Vi betrakter verden
År 2000 og Kristus
«Meningsmålinger viser at mindre enn hver sjette brite forbinder år 2000 med Kristus,» sier ENI Bulletin. En gallupundersøkelse «avslørte en enorm uvitenhet omkring årtusenskiftet. Det var 37 prosent av de spurte som sa at de ikke visste hva feiringen er til minne om . . . , 18 prosent sa at feiringen markerer et nytt århundre, og 17 prosent sa at den markerer år 2000». Det var bare 15 prosent som så en sammenheng mellom år 2000 og Kristi fødsel. Professor Anthony King ved Essex universitet sier at folk flest ikke betrakter årtusenskiftet som «stort annet enn en anledning til å danse, drikke champagne, være lenge oppe sammen med venner og å reise utenlands». Gavin Reid, biskop i den anglikanske kirke, sa: «Vi lever i et samfunn som har mistet sin kulturelle og åndelige hukommelse.»
Alarm: «superbakterier»
«Det at ’superbakterier’ er motstandsdyktige mot de kraftigste antibiotika, burde alarmere ikke bare helsepersonell, men også forbrukere,» sier den sørafrikanske avisen Star. Patologen Mike Dove sier at «sykdommer som man en gang hadde kontroll over, eller som nesten var utryddet, har gjennomgått mutasjoner og er i ferd med å komme tilbake». Overforbruk av antibiotika har ført til nye typer tuberkulose, malaria, tyfoidfeber, gonoré, hjernehinnebetennelse og lungebetennelse som det blir stadig vanskeligere å behandle, og som er resistente mot dagens legemidler. Hvert år er det over tre millioner mennesker som dør av tuberkulose alene. Pasienter kan gjøre sitt ved å huske på følgende: Prøv først slike boteråd som det å drikke mye, få nok hvile og gurgle med varmt saltvann ved sår hals. Ikke press legen til å foreskrive antibiotika — la ham avgjøre om det egentlig er nødvendig. Hvis legen foreskriver antibiotika, bør man alltid fullføre kuren, selv om man merker bedring. Husk at antibiotika ikke helbreder forkjølelse og influensa, som forårsakes av virus, ikke bakterier. Dove sier: «Alle bør samarbeide om å bekjempe dette foruroligende globale problemet som kan føre til en helsemessig katastrofe.»
Depresjoner koster
«Depresjon er — i langt høyere grad enn fysiske sykdommer — hovedårsak til fravær på jobben og lav produksjonskvalitet i verden,» sier den brasilianske avisen O Globo. En rapport fra Verdens helseorganisasjon viser at mentale sykdommer var årsak til 200 000 dødsfall i 1997. I tillegg hadde mindre alvorlige mentale lidelser, for eksempel humørsvingninger, negativ virkning på yrkesaktiviteten til over 146 millioner mennesker verden over — et tall som er høyere enn de 123 millioner arbeiderne som var hemmet av hørselsproblemer, eller de 25 millionene som ble utsatt for ulykker på arbeidsplassen. Ifølge en undersøkelse som professor Guy Goodwyn ved Oxford universitet har ledet, vil problemet med depresjon øke i årene som kommer, og det vil medføre en enorm byrde for samfunnet på grunn av tapt produktivitet og flere utgifter til behandling. De årlige tapene på grunn av depresjon beløper seg bare i USA allerede til 53 milliarder dollar.
Bedre på papir
«Det finnes ingen bildeskjerm som det er så lett å lese på som på trykt papir,» melder det tyske pressebyrået dpa-Basisdienst. Det går fortere å lese på papir enn på skjerm, og det fører også til betydelig færre feil. Tester som er gjort, viser at det gjennomsnittlig tar ti prosent lengre tid å lese tekst på skjerm enn tekst på papir. Resultatene ble riktignok bedre ved bruk av skjermer av topp kvalitet som hadde økt kontrast og oppløsningsevne og mindre flimmer, men de kunne likevel ikke måle seg med resultatene fra lesing på papir. «De som sitter ved en skjerm, ser hele tiden direkte på en lyskilde som blender, flimrer og gir gjenskinn,» sier psykologen Martina Ziefle fra Aachen i Tyskland. «Konturene av tegnene er mindre skarpe, og kontrastene er svakere.» Konklusjonen til pressebyrået lyder: «Ved kjøp av en datamaskin bør en derfor legge større vekt på kvaliteten av bildeskjermen.»
Et tegn i tiden
«Enda et gammeldags trekk ved den kanadiske kultur blir borte om noen uker når politiet [i Newfoundland] begynner å gå med pistol for aller første gang,» melder The Toronto Star. Det kongelige newfoundlandske politikorps, som ble grunnlagt i 1729, var «den siste politistyrken i Nord-Amerika som patruljerte uten et skytevåpen innen umiddelbar rekkevidde». En ny lov avskaffet den tidligere praksisen. Før måtte polititjenestemennene spørre en overordnet om lov til å bevæpne seg. Hvis de fikk tillatelse, måtte de ha våpenet liggende i en låst kasse i bagasjerommet på patruljebilen. Når det ble bruk for våpenet i en krisesituasjon, måtte de så parkere bilen, låse opp bagasjerommet, låse opp kassen og lade våpenet. «Det er gammeldags, og det er helt spesielt, men det er egentlig ikke praktisk å si at en profesjonell, trent politistyrke i 1998 ikke kan ha tilgang til våpnene sine,» sa statsminister Brian Tobin. Newfoundland kan fortsatt skilte med den laveste kriminaliteten i landet og har aldri opplevd at en polititjenestemann er blitt skutt i tjenesten.
Hevn som yrke
Et firma i Tokyo som lover «den strengeste fortrolighet» og tilbyr seg å yte tjeneste hvor som helst i Japan, sier i sin reklame: «Vi skværer opp for deg.» Grunnfilosofien er «å gi den som har påført klienten skade, igjen med samme mynt,» sier han som driver firmaet. Avisen Asahi Evening News melder at firmaet «utfører gjengjeldelsesaksjoner på lovlig vis»; det sørger for eksempel for at «en person mister jobben og familien», det ødelegger mellommenneskelige forhold, og det «sørger for at en kollega blir sagt opp, eller at en sjef som har drevet med seksuell trakassering, blir ydmyket». Hver dag er det rundt 50 mennesker som ringer til firmaet, og 20 av dem spør om kontrakter på mord, men firmaets hovedregel er at det ikke skal bruke makt eller bryte loven, «selv om det noen ganger er like før». Firmaet har flere titalls ansatte. De fleste av dem arbeider heltid andre steder og har denne jobben bare på si. Noen av dem er slike som selv er blitt forurettet, og som ønsker å hjelpe andre til å ta hevn. «Du vet aldri om noe du har gjort før, har fått andre til å bære nag til deg. Vær forsiktig,» advarte eieren.
Landkrabber og økologi
Maur, termitter og marker bryter ned løv og rusk og rask som ligger på skogbunnen, men hva skjer i tropiske regnskoger der det regelmessig er oversvømmelser? Landkrabber gjør jobben. En økolog ved Michigan universitet i USA ble overrasket over å oppdage et stort skogsområde på Costa Ricas stillehavskyst som ikke hadde noe løv på bakken, men en mengde store hull isteden. Han så på mens landkrabber — anslagsvis 60 000 pr. hektar — kom til syne om natten for å samle seg vissent løv, frukt og planter, som de tok med seg til bunnen av de meterdype gangene sine. Krabbene måler 20 centimeter og har modifiserte gjeller som gjør at de kan puste inn luft. De foretar bare periodiske besøk til havet, og det er når de skal yngle. Disse krabbene bidrar til at trær med dype røtter får næring. Det som disse skapningene foretar seg, er avgjørende for hele økologien i skogen, melder London-avisen The Times.
Langt ute i rommet
«Voyager 1 har kommet inn i rekordbøkene som det menneskelagde objekt som befinner seg lengst unna,» sier bladet Astronomy. «Den forrige rekordinnehaveren var Pioneer 10, som beveger seg i nesten motsatt retning i langsommere tempo.» Hvor langt har Voyager 1 kommet? Den 17. februar 1998 befant romsonden seg 10,4 milliarder kilometer unna. Den ble skutt ut 5. september 1977 og passerte Jupiter 5. mars 1979 og Saturn 12. november 1980. Den fortsetter å sende informasjon om solvinden og magnetfeltet. «Det er mulig at dens instrumenter med tiden blir de første instrumentene til noen romsonde som oppdager heliopausen — grensen mellom slutten på solens magnetiske innflytelse og begynnelsen på det interstellare rom,» sier romfartsorganisasjonen NASA.
Uregistrerte barn
«Det kan være at en tredjedel av alle barnefødsler ikke blir ført inn i noe offentlig register, med den følge at barna kommer i en uviss situasjon som kan bety at de går glipp av muligheter til utdannelse og helsetjenester,» melder The New York Times. Fødselsregistreringen var dårligst i afrikanske land sør for Sahara og i noen asiatiske land, for eksempel India, Kambodsja, Myanmar og Vietnam. «Ikke å ha en fødselsattest er i praksis omtrent det samme som ikke å være født,» sier Carol Bellamy, leder i UNICEF, den organisasjonen som ledet den verdensomfattende undersøkelsen. I mange land er fødselsregistrering påkrevd for at et barn skal få behandling på et legesenter eller bli innskrevet på skolen, og det er større risiko for at barn uten fødselsattest skal bli tvunget til å utføre barnearbeid eller bli utnyttet seksuelt. Artikkelen tilføyer: «Rapporten slo fast at det ikke er fattigdom alene som avgjør hvor mange av barna som blir registrert, for andelen er høy i det meste av Latin-Amerika, det sentrale Asia og Nord-Afrika.»