Din «chop» — din signatur

AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER PÅ TAIWAN

«SETT chopen din her,» sier ekspeditøren bak skranken på et travelt postkontor i Taipei på Taiwan.

«Chopen min?» svarer jeg forvirret. «Unnskyld meg, men jeg er ny her. Jeg har ingen chop — hva det nå måtte være,» forsøker jeg å forklare. «Kan jeg ikke bare undertegne med navnet mitt?»

«Jo, det kan du godt, men hvorfor ikke få laget deg en chop,» sier postekspeditøren. «Da vil det gå greit senere.»

Jeg foretok noen undersøkelser for å finne ut hva en «chop» er, og hvor dette merkelige ordet kommer fra. Ifølge ordboken min er en chop et segl eller et offisielt stempel eller avtrykket av et slikt stempel, og ordet kommer fra det hinduiske ordet chāp, som betyr «stempel».

Hvordan man anskaffer en chop

Først og fremst måtte jeg ha et kinesisk navn.a For utlendinger vil dette ofte si en transskripsjon av uttalen av navnet. «John Smith» kan for eksempel bli til «Shih Mi Sse». Eller jeg kunne få en kinesisk venn til å hjelpe meg med å velge et navn. Han ville sannsynligvis velge et navn som etter hans mening passet til meg, og det behøvde ikke å ha noen lydlikhet med mitt virkelige navn.

Neste skritt på veien er å oppsøke en stempelgravør. I verkstedet hans velger jeg meg ut et passende materiale av de mange han har å vise fram. Deretter inngraverer kunstneren mitt kinesiske navn med stiliserte kinesiske skrifttegn på min spesielle chop.

Nå er jeg klar til å handle eller foreta transaksjoner på postkontorer, i banker og på andre offisielle forretningssteder. For å være gyldig i visse juridiske sammenhenger må avtrykket av stemplet registreres i et bestemt offentlig kontor. Et firmastempel må registreres hos rettsvesenet.

Men jeg vil gjerne vite hvordan en ekspeditør kan vite om stemplet er ekte. For å finne ut av dette og se hvordan disse stemplene egentlig blir laget, oppsøker jeg Lin Rongdeh, en chopgravør i byen Kaohsiung i det sørlige Taiwan. Ifølge Lin mener mange at ikke engang stempler med samme navn som er laget av samme chopgravør, er nøyaktig like. En funksjonær kontrollerer om en chop er ekte ved å brette avtrykket dobbelt, vanligvis diagonalt, og legge det over det avtrykket som allerede finnes i arkivet. De to halvdelene må passe helt nøyaktig.

Lin peker på en maskin i verkstedet sitt og sier videre: «Men nå for tiden finnes det datastyrte maskiner som kan gravere choper. Stempler som er gravert på denne måten, kan være fullstendig like.»

«Det er forbløffende,» sier jeg. «Men hvordan lager du en chop med en datamaskin?»

Lin forklarer: «Først tegner jeg de skrifttegnene navnet består av, på et lite stykke halvgjennomsiktig papir eller plast i en form som passer til en chop. Deretter legger jeg det på et roterende hode i maskinen, som leser navnet ved hjelp av en laserstråle. Samtidig fester jeg den chopen som skal graveres, på et annet roterende hode, og et fint skjærejern som styres av laserstrålen, graverer chopen og former den skriften jeg har tegnet.»

Denne metoden er ganske rimelig, og hvert familiemedlem har derfor vanligvis sin egen chop. De oppbevares lett tilgjengelig hjemme hos folk og kan benyttes av enhver som tar imot rekommanderte postsendinger eller andre saker som det er vanlig å kvittere for med en underskrift i vestlige land.

Opprinnelsen til bruken av chop

Man har kjennskap til at choper var i bruk i Kina så tidlig som i 1324 f.v.t. Men først under Chou-dynastiet (1122—256 f.v.t.) kom de i mer alminnelig bruk. Til å begynne med ble de ikke brukt som signatur, men ble gjerne båret i beltet som et tegn på rang, stilling eller verdighet. De representerte ikke først og fremst bæreren, men heller den stillingen han hadde. En chop ble overdratt til nestemann i embetet når innehaveren gikk av eller døde, noe som ofte skjer fremdeles. Når en adelsmann søkte audiens hos keiseren, identifiserte han seg ved å vise fram sin jadechop.

Da papiret ble oppfunnet, kom chopen etter hvert til å bli benyttet i stedet for underskrift. Den ble etter hvert også stadig oftere benyttet av vanlige mennesker. I dag har alle her en chop, til og med en fastboende utlending som jeg, og den kan benyttes i stedet for en underskrift på alle slags dokumenter. Offisielt er det også mulig å undertegne med et håndskrevet navnetrekk, men for folk flest er det chopen som gjør et papir gyldig. Denne skikken har spredt seg over store deler av Østen. I dag bruker både japanere og koreanere chop.

Hvordan en chop ser ut

En chop kan være kvadratisk, avlang, oval eller rund eller ha utallige andre fasonger. Den kan måle ned til tre millimeter i diameter og opp til 15 x 15 centimeter. En chop kan bli laget av jade, kleberstein, dyrehorn, bambus, messing, tre eller plast, alt etter kundens ønske og kjøpekraft og hva chopen skal brukes til. Hvis en chop skal brukes svært sjelden og til mindre viktige transaksjoner, kan det klare seg med tre eller plast. Men hvis eieren akter å bruke den gjennom hele livet, vil han kanskje velge et mer verdifullt og attraktivt materiale.

Den offisielle chopen til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor på Taiwan er for eksempel laget av et hardt treslag og er 7,5 centimeter lang, 5 centimeter bred og 2,5 centimeter tykk. En diger «underskrift», ikke sant? Det papiret som skal undertegnes, er ofte ikke noe særlig større.

De alminneligste chopene er enkle stykker av det valgte materialet med navnet i stiliserte kinesiske bokstaver på den flate undersiden. En utskjæring på håndtaket eller på toppen forskjønner chopen og gjør den mer verdifull. Noen choper er rene kunstverk. (Se bildet på side 23.) Eieren har gjerne chopen i en liten skinnpung eller i et lite etui med en stempelpute i den ene enden. Noen ganger sørger nygifte for å få laget seg choper som er gravert på to biter fra samme stein eller trestykke og med samme design — et ganske romantisk påfunn. De tre vakre chopene med kjeder som er avbildet på side 23, er alle laget av et eneste stykke gul jade.

Når en chop først er gravert, er den gyldig signatur for eieren eller en som innehar en bestemt stilling, og den må derfor behandles med største forsiktighet. Det gjelder å passe på at den ikke blir stjålet, for en tyv kan bruke den til å forfalske dokumenter, ta ut penger i banken, heve sjekker, omsette verdipapirer og så videre.

Hva gjør jeg hvis jeg mister chopen min? Først og fremst må jeg underrette postkontoret, banken og andre berørte parter, slik at de kan ugyldiggjøre den. Dette må jeg selvfølgelig gjøre umiddelbart for å forhindre at chopen blir misbrukt. Deretter må jeg få laget en ny. Når en registrert chop skal erstattes, må jeg gjennom hele registreringsprosessen en gang til, og alle kontorer som blir berørt av utskiftningen, må få beskjed. Du synes kanskje det er mye bryderi hvis du mister et kredittkort? Det er forstandig å passe godt på chopen sin så en ikke mister den, eller den blir stjålet.

I Vesten er filateli, eller det å samle på frimerker, en populær hobby. I Kina er det mange som samler på choper eller avtrykk av forskjellige choper, og det blir også utgitt spesielle bøker for dem som gjør det. Noen choper er svært vakre, noe både skriftstilen og chopenes form, farge og materiale bidrar til. Choper som en gang har tilhørt berømte eller innflytelsesrike mennesker, eller som er særlig gamle, blir ofte oppbevart i museer.

For hvert menneske i den vestlige verden som griper en penn for å undertegne et offisielt dokument, finnes det sannsynligvis en person i et orientalsk land som tar fram en chop, presser den noen ganger mot en stempelpute og forsiktig trykker sin «signatur» på den prikkede linjen. Ja, forskjellige skikker gjør virkelig livet interessant!

[Fotnote]

[Bilder på side 23]

Med urviserne: Chopavtrykk; choper med kjeder som alle er skåret ut av et eneste stykke jade; chopgravør som graverer en signatur; chop med et inngravert dikt

Chop formet som en skilpadde

[Rettigheter]

Choper: National Palace Museum, Taipei, Taiwan