«Guds fred, som overgår all forstand»
«Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Fil. 4: 7.
1. Hvordan visste Paulus at gudfryktige mennesker ikke har noen grunn til å bli overveldet av bekymring?
DEN kristne apostelen Paulus visste av erfaring at gudfryktige mennesker ikke har noen grunn til å bli overveldet av bekymring, for Jehova er med dem. Paulus var blitt kastet i fengsel, slått og steinet, han hadde ofte vært døden nær, og han hadde vært utsatt for mange farer, til og med blant falske brødre. Men Gud hadde aldri forlatt ham. Apostelen vendte seg stadig til sin himmelske Far i oppriktig bønn og kastet sine bekymringer på ham, og han ble aldri skuffet. — 2. Kor. 4: 7—9; 11: 23—27.
2. Hva ville resultatet bli hvis Paulus’ medkristne fulgte hans veiledning i Filipperne, kapittel 4, vers 6?
2 Det var derfor med den største tillit Paulus oppfordret sine medkristne til ikke å bekymre seg for noe, men la sine anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse. Hva ville resultatet bli av at de gjorde dette? Apostelen fortsatte: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Fil. 4: 6, 7.
En fred som «overgår all forstand»
3. a) Hva er «Guds fred»? b) Hvorfor har vi ingen grunn til å bli overveldet av bekymringer hvis vi har gudgitt fred?
3 «Guds fred» er den ro innviede vitner for Jehova erfarer selv under de vanskeligste forhold. Det er en fred som skriver seg fra et personlig forhold til vår Far i himmelen. Som mennesker som erfarer en slik fred fra Gud, lar vi Guds hellige ånd drive oss, og vi er følsomme overfor dens ledelse. Ja, vi ber om denne ånd og om fred, som er en del av åndens frukt. (Luk. 11: 13; Gal. 5: 22, 23; Ef. 4: 30) Vi har derfor ingen grunn til å bli overveldet av bekymringer, for vi vet at ikke noe kan skje som ikke er Guds vilje. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 11: 26.) Ja, Jehova lar alle sine tjenere «hvile trygt». — Sal. 4: 9.
4, 5. a) Hva slags fred har mennesker som ikke er Jehovas vitner? b) Hvordan skiller «Guds fred» seg ut fra enhver form for fred de som ikke tjener Jehova trofast, måtte ha?
4 Sammenlignet med Jehovas vitner er det mange som har en bedre verdslig utdannelse, og som har oppnådd større dyktighet på visse områder. De har naturligvis sine problemer, men de har tillit til at de vil kunne finne fram til brukbare løsninger. De føler seg følgelig nokså trygge og er ikke spesielt bekymret på grunn av framtiden for sitt eget vedkommende. De ser ut til å ha en viss fred og relativt stor sinnsro. Ja, Bibelen taler til og med om «onde menneskers fred»! — Sal. 73: 3, NW.
5 «Guds fred» er imidlertid helt annerledes. Den er ikke basert på selvtillit og det syn at en menneskelig tankegang alltid vil ha framgang. Paulus sa at denne gudgitte fred «overgår all forstand» eller «makter mer enn all fornuftig overveielse» (LB). Den er også blitt omtalt som den fred som er «mye mer verdifull enn det menneskelige sinn kan fatte». (Fil. 4: 7, Nytt liv) Ja, de som trofast tjener Jehova, har en sinnsro som menneskene i sin alminnelighet ikke er i besittelse av, og som de heller ikke kan fatte.
6. a) Når blir det spesielt tydelig at vi har «Guds fred»? b) Kan vi få noen hjelp mens vi venter på at Jehova skal gripe inn i forbindelse med noe vi har bedt til ham om? c) Er det åndelig styrkende å ’kaste det som tynger oss, på Jehova’? Begrunn svaret.
6 Hvorvidt de som er innviet til Jehova, virkelig har «Guds fred», blir spesielt tydelig når det skjer ting som i høy grad berører dem, men som er utenfor deres kontroll, bekymringer som de menneskelig sett er ute av stand til å gjøre noe med. Hender det at vi er i en slik situasjon? Hvor passende er det ikke da at vi ber oppriktig, at vi kommer med spesielle anmodninger til Gud om hans hjelp eller ledelse! (Jevnfør Dommerne 6: 36—40.) Deretter må vi vente på at Jehova skal handle. Hvis vi har «Guds fred», kan vi i mellomtiden føle Jehovas hellige ånds hjelp, og vi kan bevare roen og tålmodig vente for å se hvordan den Høyeste vil løse problemet. Det er ikke noe dumdristig ved en slik holdning, for salmisten David sa: «Kast på [Jehova] det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.» (Sal. 55: 23) Når problemet så er blitt løst og vi har bestått prøven, vil vi vite at «den Gud som gir fred» har besvart våre bønner. — Rom. 15: 33, NW.
Bevarer våre hjerter og tanker
7. a) Hva betegner «hjertet» ofte i Bibelen? b) Hvorfor vil vi ikke ’bli harme på dem som gjør ondt’ hvis vi har «Guds fred»?
7 Paulus sa at «Guds fred» vil ’bevare våre hjerter og tanker’. (Fil. 4: 7) Én bibeloversettelse kaller denne freden «en garnison for å beskytte våre hjerter og sinn». (Weymouth) I Bibelen betegner «hjertet» ofte setet for hengivenhet og motiver. (2. Mos. 35: 21, 29, EN; Sal. 119: 11) Hvis vi er plaget av unødige bekymringer, kan det ha en uheldig virkning på vår hengivenhet og våre motiver, og vi kan komme til å handle på en ulikevektig eller urett måte. Vi kan for eksempel ’bli harme på dem som gjør ondt’ og således miste all sinnsro. Men det vil ikke skje hvis vi har «Guds fred», for da vil vi vite at Jehova ser alle ting og i sin tid vil kreve de onde til regnskap. (Sal. 37: 1—11) Vårt hjerte vil da forbli rolig, og vi vil ikke bli tilskyndt til å handle overilt. Dette er godt for oss følelsesmessig, åndelig og til og med fysisk, for «et saktmodig hjerte er legemets liv». — Ordsp. 14: 30, EN.
8. a) Hva er forskjellen mellom «hjerter» og «tanker» i Filipperne 4: 7? b) Hvorfor er det ikke sannsynlig at vi vil miste vår mentale likevekt hvis vi har «Guds fred»? c) Vil noe som vår himmelske Far tillater, være til varig skade for oss?
8 «Tanker» er ikke synonymt med «hjerter», selv om det er en nær forbindelse mellom sinn og hjerte. Mens sinnet resonnerer over de opplysninger det mottar, er det hjertet som motiverer en person. For å være forvisset om at vi følger en rett handlemåte, må vi derfor ha kunnskap ut fra Guds Ord, og vi må vende oss til Gud i bønn og sette vår lit til ham. Hvis vi var svært foruroliget i vårt sinn — hvis vi hadde store bekymringer — ville vi ikke kunne treffe rette avgjørelser. Vi ville til og med kunne miste vår mentale likevekt. Det er imidlertid ikke sannsynlig at det vil skje hvis vi har «Guds fred», for da vil vårt hjerte være under kontroll, og vårt sinn vil være rolig. Vi tror virkelig at ’Jehovas hånd er med oss’, og at ikke noe som vår himmelske Far måtte tillate, vil være til varig skade for oss. (Matt. 10: 28; Apg. 11: 21) I stedet for å være bekymret og plaget av urolige tanker vil vi derfor stole på Jehova, slik at våre tanker blir bevart. Hvordan? «I Kristus Jesus», han som har gjort det mulig for oss å komme i et nært, personlig forhold til den himmelske Far. — Gal. 1: 3—5.
9. Var Paulus helt uten bekymringer fordi han hadde «Guds fred»?
9 Paulus selv visste naturligvis at de kristne ikke helt og holdent er uten bekymringer. Han innrømmet at fordi hans jødiske landsmenn ikke tok imot det «gode budskap», hadde han ’en stor sorg i hjertet som alltid pinte ham’. Men apostelen var ikke overveldet av bekymringer. Han var tilfreds med å overlate saken til Gud, som handler på en rettferdig måte når han utvelger dem han vil vise barmhjertighet. (Rom. 9: 1—18) Til tross for at Paulus var sterkt følelsesmessig engasjert, lot han derfor «Guds fred» bevare hans hjerte og tanker.
10. Hvordan vil så den gudgitte fred bevare vårt hjerte og våre tanker?
10 I likhet med Paulus, som uten tvil hadde mange bekymringer, kan vi således ha «Guds fred», denne indre ro som er en følge av at en står i et dyrebart forhold til Jehova. Den kan bevare vårt hjerte og våre tanker, slik at vi ikke blir altfor bekymret for våre behov. Vi kan være tillitsfulle, fullt ut overbevist om at Jehova sørger for sine tjenere og besvarer deres bønner. I stedet for å være plaget av stadig uro vil vårt hjerte og våre tanker finne hvile, fordi vi helt og holdent stoler på vår himmelske Far. — Sal. 33: 20—22.
Vi vil få det nødvendige til livets opphold
11. Hvorfor bør vi ikke være unødig bekymret for å få det vi trenger til livets opphold, ettersom vi har «Guds fred»?
11 Hvis vi virkelig har «Guds fred» og er overbevist om at Gud «hører bønner», vil vi kunne ta bekymringene på rette måte. (Sal. 65: 3) Vi vil alltid føle at vi har Guds hjelp, og dette gir stor fred i hjerte og sinn. Vi vil for eksempel ikke være altfor bekymret for hvordan vi skal kunne skaffe oss de nødvendige ting til livets opphold. Jesus sa til sine etterfølgere: «Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger.» Hvorfor skulle vi ikke være bekymret for slike ting? Fordi Jehova, som sørger for fuglene og liljene, også både kan og vil fø og kle sine trofaste tjenere. Jesus sa derfor videre: «Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. . . . Søk i stedet [Guds] rike, så skal dere få dette i tillegg.» (Luk. 12: 22—31) Ja, hvis vi setter åndelige interesser på førsteplassen i vårt liv, kan vi være overbevist om at vår himmelske Far vil sørge for oss.
12. Hvilket bibelsk eksempel viser hvorfor de som er hengitt til Jehova, også må unngå å legge for stor vekt på materielle ting?
12 Også de som er hengivne tjenere for Jehova, må unngå å legge altfor stor vekt på materielle ting. Som et eksempel på dette kan vi nevne Abraham og Lot. Landet kunne ikke fø dem begge, og for å gjøre slutt på trettene mellom deres gjetere lot Abraham sin nevø Lot få velge hvor han ønsket å bo. Lot valgte den beste delen av landet, men det betydde at han måtte bo blant ugudelige mennesker. Med tiden ble han tatt til fange og måtte utfris. (1. Mos. 13: 1 til 14: 16) Senere fant Lot det nødvendig å forlate sine materielle eiendeler for å kunne redde livet da Jehova ødela Sodoma. Enda senere måtte Lot forlate byen Soar og søke tilflukt i en fjellhule. (1. Mos. 19: 1—26, 30—38) Selv om han blir kalt «den rettferdige Lot» (EN), ser det ut til at han måtte lære av erfaring hvor dåraktig det er av et gudfryktig menneske å legge for stor vekt på det som kan se ut til å være materielle fordeler. (2. Pet. 2: 7, 8) Hvor mye bedre er det ikke å be om spesiell ledelse og alltid sette åndelige interesser på førsteplassen i sitt liv !
13. Hvorfor bør de kristne ikke være altfor bekymret for hvordan de skal skaffe seg de nødvendige ting til livets opphold?
13 Hvis vi legger størst vekt på åndelige ting i vårt liv, vil det i høy grad bidra til at vi oppnår fred i hjerte og sinn. Vi kan virkelig ha full tillit til at Han som gullet og sølvet tilhører, er fullt ut i stand til å gi sine tjenere de nødvendige ting til livets opphold. (Hag. 2: 8) Det er naturligvis rett å be Gud om at han må «gi oss i dag vårt daglige brød», og det er riktig å arbeide flittig for å dekke virkelige behov. (Ordsp. 6: 6—11; 31: 10, 13—24; Matt. 6: 11) Men ettersom ’vi ikke har hatt noe med oss til verden og heller ikke kan ta noe med oss herfra, bør vi la oss nøye med mat og klær’. (1. Tim. 6: 6—12) Hvorfor skulle vi være bekymret for vårt livsopphold? Salmisten hadde sine ord i behold da han sa: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» — Sal. 37: 25.
Veien til virkelig framgang
14. Hvorfor er det ikke passende at vi som kristne vitner legger for stor vekt på personlige prestasjoner og det å ha framgang i livet?
14 Det er ikke uvanlig at mennesker i verden har mange bekymringer fordi de legger stor vekt på sin karriere. Det er nok så at Bibelen oppmuntrer oss til å være flittige og dyktiggjøre oss i vårt arbeid. (Ordsp. 22: 29) Men ærgjerrighet, som gjør en blind, og store bekymringer på grunn av noe en håper skal gi en framgang, er ikke i overensstemmelse med «Guds fred». Nei, streben etter å overgå andre kan få en ærgjerrig person til å benytte seg av tvilsomme metoder og kanskje undergrave sine medarbeideres bestrebelser og følge en uærlig handlemåte, slik at han pådrar seg Guds mishag. (Ordsp. 3: 32; 2. Kor. 4: 1, 2) Den som er svært ærgjerrig, blir kanskje æret av mennesker, akkurat som de hyklerske religiøse lederne for 1900 år siden ble æret på grunn av at de kom med gaver, bad og fastet. Men Jesus Kristus fordømte deres handlinger og sa at disse selvopptatte hyklerne alt hadde «fått sin lønn». (Matt. 6: 1—18) Hvor dåraktig vil det ikke være av et av Jehovas vitner å gjøre seg store bekymringer ved å forsøke å bli ’stor’, bare for å oppdage at han eller hun har gått glipp av evige velsignelser! — Jevnfør Jeremia 45: 5.
15. Hva kan en gudfryktig person lære av Forkynneren 9: 11 og 10: 5—7 med hensyn til det å ha framgang?
15 Den som virkelig har «Guds fred», er klar over at veien til sann framgang ikke har noe med tvilsomme metoder og meningsløs streben å gjøre. Ut fra Bibelen har han lært at i dagens samfunn, som er fullt av ufullkomne og syndige mennesker, er det slik at ’det ikke er de raske som vinner løpet, og ikke de tapre som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, finner ikke velvilje’. (Fork. 9: 11) Det er i stedet slik at «dårer blir satt i høysetet», og at en kan ’se treller ri på hester, mens stormenn går til fots som treller’. (Fork. 10: 5—7) Ja, det kan være slik at stormenn ikke får den ære de har krav på, mens treller — langt mindre kvalifiserte menn — ’rir på hester’, akkurat som stormennene.
16. Hva må vi gjøre for å kunne ha framgang i Guds øyne og utrette noe i tjenesten for ham?
16 Føler du det som om du ikke har utrettet noe, som om du ikke har oppnådd den framgang du en gang drømte om? Hvorfor bekymre seg om det? La «Guds fred» råde i ditt hjerte og erfare hvilken ro og trøst det bringer. Fortsett å gjøre Guds vilje og se hen til at din himmelske Far skal velsigne de anstrengelser du gjør deg i tjenesten for ham. Det er det som virkelig betyr noe i livet. For å ha framgang i Guds øyne og utrette noe i tjenesten for ham må vi sette oss åndelige mål og ha et åndelig syn på tingene. Salmisten sa med rette: «Salig [lykkelig, NW] er den som ikke følger ugudelige menneskers råd . . . men har sin glede i [Jehovas] lov og grunder på den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.» — Sal. 1: 1—3.
17. a) Hva må vi gjøre for å oppnå størst mulig framgang? b) Hva kan vi gjøre for å hjelpe andre til å få «Guds fred, som overgår all forstand»?
17 Vi kan ikke oppnå større framgang i livet enn å komme i og bevare et nært forhold til Jehova Gud. Et oppriktig ønske om å behage ham vil tilskynde oss til å bringe ære til ham ved våre gudfryktige ord og gjerninger, å gjøre godt mot våre medmennesker og å gjøre dem kjent med «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1. Tim. 1: 11, NW) Vår glede vil bli stor hvis vi med vår himmelske Fars velsignelse kan hjelpe andre til å lære om hans vidunderlige hensikter, slik at de også kan bli ivrige tjenere for ham og derved komme i et dyrebart forhold til ham. Da vil de i likhet med oss lære å ta livets bekymringer på rette måte. De vil også få «Guds fred, som overgår all forstand».
[Bilde på side 18]
Selv under de vanskeligste forhold kan en kristen ha «Guds fred»