De unge spør . . .

Hvordan kan jeg være lykkelig når jeg bor sammen med bare den ene av foreldrene mine?

«Barn som bor sammen med begge foreldrene, kan ha sitt eget rom og kjøpe nye klær, men jeg må dele rom med andre; jeg får nesten aldri de klærne jeg liker. Mamma sier at hun ikke har råd til å kjøpe dem. På grunn av alt det arbeid jeg må gjøre i huset mens hun er på arbeid, føler jeg meg som en hushjelp — som om jeg blir snytt for noe av min barndom.» — Shalonda, 13 år gammel.

Å BO sammen med begge foreldrene er det ideelle. To kjærlige foreldre kan vanligvis gi mer veiledning, beskyttelse og støtte enn det bare en av dem kan. «To er bedre enn én,» sier Bibelen, «for sammen kan de arbeide mer effektivt.» — Forkynneren 4: 9, Today’s English Version.

Til tross for at antall hjem med aleneforeldre øker raskt, er det likevel slik at mange unge føler seg skamfulle over å leve i slike familier. De føler kanskje at de ikke er i stand til å tåle den påkjenning og løse de problemer som et slikt liv utsetter dem for. Sett at forhold du ikke har kontroll over, berøver deg den kjærlighet og omsorg som den ene av foreldrene dine kan gi. Betyr det at du da må leve et ulykkelig liv? Neppe.

Det har mye å si hvordan du betrakter situasjonen. Ordspråkene 15: 15 sier: «For den arme er dagene onde, men den som er gladlynt, har stadig fest.» Dr. Helen Mendes sier i samsvar med dette prinsippet: «Familier med aleneforeldre må betrakte seg selv som arbeidslag og godta seg selv som inntakte familier», ikke som oppløste hjem. Hun tilføyer: «Slike familier har en helt annen holdning og et helt annet syn på livet når de begynner å betrakte seg selv som aksepterte enheter i samfunnet.» Men er det realistisk å ha et slikt positivt syn?

Kvalitet, ikke kvantitet

Forskere som arbeider for bladet Family Relations, gir oss følgende påminnelse: «Det at begge foreldrene bor i et hjem, er ingen garanti for at det blir sørget for kjærlighet, rett oppfostring og forstandig veiledning.» De sier også: «En av foreldrene som i fysisk forstand er i hjemmet, kan i psykologisk forstand [mentalt sett] være borte mye av tiden.» Din lykke er således ikke avhengig av hvor mange av foreldrene dine du bor sammen med, men av hva slags foreldre du har i hjemmet, enten det er bare én av dem eller begge, og av deres interesse og omtanke for ditt ve og vel. Som psykologen Richard A. Gardner sa: «Dårlige foreldre, enten det er den ene eller begge, gjør at barn blir ulykkelige; og gode foreldre, enten det er den ene eller begge, bidrar til at barn vokser opp som sunnere og lykkeligere mennesker.» Og aleneforeldre gjør seg ofte beundringsverdige anstrengelser for å gi sine barn den nødvendige oppmerksomhet.

Sytten år gamle Melanie sier: «Det har ikke vært lett etter at far forlot oss. Det har virkelig vært hardt for mor, for hun arbeider nå, men vi kommer oss på våre kristne møter og har regelmessige bibelstudier, noe vi sjelden hadde anledning til da far bodde sammen med oss.» Hun tilføyer: «Vi gjør flere ting som en familie, og vi er meget nær knyttet til hverandre. Jeg savner selvfølgelig far, men jeg er meget lykkelig over å få bo sammen med mor.» Hvis den ene av foreldrene dine på lignende måte anstrenger seg for å gi deg «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje», kan du trives og føle deg vel, selv om din families oppbygning ikke er den ideelle. — Efeserne 6: 4.

Å klare seg med mindre

Det er imidlertid noen praktiske ting en kan bli stilt overfor. Én undersøkelse viste at straks etter en skilsmisse kan en familie oppleve en nedgang i sin levestandard på 73 prosent. Penger er derfor forståelig nok noe som er av stor betydning i de fleste familier som har bare den ene av foreldrene.a

Hva kan du gjøre? Du har sannsynligvis liten kontroll over familiens økonomi. Men du kan være med på å spare på og tøye de midler dere har, ved å unngå at noe går til spille. (Jevnfør Johannes 6: 12.) Unge Rodney sier: «Jeg forsøker å passe på at jeg ikke ødelegger noe i huset eller anbringer noe på galt sted så det blir borte, for det koster penger å reparere eller erstatte ting. Jeg forsøker å slå av elektrisk utstyr som ikke er i bruk, og lys i rom hvor ingen oppholder seg. Dette bidrar til å gjøre strømregningene våre mindre.»

Fjorten år gamle Tony forsøker en annen fremgangsmåte. Han sier: «Der hvor jeg går på skolen, forlanger barn at foreldrene deres skal kjøpe motesko og moteklær til dem. De nekter å gå på skolen hvis de ikke har det.» Tony tilføyer: «Jeg har ikke de nyeste moteklærne, men jeg er ordentlig og ren, og jeg tar vare på det jeg har. Mor gjør så godt hun kan; jeg vil ikke gjøre det vanskeligere for henne.» En slik medfølelse bidrar ikke bare til å spare på begrensede midler, men den er en virkelig kilde til oppmuntring for en far eller en mor. — 1. Peter 3: 8.

Det kan også være en hjelp at en skjærer ned på eller helt slutter å spise ute. Unge Rita sier: «Å spise hjemme er kanskje ikke så spennende som å spise på et gatekjøkken, men det koster mindre.» Virkelig et forstandig synspunkt. Andre ungdommer gir en del av det de tjener ved å ha deltidsarbeid, til familiens felleskasse. Tretten år gamle Danny gir sin mor de pengene han tjener som avisbud. Hans mor forklarer: «Etter at jeg har betalt avdrag på lån, gassregningen, telefonregningen og maten og kjøpt klær, er dette de pengene vi har å leve av. Danny er virkelig enestående; han har absolutt ikke noe imot det.» Det at du samarbeider på denne måten, er en måte å ’hedre din far og mor’ på. — Matteus 15: 4.

Før du prøver å skaffe deg et deltidsarbeid, bør du imidlertid drøfte det med din far eller mor.b Et deltidsarbeid kan gripe forstyrrende inn i ditt skolearbeid, dine plikter i hjemmet og din deltagelse på kristne møter. (Hebreerne 10: 24, 25) Foreldre klarer vanligvis å finne fram til en eller annen måte å sørge for barna sine på uten at barna må påta seg en stor del av ansvaret. Likevel kan det være at du må være innstilt på å mestre den situasjon å ha en begrenset inntekt. Men husk at selv om materielle ting og penger er nyttige, blir de kristne formant til å være tilfreds med «mat og klær». — 1. Timoteus 6: 8—10; Lukas 12: 15.

Det kan for eksempel være at familien din må flytte fra et større hus til et mindre hus eller til en leilighet, og at det betyr at du nå må dele rom med et annet familiemedlem. Men du kan fortsatt være fornøyd. Og med litt oppfinnsomhet kan du kanskje fremdeles ha en viss grad av privatliv. Noen familier har for eksempel innrettet hems eller soveplasser i dagligstuen og avskjermet dem med bokreoler. Det at du ganske enkelt på beste måte utnytter den plassen du har til rådighet, eller gjør bruk av noe som deler rommet, kan på lignende måte være nok til at du i det minste får en følelse av å ha et privatliv.

Psykologen Richard A. Gardner minner i alle tilfelle unge mennesker som bor sammen med den ene av foreldrene, om følgende: «Det er viktig å huske at penger — og de ting som en kan kjøpe for penger — ikke er det viktigste i livet. . . . Det som vil avgjøre hvor lykkelig du kommer til å bli i livet, er hva slags person du er, og hvordan du behandler andre mennesker.» (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 35.) Apostelen Paulus sa i samsvar med dette: «Jeg har lært å være fornøyd med det jeg har . . . slik at jeg hvor som helst, når som helst, er tilfreds.» — Filipperne 4: 11, 12, Today’s English Version.

Det kan være at du også må påta deg en større del av ansvaret for å få tingene til å fungere i hjemmet, enn hva du måtte ha gjort om du hadde bodd sammen med begge foreldrene dine. Men i stedet for å betrakte dette som noe negativt bør du forsøke å se på det som en anledning til både å hjelpe din far eller din mor og til å øve deg opp til å påta deg ansvar i framtiden.

Når belastningen blir for stor

Undertiden skjer det imidlertid at en ungdom må påta seg større oppgaver enn han eller hun kan makte. Dette vil sannsynligvis skje hvis du er den eldste av barna. Hva bør du gjøre da? Forsøk å snakke med din far eller mor og forklar hvordan dette problemet berører deg. Du kan kanskje foreslå en mer jevn fordeling av oppgavene i hjemmet. Noen familier henger for eksempel opp en liste som viser alle de oppgaver som hvert av familiemedlemmene skal ta hånd om. For at ikke noen alltid skal utføre de mer ubehagelige oppgavene, sørger noen familier for at arbeidsoppgavene regelmessig går på omgang mellom de familiemedlemmene som er i stand til å utføre dem.

De forslagene som er nevnt her, kan vise seg å være til hjelp for deg når du skal gjøre det beste ut av din situasjon. Likevel vil du nok fra tid til annen ønske at du hadde begge foreldrene dine hjemme. Men en ungdom som heter Carrie, sier det slik: «Du kommer aldri virkelig over smerten, men den blir mindre. Den er som en stor fregne på hånden din. Den er alltid der, men av og til legger du ikke merke til den.»

Mye har imidlertid å gjøre med hvor hardt du bestreber deg på å mestre den situasjon du er i. For trass i de ulemper som følger med det å bo sammen med bare den ene av foreldrene, kan du selv gjøre mye for at livet ditt skal bli lykkelig og glederikt.

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

Det at du lager i stand en matpakke, er én måte du kan hjelpe din far eller mor å spare både tid og penger på