld. Hvis det virkelig blir noe av slike ekstrainntekter, kan du velge hva du vil bruke pengene til. Kanskje du har lyst til å spandere noe ekstra på deg selv og familien, hjelpe noen som trenger det, eller gi et bidrag til en god sak.

På den annen side kan det være litt verre å lage en liste over utgiftene. Robert og Rhonda, som ble nevnt i de forrige artiklene, kunne ikke forstå hvor det ble av de pengene som de jobbet så hardt for å tjene. Robert forklarer hvordan de løste problemet: «I én måned gikk vi begge rundt med et stykke papir på oss og noterte hvert eneste øre vi brukte. Vi noterte til og med det vi betalte for en kopp kaffe. På slutten av dagen førte vi så beløpene inn i den budsjettboken jeg hadde kjøpt.»

Hvis du samvittighetsfullt skriver opp alt du kjøper, kan du lettere oppdage hvor det blir av penger som virker som om de bare «forsvinner». Men hvis du kjenner dine egne kjøpevaner godt, velger du kanskje å hoppe over en detaljert spesifisering av de daglige innkjøpene og går heller rett over til å lage en liste over de månedlige utgiftene.

Å lage en liste over de månedlige utgiftene

Kanskje du har lyst til å lage en slik tabell som er vist ovenfor. I kolonnen «Faktiske utgifter» fører du opp de beløpene du for tiden bruker på de forskjellige postene. Begrens antall hovedkategorier og bruk slike overskrifter som «mat», «bolig» og «klær». Men ikke utelat betydningsfulle underkategorier. I Roberts og Rhondas tilfelle gikk en stor del av pengene med til å spise ute, så for dem viste det seg å være nyttig å skille «spise ute» fra «dagligvarer». Hvis du liker å invitere gjester, kan utgiftene i forbindelse med det også være en underkategori av «mat». Tanken er at tabellen skal gjenspeile dine vaner og det du personlig foretrekker.

Når du setter opp tabellen, må du ikke glemme kvartalsvise, halvårlige, årlige og andre periodiske utgifter, for eksempel forsikringspremier og skatt. For å få disse utgiftene til å passe inn i månedstabellen må du selvfølgelig dele beløpet på det riktige antall måneder.

En viktig post i en liste over utgifter er «sparing». Det kan nok være at mange ikke tenker på sparing som en utgift, men det er lurt å sette av en viss sum av de månedlige inntektene til krisesituasjoner eller spesielle formål. Grace Weinstein understreker verdien av å ta med sparing på listen over utgifter. Hun sier: «Hvis du ikke greier å spare minst fem prosent av nettoinntekten (og det er et absolutt minimum), må du ta i bruk hardere metoder. La være å kjøpe på kreditt, legg om livsstilen og nøy deg med det du virkelig har behov for.» Ja, legg vekt på å ta med sparing som en post i månedsbudsjettet.

For at du skal ha noe i reserve hvis du blir gående arbeidsløs en tid, kan det være lurt å opprette et lett tilgjengelig sparefond som tilsvarer seks måneders lønn. En økonomirådgiver sier: «Hvis du får et lønnspålegg, bør du spare halvparten av det.» Føler du at det er umulig for deg å spare?

Tenk på Laxmi Bai, som i likhet med mange andre som bor på landsbygda i India, er svært fattig. Hun begynte å legge en håndfull ris til side av den daglige porsjonen med ris som hun laget i stand til familien. Med jevne mellomrom solgte hun denne risen og satte pengene i banken. Det gjorde at hun med tiden kunne oppta et banklån som hjalp sønnen hennes til å etablere et sykkelreparasjonsverksted. En slik form for beskjeden sparing har ført til store forandringer i manges liv, melder bladet India Today. Det har gjort det mulig for noen å bli økonomisk uavhengige.

Å få et budsjett til å balansere krever likevel mer enn bare å sette opp en liste over inntekter og utgifter. Det er også nødvendig å holde utgiftene på et lavere nivå enn inntektene, noe som kan bety at du må skjære ned på forbruket.

Er det helt nødvendig?

Legg merke til overskriften «Helt nødvendig?» i tabellen på side 9. Det er viktig å ta denne kolonnen i betraktning, særlig hvis du oppdager at totalsummen i kolonnen «Anslått beløp» er større enn inntektene. Men det kan være vanskelig å finne ut om en post er helt nødvendig, og hvor mye penger du skal sette av til den. Slik er det spesielt nå i disse omskiftelige tidene da vi stadig blir bombardert med reklame som framstiller nye produkter som noe vi absolutt trenger. Det er nyttig å dele utgiftspostene inn i absolutte behov, mulige behov og ønskverdige goder.

Se over hver utgiftspost på listen, og etter å ha tenkt deg grundig om kan du fylle ut kolonnen med overskriften «Helt nødvendig?» Skriv en «J» hvis posten avgjort er nødvendig, «?» hvis den utgjør et mulig behov, og «Ø» hvis den gjelder et ønskverdig gode. Husk at totalsummen i kolonnen «Anslått beløp» ikke kan være større enn de månedlige inntektene.

Hvis du er nødt til å skjære ned på forbruket, bør du naturlig nok begynne med de postene som er merket «?» og «Ø». Men det er ikke sikkert at det er nødvendig å stryke dem helt. Tanken er at du skal undersøke dem for å se om de er verd det de koster deg, og så redusere dem i overensstemmelse med det du kommer fram til. Robert og Rhonda så av listen sin at de brukte 500 dollar (3200 kroner) i måneden på å spise ute. Det var en vane de hadde lagt seg til fordi ingen av dem kunne lage mat. Men Rhonda tok skritt for å lære seg det og sier: «Nå synes jeg det er morsomt å lage mat, og vi spiser oftere hjemme.» Robert tilføyer: «Vi spiser ute bare ved spesielle anledninger eller når det er nødvendig.»

Hvis forholdene forandrer seg, kan det være at du må foreta en total omvurdering av hva som er helt nødvendig. Som det ble nevnt i den første artikkelen, opplevde Anthony at inntektene sank dramatisk. De gikk ned fra 48 000 dollar i året til mindre enn 20 000 dollar og holdt seg på det nivået i to år. Hvis noe slikt skulle hende deg, blir du kanskje nødt til å sette opp et krisebudsjett, der du skjærer forbruket ned til et minimum.

Det var nettopp det Anthony gjorde. Ved å redusere kraftig på utgiftene til mat, klær, transport og ferie klarte han med nød og neppe å beholde huset.a Han sier: «Som familie måtte vi finne ut hva som var våre virkelige behov, og den erfaringen har vært nyttig for oss. Nå vet vi hvordan vi kan være fornøyd med mindre.»

Reduser gjelden

Stor gjeld kan kullkaste forsøket på å leve innenfor rammen av de midlene en har. Det kan være fordelaktig å oppta langsiktige lån for å kjøpe en bolig som vil øke i verdi, men å pådra seg kredittkortgjeld for å finansiere det daglige forbruket kan vise seg å bli katastrofalt. Så «ikke betal en øre i kredittomkostninger,» sier bladet Newsweek.

Økonomieksperter sier at du bør gå inn for å nedbetale kredittkortgjelden, selv om det skulle bety at du må gjøre innhogg i sparepengene. Det er rett og slett ingen fornuft i å betale høye renter på et lån hvis man har sparepenger som bare gir lave renteinntekter. Fordi Michael og Reena forstod dette, nedbetalte de kredittkortgjelden ved å innløse spareobligasjonene sine, og de bestemte seg for at de aldri mer skulle sette seg i en lignende situasjon.

Robert og Rhonda, som ikke hadde slike midler, satte opp et krisebudsjett. Robert sier: «På en tavle laget jeg et søylediagram som viste hvordan gjelden ville minke måned for måned, og så hengte jeg opp tavlen på soverommet, der vi kunne se den hver morgen. Dette ble en daglig spore til videre innsats.» Så glade de var da de etter et år hadde nedbetalt hele kredittkortgjelden på 6000 dollar!

I noen land er selv et pantelån blitt en dårligere investering enn det en gang var. Hvis du kjøper et hus, kan du bli nødt til å betale en høy sum i form av renter. Hva kan du gjøre for å redusere kostnadene i forbindelse med et pantelån? «Du kan enten betale et større første avdrag enn det banken krever, eller kjøpe et billigere hus,» anbefaler Newsweek. «Hvis du allerede har kjøpt et hus, bør du motstå fristelsen til å flytte til et som er dyrere.»

Du kan vesentlig redusere kostnadene i forbindelse med et billån hvis du betaler mest mulig av kjøpesummen kontant. Men det betyr at du må spare på forhånd ved å sette av en post med tanke på det i familiens budsjett. Og hva med å kjøpe en godt vedlikeholdt bruktbil?b Den lavere prisen fører til mindre lånekostnader. Kanskje du til og med kan kjøpe en slik bil uten å sette deg i gjeld.

Kommer du til å lykkes?

Om det skal lykkes deg å få et budsjett til å fungere, avhenger for en stor del av hvor realistisk det er. «Systemet virker ikke hvis det beløpet som er satt av til husholdningen, er så lite at det ikke er mulig å klare seg måneden igjennom på det,» sier et ektepar som har greid å følge et budsjett.

Noe annet som er svært viktig for å få et budsjett til å fungere, er at familiemedlemmene kommuniserer godt med hverandre. De som blir berørt av budsjettet, bør få anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter og følelser uten å bli gjort narr av. Hvis familiemedlemmene er klar over hverandres behov og ønsker og innser hvilken økonomisk situasjon familien egentlig er i, samarbeider de sannsynligvis bedre og har større sjanse for å få budsjettet til å fungere.

Nå i disse kritiske tidene da verdens scene stadig skifter, øker presset på familiens økonomi. (2. Timoteus 3: 1; 1. Korinter 7: 31) Vi er nødt til å legge «praktisk visdom» for dagen for å kunne mestre det moderne livs utfordringer. (Ordspråkene 2: 7) Å følge et budsjett kan være nettopp det tiltaket som hjelper deg til å gjøre det.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 11]

Undersøk hver post for å se om den er verd det den koster deg

[Uthevet tekst på side 12]

Vær oppmerksom på renteutgiftene ved bruk av kredittkort!

[Oversikt på side 9]

MÅNEDLIGE UTGIFTER OG VURDERING AV BEHOVET

Mat:

Dagligvarer

Spise ute

Gjester

Bolig:

Renter og avdrag på boliglån/husleie

Avgifter

Klær

Reiseutgifter

Gaver

•

•

•

Sparing

Skatt

Forsikring

Diverse

TOTALSUM (sammenlign med inntekter)

MÅNEDLIGE INNTEKTER

Lønn

Eventuelle leieinntekter

Renter av sparepenger

TOTALSUM (sammenlign med utgifter)

[Bilde på side 10]

Det er nødvendig med god kommunikasjon i familien for å få et budsjett til å fungere