Er menneskene ute av stand til å skape fred?

Verden over blir det hvert år brukt tre billioner kroner til opprustning. Er menneskets natur slik at krig ikke er til å unngå?

DET kan sannelig se slik ut. Verden over blir det for tiden brukt tre billioner kroner i året til opprustning. Det er blitt sagt at det bare har vært 26 dager med fred i verden siden den annen verdenskrig endte. Når folk ikke ligger i krig med sine naboland, er det dessuten ofte slik at det er stridigheter blant dem selv — mellom de forskjellige religionssamfunn, mellom barn og foreldre og mellom ektemenn og deres hustruer. Japan, et land som lenge har vært kjent på grunn av sine harmoniske forhold og på grunn av innbyggernes flid og respekt for foreldrene, har i den senere tid opplevd en økning i ungdomskrimninaliteten på 42 prosent. I en omtale av de urolige forholdene blant japansk ungdom sa bladet Newsweek for en tid siden at kriminaliteten arter seg som et «meningsløst raseri», som retter seg mot lærerne, foreldrene og politiet.

Noen sier at mennesket av natur er krigersk og ute av stand til å skape fred. Som dr. Polykarp Kusch, som fikk Nobelprisen i 1955 og er professor i kjernefysikk ved Dallas universitet, sa: «Når det er slutt på de større ressurser, vil vi gå løs på hverandre med pil og bue og stridsøkser.»

Men er menneskets natur slik at krig ikke er til å unngå? Nei. Det viser alle de eksemplene som finnes på mennesker som lever i fred med hverandre. Ta for eksempel tasadayene, som bor i et regnskogområde i Fiippinene. En vitenskapsmann som bodde sammen med dem en tid, sa: «De kjenner ikke til drap, mord og krig. De har aldri hørt om den slags.» Og hva med de over to millioner Jehovas vitner som bor i praktisk talt hvert eneste land på jorden, men som likevel ikke er innblandet i noen nasjons konflikter? En romersk-katolsk nonne skrev i det portugisiske katolske tidsskriftet for misjonærer om Jehovas vitner i Moçambique og sa: «Hvor annerledes ville ikke verden være hvis vi alle våknet en morgen og i likhet med Jehovas vitner var fast besluttet på ikke å gripe til våpen uansett hva det ville koste, og uansett hvilken grunn som enn ble anført for at vi skulle kjempe!» Menneskene kan altså leve i fred. Men hvis det er tilfelle, hvorfor blir det da utkjempet så mange kriger?

Hvorfor er det krig?

På overflaten kan det se ut til å være flere grunner til det. Mens en krig pågår, synes de nasjoner som er innblandet i den, at de har grunn til å kjempe. Kriger er blitt utkjempet på grunn av grensestridigheter. Virkelig eller innbilt frykt for økonomisk diskriminering er også noe som ofte har vært årsak til krig. Dette ser ut til å være én av grunnene til at Japan begynte å besette Mandsjuria før den annen verdenskrig. De forente stater var midt oppe i den store depresjonen i 1929. De nasjonalistiske, beskyttende tiltak De forente stater og andre land som Japan drev handel med, traff, var noe som i høy grad bidrog til at Japan bestemte seg for å forsøke å få innpass i nærliggende land for å øke sin innflytelse og sine økonomiske muligheter.

Nasjonalisme, fordommer, urettferdige forhold og kommunikasjonsproblemer har vært årsak til andre konflikter. I altfor mange tilfelle har soldatene bare handlet etter ordre fra sine ledere, slike menn som Hitler, Napoleon og Alexander den store, som har hatt et sterkt ønske om å oppnå personlig ære og berømmelse.

Hva sier så Bibelen er de grunnleggende årsakene til krig, i tillegg til disse opplagte årsakene, som kan ses på overflaten? Bibelen viser at roten til problemet ligger hos mennesket selv. Det er med rette ofte blitt sagt at krigene ikke forårsakes av geværer, tanks og bomber, men av mennesker, som, kan det tilføyes, er selviske. Erstatt slike selviske holdninger som fordommer, hat og misunnelse med kjærlighet, medfølelse og villighet til å tilgi, og vi vil oppleve at det blir slutt på krigene og også på alle andre former for stridigheter. Jesus sa: «Fra hjertet kommer onde tanker, mord.» — Matteus 15: 19.

Men hvorfor er mennesket beheftet med slike ufullkommenheter? Er de en del av dets grunnleggende natur — den måten det er skapt på? Nei. Bibelen viser at Gud skapte mennesket godt, fullkomment. Som Forkynneren 7: 29 sier: «Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» Det var først etter at menneskene forsøkte å bli uavhengige av Gud og hans styre og derved syndet, at selviske tanker og ønsker begynte å oppstå i deres sinn og hjerte. Disse førte så til vrede, stridigheter og krig. — 1. Mosebok 4: 5.

Bibelen peker på en annen medvirkende årsak til krig når den i 1. Johannes 5: 19 (LB) sier: «Hele verden er i den ondes vold.» Den onde, Satan Djevelen, har opp gjennom historien øvd stor innflytelse på menneskene og fått dem til å føre kriger. Det har vært hans ønske å vende alle menn og kvinner bort fra Guds styre. Og krig har i høy grad tjent hans hensikt. Ved å gjøre bruk av dem som danner og er med på å påvirke folkeopinionen og menneskenes tenkemåte, har Satan hatt hell med seg når det gjelder å hisse til krig, noe som har brakt vanære over Gud.

Bibelen peker også på mangelen på en sterk regjering som blir anerkjent av alle, som en faktor som bidrar til å skape konflikter. Vitenskapsmannen Isaac Asimov sa: «Det internasjonale samarbeid må ta form av en verdensregjering som er effektiv nok til å treffe de nødvendige avgjørelser og gjennomføre dem, en verdensregjering som de enkelte land verken har rett eller makt til å gripe til våpen mot.»

Men har vi ikke nettopp et slikt forsøk på en verdensregjering i De forente nasjoner? Nei, det har vi ikke, for alle medlemsnasjonene har holdt fast ved sin nasjonale suverenitet og har nektet å overgi all makt til De forente nasjoner. Det later til at FN snarere er et forum hvor forskjellige avvikende fremgangsmåter blir drøftet, enn en sentral regjering som alle underordner seg under. Det eneste organisasjonen har kunnet gjøre når det har oppstått konflikter mellom medlemsnasjonene, er å gi uttrykk for sin misbilligelse. Den har vist seg å ha liten makt til å stanse en krig. De forente nasjoner er ikke den verdensregjering menneskene trenger.

Hva så med de kriger som blir omtalt i Bibelen?

Det ser ut til at mange av de krigene som blir omtalt i Bibelen, ble utkjempet med Guds godkjennelse. Hva er grunnen til det? Når vi ser litt nærmere på disse krigene som Gud støttet, viser det seg at de er eksempler på hvordan Jehova utøvde sin rett som den universelle Overherre. Som «hele jordens dommer» har han naturligvis rett til å fjerne ondskap og umoral fra jorden. (1. Mosebok 18: 25) Jehova brukte til sine tider slike naturfenomener som flom og jordskjelv for å gjøre dette, mens han til andre tider brukte visse nasjoner som sine doms fullbyrdere. — 1. Mosebok 6: 5—8; 4. Mosebok 31: 3.

Vi ser at dette spesielt gjelder Israels folk. De fikk befaling av Gud om å utrydde visse etterkommere av Kanaan av det lovte land. Moses viste tydelig hva grunnen til dette var, i 5. Mosebok 9: 4, hvor han sier: «Herren driver disse folkeslagene ut på grunn av deres ondskap.» HaIley’s Bible Handbook sier på side 161 om disse folkene: «Kanaaneerne tilbad ved å gjøre seg skyldige i umoral under religiøse seremonier i nærvær av sine guder, og deretter myrdet de sine førstefødte barn og frembar dem som et offer til disse gudene. Det ser ut til at Kanaans land i stor utstrekning var blitt et Sodoma og Gomorra som omfattet hele nasjonen. . . . Hadde en sivilisasjon som bar preg av slike motbydelige ting og en slik brutalitet, lenger noen rett til å eksistere? . . . Arkeologer som graver i ruinene av de kanaaneiske byer, forundrer seg over at Gud ikke ødela dem tidligere enn han gjorde.»

Det er interessant å merke seg at Bibelen viser at Jehova snart vil gjøre bruk av sin myndighet som universets suverene Overherre ved å tilintetgjøre alle som i vår tid bryter hans morallover. — 1. Korinter 10: 11, 12; 2. Tessaloniker 1: 6—9.

Hvilket håp finnes det så om en verden uten krig?

Bibelen omtaler Jehova som «fredens Gud». (Romerne 15: 33) Ettersom menneskenes fredsbestrebelser har vært så mislykkede, er det interessant å se hva Gud har til hensikt å gjøre når det gjelder å skape fred.

Den fred Gud tilbyr, er ikke basert på frykt for det antall raketter andre land har, eller på gjensidige fredstraktater. Bibelen viser at hans måte å skape fred på begynner med undervisning, en undervisning som vil resultere i en virkelig forandring i menneskenes tenkemåte og i de holdninger som er årsak til problemet. De forskjellige lands ledere har lenge benyttet seg av undervisning for å påvirke barna for at de som voksne skal være villige til å følge dem og gå i krig. Mitsui Sanshiro, som tilbrakte 12 år sammen med den japanske hær i Mandsjuria, og som nå er et kristent vitne for Jehova, husker for eksempel hvordan han lærte shushin eller «etikk» fra sitt aller første skoleår og inntil han gikk ut av skolen. I «etikk»-timene lærte de at det var en stor ære å gi sitt liv for sitt land og for keiseren. Jehova vil på den annen side lære sitt folk til å vandre på fredens veier. Som Jesaja 54: 13 sier: «Alle dine barn skal bli opplært av Herren [Jehova, NW], og stor blir freden for dine sønner.»

Ved å studere Bibelen lærer mange kristne å følge en fredelig handlemåte. En annen japaner forteller om hvordan han, som var en revolusjonær, ene og alene ved hjelp av et slikt studium lærte å bli en fredelig kristen. Da han studerte ved universitetet, leste han bestselleren Toshi Ronri, som viser i detalj hvordan samfunnet i byene er blitt fordervet. Han ble oppglødet av taler han hørte, og bøker han leste om eksistensialisme, kommunisme og andre radikale filosofier.

Han syntes han måtte gjøre noe for å foreta en forandring. Med tiden sluttet han seg til en ultraradikal gruppe som kalte seg «Den røde armé». Denne gruppens mål var å få i stand en forandring ved å fjerne regjeringen ved hjelp av en revolusjon og erstatte den med et nytt proletarisk samfunn, et arbeidersamfunn. Etter hvert som tiden gikk, ble han imidlertid skuffet på grunn av indre stridigheter. Det forekom til og med at slike innen gruppen som hadde avvikende meninger, ble myrdet, og at gruppen påførte en rekke uskyldige borgere skader for å nå sine mål. Han forlot gruppen og begynte senere å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. I den fant han det budskap han hadde vært på leting etter, grunnlaget for virkelig fred og et håp om en bedre verden. Han så også hvilke resultater det at Jehovas vitner var blitt opplært til å følge en fredelig handlemåte, allerede hadde brakt blant dem. Nå bruker han, hans kone og deres tre barn hver måned mange timer på å fortelle andre om Guds hensikt når det gjelder å innføre fred.

Behovet for en sentral verdensregjering som alle villig vil underordne seg under, er lenge blitt erkjent i forbindelse med menneskenes søken etter verdensfred. Ønsket om å opprette en slik regjering har ligget til grunn for mang en verdensherskerkandidats bestrebelser og også til grunn for opprettelsen av De forente nasjoner.

Daniels bok i Bibelen viser at Jehova vil opprette en slik verdensregjering og gjøre ende på alle de styreformer som nå finnes, og som skaper splittelse. I Daniel 2: 44 leser vi: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.»

Denne Guds verdensregjering vil få i stand noen forandringer som må til for at det skal kunne bli fred på jorden. Den vil ødelegge alle våpen. (Jesaja 2: 4; Salme 46: 9, 10) Den vil fjerne alle nasjonale grenser og sørge for en jevn og rimelig fordeling av verdens befolkning og dens ressurser. Den vil gjøre det mulig for alle å tale det samme språk, et universelt språk — og dermed løse et problem som i lang tid har utgjort en hindring for freden i verden. Denne regjeringen vil skape en atmosfære som gjør det mulig for menneskene igjen å oppnå fred med sin Skaper og fullkommenhet hva sinn og følelser angår, noe som alt sammen er av vesentlig betydning for virkelig, varig fred. — Sefanja 3: 9, NW; Åpenbaringen 21: 3, 4; 22: 2.

Men er ikke alt dette nokså utopisk? Vil det ikke være noen som ganske enkelt ikke vil samarbeide og underordne seg under denne fredsbevarende og fredsstyrkende verdensregjering som Gud vil skape? Jo, det er realistisk å tenke seg den muligheten, og Bibelen tar også opp dette problemet. Også i dag er det mange som har en sterk tilbøyelighet til å gi etter for nedarvede ufullkommenheter, og som motsetter seg tanken på å anerkjenne Guds rett til å herske og å adlyde hans lover. Som det ble vist tidligere i denne artikkelen, vil Jehova igjen gjøre bruk av de rettigheter han har som universets Skaper og Overherre, og fjerne disse opprørerne, etter at han har gitt dem en tilstrekkelig anledning til å lære hva som er rett, og gi akt på det. Dette vil være helt nødvendig for å beskytte interessene til dem som virkelig ønsker varig fred. Salme 37: 10, 11 sier: «Om en liten stund er den ugudelige borte; . . . Men de tålsomme skal arve landet og glede seg over lykke og fred.»

Vi kan glede oss over at Bibelen viser at vi lever i den tid da oppfyllelsen av disse vidunderlige løftene vil begynne å finne sted. Gud vil snart fjerne alle som setter i gang og støtter krig. For en usigelig glede! Århundrenes drøm er i ferd med å bli virkeliggjort. Det vil bli virkelig, varig fred! Vi kan være forvisset om at Guds vilje vil bli gjort. Vil vi rette oss etter den? Hver enkelt av oss må treffe et valg hva dette angår. Som Guds Ord sier: «Jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!» — 5. Mosebok 30: 19; Josva 24: 15.

[Uthevet tekst på side 6]

FNʼs medlemsnasjoner har nektet å overgi all makt til denne organisasjonen. I tider med konflikter har den hatt liten makt til å stanse en krig

[Uthevet tekst på side 8]

Behovet for en sentral verdensregjering er lenge blitt erkjent som noe som er av vesentlig betydning for verdensfreden. Guds verdensregjering vil innføre de nødvendige forandringer.

[Uthevet tekst på side 9]

Guds måte å skape fred på begynner med undervisning, som fører til virkelige holdningsendringer

[Bilde på side 5]

Denne fredfylte parken i Hiroshima i Japan, som utgjør en kontrast til en stor del av vår tids krigsherjede verden, kan få en til å tenke på ordene i Salme 37: 10, 11: «Om en liten stund er den ugudelige borte; . . . Men de tålsomme skal arve landet og glede seg over lykke og fred.»

[Bilde på side 6]

En skulptur som forestiller at nasjonene smir sine sverd om til plogskjær — ved FN-bygningen

[Bilde på side 7]

En skulptur som fremstiller menneskenes bønn om fred — i fredsparken i Nagasaki i Japan