«Hold ved med dette»

«Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1 Tim. 4: 16, NW.

1. Hva er den eneste virkelig verdifulle gjerning, og hvordan viste Jesus og apostlene dette?

DET å gjøre Guds vilje og holde ved med det, er den eneste virkelig verdifulle gjerning. På Jesu Kristi tid var det tydelig at han var en lærer som gjorde en verdifull gjerning. Han var våken for sine tjenesteprivilegier. Han forkynte det gode budskap om Jehovas rike. Han visste at det var Guds vilje. Han holdt seg til sin gjerning fra han ble døpt i Jordan-elven av Johannes og til han døde. Han forkynte uopphørlig. Han underviste iherdig. Han helbredet syke, både åndelig syke og legemlig syke. Han fant mange trofaste jøder som ville være hans disipler. Han holdt sine tolv apostler samlet om seg og underviste dem daglig, og han viste dem hvordan de kunne holde fast ved den gudsgivne gjerning å forkynne det gode budskap om Riket. Disse trofaste jøder søkte Messias, og nå hadde de funnet ham i Kristus Jesus, og de holdt seg til ham.

2, 3. a) Hva svarte Jesus den rike unge mannen som spurte ham hva godt han måtte gjøre for å få evig liv? b) Hvori består den egentlige hemmelighet ved å vinne evig liv, og hvorfor rådet Jesus ham til å ’selge det han eide’?

² Det var mange andre mennesker som la merke til Jesu hengivenhet for Jehova. En av dem var en rik mann som sa: «Mester! hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» (Matt. 19: 16) Hvor mange millioner mennesker har ikke stilt det samme spørsmålet siden den tiden? Det er så naturlig å ønske å leve. En ønsker ikke å dø. Jesus hadde ofte vist at han hadde makt til å gi folk et rikere liv. Han helbredet syke, han åpnet blindes øyne, og han oppreiste til og med døde fra gravene. Han talte om evig liv som noe de hadde muligheter til å oppnå, og sa at folk kunne få det hvis de bare ville følge ham og leve etter hans lære. Denne spesielle rike mannen hadde holdt de ti bud fra sin ungdom av, men hvordan kunne han få det evige liv han ønsket? Jesus sa til ham: «Men vil du gå inn til livet, da hold budene!» (Matt. 19: 17) På spørsmålet: «Hvilke?» fortsatte Jesus: «Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vitnesbyrd, hedre din far og din mor, og: du skal elske din neste som deg selv. Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hva fattes meg ennå? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg! Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.» — Matt. 19: 18—22.

³ Denne bedrøvede rike mann fikk denne beskjed: «Selg det du eier, og gi det til de fattige.» For en pris å gi for livet! Men er ikke ens liv verdt dette? Det var imidlertid enda mer som krevdes. Hørte han hva den store lærer, som underviser i Guds vilje, tilføyde: «Kom så og følg meg»? Dette var den egentlige hemmelighet ved å vinne evig liv. En må først og fremst sørge for at en ikke er tynget ned av denne verdens gjøremål, slik at en uhemmet kan vandre i Jesu Kristi fotspor og forkynne det gode budskap om himlenes rike. Hvis en er opptatt med å forkynne det gode budskap, er det klart at en ikke har tid til å ta seg av så mange eiendommer som denne rike mann hadde. Like lite nå som da kan en sann Kristi Jesu etterfølger være nedtynget av en hel del gjøremål som hører denne gamle verden til. Hvis det var påkrevet for den rike mann å kvitte seg med sine eiendommer og følge Kristus for å kunne være en kristen for nitten hundre år siden, må det ikke da være enda mer påkrevet for et menneske som nå ønsker å følge Kristus Jesus og gjøre Rikets gjerning, å fri seg for de bekymringer som knytter seg til våre dagers levemåte? Kristus er ikke lenger hos oss på jorden slik at han kan gi oss personlig veiledning, men Jehova Gud har sørget for at hans ord og hans trofaste etterfølgeres ord ble nedtegnet til formaning og undervisning for oss som skulle få oppleve enden på denne tingenes ordning.

4. Hva venter Kristus av sine etterfølgere når han kommer tilbake som en tyv, og hva innebærer dette for dem?

⁴ Bibelen viser oss at Kristus er kommet for annen gang, på en usynlig måte, og da Jesus ga Åpenbaringen til Johannes, gjorde han oppmerksom på at han, Kristus Jesus, også skulle komme som en tyv like før den allmektige Guds krig, Harmageddon. Jesus venter at de som hevder at de er kristne, vil være på post og være våkne og vaktsomme og passe sine plikter i forbindelse med Riket når den tiden kommer. Han har rett til å vente at de skal vandre i hans fotspor og gjøre det samme han rådet den rike mann til å gjøre: «Følg meg.» Det å være en kristen er en heltidsbeskjeftigelse, noe man ikke kan ta seg ferie fra, noe man ikke må forandre på, noe man ikke må gjøre en pause i. Når man virkelig vandrer i Kristi Jesu fotspor, vil man ikke ofre all sin tid på livets materialistiske sysler. En kristen ønsker å behage den som kalte ham til å bli hans disippel, og det innebærer at han først og fremst vil vie Kristus og hans gjerning sin oppmerksomhet.

5. a) Hvordan belyser Paulus hvilken stilling de som er aktive i Kristi tjeneste, inntar? b) Hvilken erfaring var det som hjalp Paulus til å forstå hva det ville si å være en soldat, og hvordan bør vi se på denne saken i vår tid?

⁵ Paulus gjorde denne saken meget klar og tydelig da han sa at de kristne er ansatt i Kristi tjeneste som soldater. Alle kristne må ha sitt sinn festet på ett mål. De må se hen til og adlyde ham som kalte dem til å være soldater. Når de er i Kristi tjeneste og følger ham, har de bare ett å gjøre: «Ta din del i å lide ondt som en soldat av rette slag for Kristus Jesus. Ingen som gjør tjeneste som soldat, lar seg innvikle i livets sysler, forat han kan bli godkjent av den som har innrullert ham som soldat.» (2 Tim. 2: 3, 4, NW) En Kristi Jesu soldat kan ikke være delt i sine interesser, og er det heller ikke. Han prøver ikke å drive et egoistisk materialistisk foretagende og samtidig være en soldat. Når en er festet som soldat, er soldatgjerningen ens virke, og når en er satt til å vareta kongens interesser, legger en seg ikke til å sove. Et kristent menneske passer sin tildelte oppgave. Han er våken for sitt ansvar. Paulus, den tidligere Saulus fra Tarsus, visste hva det ville si å være soldat. Da Saulus ble sendt av sted for å forfølge de kristne, hadde han fått en oppgave, og han utførte den. Han fulgte ordre. Da han ble omvendt og ble en etterfølger av Kristus Jesus og fikk navnet Paulus, besluttet han seg for å være en soldat av rette slag i den kristne hær og iføre seg hele den rustning Gud har gitt, og bære de prøvelser eller vanskeligheter som ville oppstå fordi han var en soldat. Hvis det var nødvendig å være en trofast og våken soldat for å kunne være en kristen på Paulus’ tid, er det klart at det ikke kreves mindre i vår tid. Jesus uttalte seg så tydelig til den rike mann: «Selg det du eier, . . . kom så og følg meg!» Og Paulus uttalte seg like tydelig da han sa: «Ingen som gjør tjeneste som soldat, lar seg innvikle i livets sysler.» Hvordan bør da en som i dag kaller seg kristen, se på saken? Ikke det spor annerledes. Han bør holde seg etter det han har lært og være en ærlig etterfølger og ikke en hykler.

Ingen forandring i kravene i vår tid

6. Hva kan man si om Guds krav i vår tid til tross for at levemåten og verdens religiøse skikker har forandret seg, men hvilken sørgelig mangel eksisterer i kristenheten?

⁶ En kristen i vår tid må være like tro mot og hengitt til sitt kall til å tjene som Kristus var i sitt tilfelle og som apostlene og de andre første kristne var i sitt. Kravene til de kristne i vår tid er ikke annerledes. De må fremdeles holde seg våkne og være påpasselige når de utfører sine plikter og innfrir sitt ansvar. Denne generasjon lever riktignok i en tid som er fjernt fra Kristi tid, ja, nitten hundre år. Levemåten er forandret. Menneskenes forestillinger og filosofier har forandret seg sterkt, og det samme har deres skikker. Kristenheten har beveget seg med tiden og ønsker ikke å være gammeldags. Altfor mange av vår tids prester er blitt modernister og har forkastet Bibelen, og de sier at historien om Noah og om Adam og Evas skapelse bare er myter, og at Kristi død på torturpelen ikke var nødvendig for frelsen. Kristi Jesu og hans disiplers enkle tro er noe som mangler i hele kristenheten. Men Bibelen har ikke forandret seg siden apostlenes dager. Guds vilje i forbindelse med de kristne har ikke forandret seg. Jehova forandrer seg aldri. Hans sannhet blir i all evighet! For å kunne være en kristen i vår tid, må en altså ’følge Jesus’. Paulus var en kristen, men den rike mann gikk bedrøvet bort da han fikk vite hva det kostet. Paulus talte om et frafall som skulle finne sted. Han sa at «Ånden [den inspirerte uttalelse, NW] sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen». (1 Tim. 4: 1) I dag er dette store frafall fra den vei Kristus Jesus fulgte, på sitt høyeste. Det var av stor betydning for Paulus å si følgende til de kristne på hans tid: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» Dette gjelder i enda høyere grad i vår tid. Ikke noe menneske som utgir seg for å være en kristen, kan skyve Kristi lære til side. Bibelen er Guds Ord. Jesus trodde på den og levde etter den. Alle som kaller seg hans etterfølgere, må gi stadig akt på seg selv og på Kristi lære, slik at de kan holde seg våkne for sine tjenesteprivilegier.

7. a) Hvilket viktig budskap skal nå forkynnes, og hvordan har kristenheten sviktet i denne henseende? b) Hva mener Kristi Jesu sanne etterfølgere om Guds rike, dets opprettelse og deres forpliktelser i forbindelse med det?

⁷ Nitten hundre år etterat Jesus begynte å forkynne det oppløftende budskap om himlenes rike, må det fremdeles bli forkynt. Det er fremdeles menneskenes eneste håp. Jesus lærte sine etterfølgere å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Selv om disse ordene både blir sunget og framsagt som bønn i kristenheten, tror ikke dens tilhengere på dem. Hvis de det gjorde, ville de ha forkynt om det. Kristi Jesu sanne etterfølgere — noe Jehovas vitner godtgjør at de er — forkynner fremdeles det gode budskap om Guds rike som det eneste håp for menneskeheten, og de tror på det av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke, og de holder seg våkne i påvente av den tid da Guds opprettede rike med all sin veldige himmelske kraft vil slå til i Harmageddon. Som kristne føler Jehovas vitner seg forpliktet til å skjøtte sin forkynnelse av Riket, ikke bare til enden på hedningenes tider, men til alle nasjoner i Djevelens organisasjon opphører å eksistere. Det gjør ikke noe fra eller til om menneskene i verden vil ta seg tid til å finne ut betydningen av den tid de lever i, eller ikke. Kristus Jesus er kommet til sitt rike. Ved ham regjerer Jehova. Guds rike hersker! Og grunnen til at kristenhetens religionsutøvere ikke har kunngjort hans gode budskap, er at de sover. Advarselen angående at verdens ende er nær, er blitt gitt verden rundt, og særlig i kristenheten. Vi lever i de siste dager for denne tingenes ordning, og Jehovas vitner har røktet sitt verv og på alle viktigere språk latt verden få vite at Guds rike hersker og at verdens ende er nær. Kristenheten er ikke latt uvitende om den tiden vi lever i.

8. a) Hva var det Kristi Jesu apostler viste at de var interessert i, og som kristenheten har unnlatt å vise interesse for? b) På hvilken måte vil denne verden ende, men hvilket arbeid skal ifølge Jesu ord finne sted først?

⁸ Kristi Jesu apostler var sterkt interessert i hvordan tiden og verdensforholdene skulle være når Kristus kom for annen gang. Kristenheten og dens religiøse ledere viser imidlertid ingen interesse for dette. «Mens [Jesus] satt på Oljeberget, kom disiplene til ham i enrom og sa: ’Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?’» (Matt. 24: 3, NW) Jesus ga en tydelig beskrivelse av de forholdene som skulle råde i verden når hele tingenes ordning skulle løpe inn i sin «avslutning». Systemet skulle ikke gå til grunne stykke for stykke, men denne felles ende skulle «komme over alle som bor på jordens overflate». Jesus sa at nettopp i de dager da den ’felles ende for tingenes ordning’ skulle finne sted, skulle også «dette gode budskap om riket . . . bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme». — Matt. 24: 14, NW.

9. Hva var det som ifølge Jesus skulle avmerke «begynnelsen til veene», og som vi har sett finne sted i vår tid, og hvilken handlemåte har Jehovas vitner fulgt trass i verdens hat?

⁹ Jesus ga et sammensatt tegn og viste at mange ting skulle inntreffe, at folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike, og at det skulle være hungersnød og jordskjelv på det ene stedet etter det andre, og at alt dette tilsammen skulle utgjøre «begynnelsen til veene». Angående de virkelige kristne sa han: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» (Matt. 24: 9) Hvor sant dette har vært! Men trass i hatet har Jehovas vitner vært våkne og påpasselige og sørget for at Guds rike er blitt forkynt og at advarselen om disse siste dager er blitt gitt til kristenheten og til hele menneskenes verden for øvrig. De har ikke slappet av i dette kunngjøringsarbeidet, og de kommer heller ikke til å gjøre det før den fullbyrdede ende kommer.

10. Når får Åpenbaringen 16: 15 sin oppfyllelse? Begrunn svaret.

¹⁰ Jehovas vitner ønsker ikke å sove nå like før den fullbyrdede ende da hele denne tingenes ordning skal forgå. De er på det rene med hva Kristus Jesus sa i Åpenbaringen 16: 15 (NW): «Jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og folk se på hans skam.» Det å være våken og passe sine forpliktelser og forkynne det gode budskap helt fram til den fullstendige ende kommer i og med Harmageddon-slaget, er overmåte viktig for en kristen. Vakttårnet for 15. februar 1959 gir en grei og detaljert forklaring av dette skriftstedet og viser at det nødvendigvis må få sin oppfyllelse umiddelbart før Harmageddon-slaget. Av den sammenheng dette skriftstedet står i, framgår det at de tre urene inspirerte uttalelser som lignet frosker, og som kom ut av munnen på dragen og ut av munnen på villdyret og ut av munnen på den falske profet, i virkeligheten er «demon-inspirerte uttalelser», og de har meget å si. Med alle sine ord går de «ut til kongene på hele den bebodde jord . . . Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Har-Magedon». Når dette store samlingsarbeid når sitt høydepunkt like forut for dette endelige slag, er det Kristus Jesus kommer «som en tyv» og viser stor interesse for dem som har vakttjeneste i hans tempelorganisasjon. Dette skriftstedet har sin anvendelse på den tiden da denne tingenes ordning i all sin ondskap er blitt samlet sammen forat det skal bli gjort fullstendig ende på den i «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag». Mens denne samling av nasjonene pågår, hører Jehovas innsamlede folk, levningen og de andre får, at Kristus Jesus sier: «Se!» Ja, han tilkaller seg deres oppmerksomhet, og de hører ham si: «Jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og folk se på hans skam.» — Åpb. 16: 15, NW.

Kristenheten sover

11. Hvordan går det med dem som er likegyldige med sin tjeneste innen Jehovas åndelige tempel?

¹¹ Det er forferdelig hvis et menneske er likegyldig med sitt tjenesteprivilegium, sin tildelte stilling som vaktmann innen Jehovas åndelige tempel, og blir funnet sovende. Han fortjener å bli slått og avkledd slik at folk kan se på hans skam.

12, 13. Hvilke uttalelser som nylig er offentliggjort, viser hvor sløv og likegyldig kristenheten er med hensyn til Kristi Jesu nærvær i motsetning til de sanne kristne vitner, som har en glødende nidkjærhet og er årvåkne?

¹² Den amerikanske avisen The Advocate, som er det offisielle organ for det katolske Newark erkebispedømme og Paterson bispedømme i New Jersey, har hatt en artikkel med overskriften «Våkn opp, I som sover», og denne artikkelen viser hvor søvnig kristenheten egentlig er og at dens religionsutøvere ikke er våkne for tidenes tegn eller for Kristi Jesu nærvær eller for forkynnelsen av det gode budskap. Men denne avisen erkjenner også at det finnes en gruppe mennesker som er våkne og fylt av en glødende nidkjærhet, og at det ikke er noen selvtilfredshet eller likegyldighet blant dem. The Advocate sier:

Da vi gikk på skolen og leste vår katekisme, lærte vi at det er tre sider ved den katolske kirke: 1) Den seirende kirke; 2) Den lidende kirke; og 3) Den stridende kirke. Med stor rett kunne vi også føye til en fjerde side og kalle den for Den sovende kirke eller Den selvtilfredse kirke. De mennesker som utgjør denne gruppen, er menn og kvinner som i virkeligheten burde tilhøre Den stridende kirke, men som øyensynlig har glemt betydningen av ordet. Det later til at de sover på sin post, og at ingenting forstyrrer dem. . . . Den fantastiske historie om Jehovas vitner tiltrakk seg oppmerksomhet fra hele verden under den kongress de nylig hadde i New York. Her var det en gruppe religiøst innstilte mennesker som teller omkring 800 000 i hele verden. Deres lære er selsom og underlig. Men de klarte å få 250 000 medlemmer til sin kongress. Folk flest kan ikke forstå hva det er som virker tiltrekkende på disse menneskene, men det er likevel et faktum at det er noe som gjør at de samler slike fenomenale tilhørerantall.

Det de har, er en glødende nidkjærhet. Det finnes ingen selvtilfredshet eller likegyldighet blant dem, og de lar seg ikke hindre av at de må bringe store offer. Hver enkelt av disse menneskene forplikter seg til å arbeide 12 timer i uken for å omvende sine medmennesker.

Hvis vi hadde en slik glød og utholdenhet blant katolikker i sin alminnelighet, kunne vi forvandle hele jordens ansikt. En berømt katolsk predikant sa en gang: «Hvis en skal dømme etter de menneskelige normer som gjelder i forretningslivet, er den katolske kirke en enorm fiasko. Etter 20 århundrer er to tredjedeler av menneskeslekten fremdeles hedninger.» — The Advocate, 19. september 1958.

¹³ Den katolske organisasjon innrømmer at katolikkene befinner seg i en sovende tilstand. Deres ukristelige nakenhet er blottstilt. De er ikke nidkjære for Guds rike, og de gjør seg overhodet ingen anstrengelser for å forkynne det. Og hvordan er det med protestantene? En avis i Nord-Dakota, The Litchville Bulletin, hadde følgende annonse i sin spalte for tapt og funnet: «Tapt — Over 100 medlemmer av den lutherske menighet. Ikke sett siden påske. Bes returnert til den lutherske kirke i North LaMoure, Litchville, eller i Hastings søndag formiddag. Ingen spørsmål vil bli stilt. Pastor Bob Harrison.»

14. Hvordan er kristenhetens nakenhet blitt blottstilt, og hvorfor?

¹⁴ Hva ville Kristus Jesus gjøre hvis han kom for å besøke disse katolske og protestantiske organisasjoner, som representerer kristenheten? Han ville ta av dem deres klær og avsløre dem og la dem gå nakne slik at andre kunne se deres skam. Dette er imidlertid allerede blitt gjort på en slik måte at sanne kristne kan se det. Kristenhetens nakenhet er blitt avslørt for dem. Den har forsømt arbeidet og sviktet menneskene. Den har fornektet Bibelen. Den underviser ikke i dens viktigste budskap, at himlenes rike er nær, og den opphøyer heller ikke universets Guds store navn, Jehova. Så meget om kristenheten. Men hva med de sanne kristne?

15. Hvilken streng formaning, som er nedtegnet i Lukas 21: 34—36, gir Kristus sine etterfølgere?

¹⁵ Dette er ikke en tid da de kristne kan tillate seg å være slappe og likegyldige. Vi lever avgjort i de siste dager av denne tingenes ordning, og i Lukas, kapitel 21, der Jesus gir en detaljert beskrivelse av det sammensatte tegn, gir han sine etterfølgere en meget alvorlig formaning. Dersom du mener at du er hans etterfølger, bør du lytte til hans ord: «Gi akt på dere selv, at deres hjerter aldri blir nedtynget av at dere spiser for meget og drikker for meget og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på jordens overflate. Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å beholde deres stilling innfor Menneskesønnen.» (Luk. 21: 34—36, NW) Her støter vi igjen på uttrykket «gi akt på dere selv». Hvorfor? Hva kunne ellers skje? En kunne lett bli nedtynget av denne verdens sysler, av spising og drikking og livets bekymringer, eller som fotnoten i New World-oversettelsen sier, «bekymringer angående livsoppholdet».

16. Hvilket ytterligere råd gir Jesus sine etterfølgere for å hjelpe dem til å unngå å bli tynget ned av livets bekymringer, og hva er det som er av størst betydning?

¹⁶ Jesus ga på sin tid sine trofaste etterfølgere en formaning om at de ikke skulle være så bekymret for det som angikk deres livsopphold, «hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med». (Matt. 6: 25) Han sa så: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 33) Var det ikke det samme han sa til den rike unge mannen? Kvitt deg med alle disse tingene som har gjort deg rik. Gi dem til de fattige, disse tingene som du hadde ditt livsopphold av, og følg meg. Det som er av betydning, er å ’søke riket og Guds interesser først’. I den bønn Jesus lærte sine apostler å be, sa han: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» Han ba ikke om mer. Når vi har mat, klær og husly bør vi være tilfreds dersom vi også har gudsfrykt. La oss derfor aldri bli nedtynget av for meget spising og drikking og av livets bekymringer. Og hvorfor ikke? Nei, for hvis slikt blir det viktigste i ens liv, det en først og fremst lever for, noe som var tilfelle med den rike mann, da blir det ikke tid til å vandre i Kristi Jesu fotspor og følge ham. Vi kan ikke være soldater for Kristus Jesus hvis det vi er interessert i, er å spise og drikke og være opptatt av livets bekymringer, og hvis vi stadig er nedtynget av livets materialistiske sysler for å kunne skaffe oss slike nytelser i overflod. Disse to ting lar seg ikke forene.

Hvordan en kan holde seg våken i løpet av avslutningen

17. Hva kreves det av enhver som skal slippe å bli ødelagt sammen med den nåværende onde verden?

¹⁷ Når Jesus i Lukas, kapitel 21, beskriver livet i disse siste dager, sier han at den fullbyrdede ende vil komme plutselig over oss som en snare. Hva vil da skje? Jesus sa at den skulle komme over alle som bor på jordens overflate. Han gjør ingen unntagelser. Derfor ga han også følgende strenge formaning til apostlene, og selvfølgelig til de kristne i vår tid: «Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å beholde deres stilling innfor Menneskesønnen.» Det finnes i sannhet en mulighet til å slippe å bli henrettet i kampen på Guds, den Allmektiges, store dag. En kan slippe det ved å holde seg våken, leve som en kristen og be til Gud. Hvis du gjør dette, vil du kunne unnfly alle disse vanskeligheter og trengsler som vil komme over Djevelens tingenes ordning på et bestemt tidspunkt og fullstendig utslette både det politiske, det religiøse og det kommersielle system den består av, samtidig med at de demoner som behersker denne verden, og til og med Djevelen selv, vil bli kastet i avgrunnen. Hvis du er på vakt som en kristen i Guds åndelige tempel og holder deg våken der, vil det også føre til at du får beholde din godkjente stilling innfor Menneskesønnen. Han vil bevare deg i live gjennom Harmageddon-slaget, som skal ødelegge den nåværende, onde verden, og føre deg inn i Guds nye, rettferdige verden.

18. Hvorfor ble verden ødelagt på Noahs tid, og hvilket fint eksempel utgjør Noah og hans hus for dem som lever i denne endens tid?

¹⁸ Dette vil ikke bli første gang en verden blir ødelagt. Det har hendt før, i Noahs dager, «den gang Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd, hvori noen få mennesker, nemlig åtte sjeler, ble ført trygt gjennom vannet». (1 Pet. 3: 20, NW) Jehova hadde god grunn til å tilintetgjøre de menneskene som levde i Noahs dager. De brydde seg ikke om Gud og heller ikke om det budskap som Gud lot Noah forkynne for dem angående datidens verdens ende. De gikk helt opp i å spise og drikke og forlyste seg og feste og bare tenke på seg selv og sine bekymringer i dagliglivet. De var i sannhet nedtynget av at de spiste for meget og drakk for meget. Jesus forteller oss at det skulle være likedan i vår tid, like før Harmageddon-slaget, som det var på Noahs tid: «Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være.» (Matt. 24: 37—39) Denne vannflommen kom over alle dem som bodde på jordens overflate på Noahs tid, og dette svarer helt til det som skal skje i Harmageddon-slaget. De kristne kan ikke sove. Jesus sa: «Lykkelig er den som holder seg våken og tar vare på sine klær.» Noah sov ikke da det gjaldt å bygge arken. Han holdt iherdig på med arbeidet. Dessuten forkynte han vedholdende. Han hadde sine tre sønner og deres hustruer og sin egen hustru med seg. De samarbeidet alle sammen med Noah, og da vannflommen kom, var de beredt og våkne, og de befant seg i arken med alle dyrene og ble reddet levende ut av den verden som da var, og fikk komme over på en renset jord. Noah og hans familie holdt seg årvåkne, arbeidet og var beredt da regnet kom. Det lønner seg å holde seg våken! Den som gjør det, mister ikke de «klær» som viser at han er en Guds tjener.

19. Hvilken advarsel fikk de kristne i det første århundre om Jerusalem, og hva gjorde de derfor som en bekreftelse på at de var våkne?

¹⁹ Hvis ikke Noah hadde holdt fast ved det som var blitt ham betrodd, da ville han ikke ha frelst seg selv og andre, sine kjære. Det eneste som er fornuftig nå, er å holde seg våken og ta seg av de forpliktelser som faller på en akkurat som de første kristne gjorde like før Jerusalem ble ødelagt. Mange år før Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. var de kristne blitt advart gjennom den profetien Jesus fortalte dem. «Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli oppfylt.» (Luk. 21: 20—22) Like etter pinsefestens dager var det mange som ble kjent med sannheten og innvigde seg til Jehovas tjeneste og ble døpt. Ja, på én dag ble 3000 mennesker døpt. Det må ha vært mange samlingssteder i Jerusalem hvor Guds folk møttes og studerte Guds Ord sammen og forberedte seg til sin forkynnelsesvirksomhet. Men hele tiden mens de studerte Bibelen, var de på vakt. De var våkent på utkik etter de kritiske forhold Kristus Jesus hadde profetert om, og som skulle tilkjennegi når Jerusalem sto like foran sin ødeleggelse. I år 66, da romerske hærer omga byen, må det avgjort ha vært tydelig for dem at ødeleggelsen var nær forestående. Da disse hærene trakk seg tilbake for et kort tidsrom, flyktet alle de kristne i Jerusalem til fjellene — ut av byportene, over Judeas bakkelandskap, ned i Jordan-dalen og over elven til Gilead, til de fjellene hvor det var sikkerhet å finne. Når en blir advart, hvorfor skal en da fortsette å være på det stedet som skal bli rammet av ødeleggelse? Hvorfor sove i denne avgjørende tiden når en bør være våken og på post? De første kristne var våkne for sine forpliktelser. De ønsket å bevare sitt liv slik at de kunne fortsette å forkynne det gode budskap om Riket etterat Jerusalem var blitt ødelagt.

20. Hva er det som viser at Jehovas vitner i vår tid på en tilsvarende måte er åndelig våkne?

²⁰ De sanne kristne kan nå se kristenhetens nakenhet, at den ikke har sine «klær» på fordi den har sovnet fra de kristne tjenesteprivilegier, mens Jehovas vitner over hele verden fortsetter å forkynne Guds rike og gi akt på Guds vilje. De passer på at bare rene mennesker kommer inn i Jehovas helligdom, hans tilbedelses hus, akkurat som nattevaktene i Jehovas tempel beskyttet templet og passet på at ikke noe urent fikk komme inn der og tilsmusse det eller stjele fra det. Nå i de siste dager er Rikets interesser blitt betrodd den «tro og kloke slave»-klasse og en «stor skare» med «andre får» av all nasjoner, folkeslag og tungemål slutter seg i vår tid til denne klassen og har liksom den fått det privilegium å røkte disse Rikets interesser ved å forkynne like til jordens ender. Denne store skare teller nå over 770 000 Rikets forkynnere som ikke lar seg nedtynge ved at de spiser for meget og drikker for meget og bekymrer seg for meget i forbindelse med det nåværende liv. De er våkne for det faktum at Kristus Jesus i Harmageddon vil komme som en tyv, plutselig og uforvarende, og at denne ødeleggelsen vil angå alle dem som bor på hele jordens overflate. Derfor holder de seg våkne og bevarer sin stilling innfor Menneskesønnen ved å skjøtte Rikets interesser, beholde sine tjenesteklær på og vise at de setter pris på sine forpliktelser. Det at de har disse klær på, utgjør et bevis for at de er blitt begunstiget av Jehova Gud og har fått fortsette å yte ham hellig tjeneste i hans helligdom.