Ulydighet mot foreldre — et tegn på de siste dager?

DET finnes folk [en generasjon, NW] «som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.» (Ordspråkene 30: 11) Dette beskriver på en god måte den generasjon som har levd siden 1914. Men har de unge siden da virkelig skilt seg ut i så henseende? Hva er i tilfelle årsaken?

Verden har forandret seg

Før i tiden viste familiemedlemmene hverandre stor kjærlighet og støttet hverandre. Det var ingen tvil om hvilken rolle og hvilket ansvar de forskjellige familiemedlemmene hadde. Mennene forsørget familien. De fleste kvinnene var hjemme og tok seg av barna og de huslige sysler. Sammen underviste de barna i verdier og prinsipper. Barna var som regel altfor opptatt med å utføre sine plikter til at de fikk anledning til å være med på pøbelstreker.

De begivenhetene som har inntruffet etter at den første verdenskrig brøt ut i 1914, har ødelagt dette idylliske bildet. Akkurat som Jesus forutsa, har vårt århundre vært preget av brutale kriger, lovløshet og matmangel. (Matteus 24: 4—14) Hvilke virkninger har dette hatt? En drastisk forandring har inntruffet i vår livsstil. Mulighetene til å reise er store i vår tid, og ofte reiser familiemedlemmene hver for seg og kommer milevidt fra hverandre. På grunn av den teknologiske utvikling er mange kvinner blitt fritatt for mye av det tunge husarbeidet, så nå bytter de husarbeidet med en plass i arbeidslivet. Barnehagetanter og skolelærere har tatt over foreldrenes roller. Barn kjeder seg, ettersom elektriske apparater tar seg av de oppgavene barna kunne ha utført hjemme.

Denne utviklingen, som har funnet sted i den senere tid, har ført til at familieforholdene er blitt mye mer spent. Skilsmisseprosenten har steget voldsomt. Det har også antall enslige foreldre. En enslig mor sier om hvor vanskelig det er å oppdra et barn alene: «Når jeg kommer hjem fra kontoret, er det tre timer siden barna sluttet på skolen. Jeg har ingen mulighet for å føre oppsyn med hva de foretar seg. Jeg er sikker på at den 16 år gamle datteren min ligger med en gutt i klassen sin, og at den 13 år gamle sønnen min holder til i stedets spillebule etter skoletid.»

«Jeg-generasjonen»s uheldige følger

Ingen annen generasjon har vel vært så opptatt av personlige «rettigheter». Ifølge en fremtredende psykolog har foreldre dermed «gradvis begynt å tillate at barna argumenterer med dem, gir uttrykk for sine egne følelser og tanker og til og med er litt ulydige». Er dette bra?

Pulitzerprisvinneren og forfatteren Robert Coles sa: «Mange foreldre er redde for å oppdra barna på egen hånd — med sin egen overbevisning og sin egen moralfølelse. De blir skremt av alle de ekspertene som skriver bøker om barneoppdragelse og forteller dem hva de skal gjøre.» Foreldre blir offer for teorier om fri barneoppdragelse og oppdager at de føyer seg etter barnas luner — bare for senere å få erfare sannheten i Bibelens uttalelse: «Når en skjemmer bort trellen fra ungdommen av, blir han strid og ulydig til sist.» — Ordspråkene 29: 21.

Fjernsynets virkninger

Det nasjonale institutt for mentalhygiene i USA gav nylig ut en omfattende rapport med tittelen «Fjernsyn og oppførsel». Rapporten viste at fjernsynet i tillegg til å bombardere sinnet med hensynsløs vold og umoral har andre forstyrrende virkninger på familielivet. «I et overraskende stort antall tilfelle» er det for eksempel barna som bestemmer hvilket program familien skal se. De «har ofte vist seg å være som voldgiftsmenn i spørsmålet om hva familien skal se på. De er blitt familiens beslutningstagere».

Boken Generation of Narcissus hevder at fjernsynet har enda en snikende bivirkning. Den sier at barn på grunn av fjernsynet «opplever den såkalte virkelige verden fra et unikt utsiktspunkt. Det er en verden som tilsynelatende strekker seg utover fra deres egen kropp». Ja, det kan være at barn som ser mye på fjernsyn, får et egosentrisk syn på livet.

Alt dette har vært med på å ødelegge den naturlige likevekt i familielivet. Men reagerer egentlig de unge ved å gjøre opprør mot foreldremyndigheten?

Ulydighet — åpenlyst og skjult

At «lovløsheten tar overhånd» blant de unge, er et av de tydeligste tegnene på at noen ungdommer gjør opprør mot foreldremyndigheten. (Matteus 24: 12) Det meldes for eksempel om at «en fjerdedel av alle de alvorlige forbrytelsene som blir begått i Stor-London, blir begått av skolebarn». I De forente stater økte «arrestasjoner av ungdommer som hadde begått voldsforbrytelser, . . . med 293 prosent mellom 1960 og 1975, og det totale antall arrestasjoner av ungdommer øker med ti prosent hvert år — dobbelt så mye som arrestasjonene av voksne». Fra Kina meldes det at ungdommer «myrder, svindler, stjeler, voldtar, driver narkotikahandel og lager bråk».

Noe av denne skamløse volden blir til og med rettet mot foreldrene. Sosiologen Richard J. Gelles var med på å foreta en undersøkelse som viste at «mer enn 2,5 millioner ungdommer [i De forente stater] ifølge meldinger hadde slått moren eller faren sin minst én gang. Nesten 900 000 foreldre til ungdommer . . . var enten blitt banket, bitt, sparket, slått med en hard gjenstand, rundjult eller blitt truet med kniv eller pistol eller hadde opplevd at et slikt våpen var blitt brukt mot dem». Slike tragiske handlinger er en oppfyllelse av Bibelens profeti om at menneskene i de siste dager skulle være «ukjærlige». (2. Timoteus 3: 3) Den konklusjon at «prosenttallene . . . sannsynligvis er for lave i forhold til det egentlige omfang av den vold de unge øver mot foreldrene», får det virkelig til å gå kaldt nedover ryggen på oss. (Uthevet av oss) — The Urban & Social Change Review, bind 15, nummer 1, 1982.

De unge handler også i strid med sine foreldres ønsker når de har løse forbindelser. I en undersøkelse som omfattet 160 000 amerikanske ungdommer, innrømmet 31 prosent av dem som var mellom 13 og 15 år, at de hadde hatt seksuelle forbindelser. Av noen ungdommer i alderen fra 16 til 18 år er det 58 prosent som har hatt det. Og Japan melder at «hyppigheten av de tilfelle da jenter i tenårene har seksuelle forbindelser, har økt betraktelig i løpet av de siste sju årene».

Noen tenåringer drikker alkohol eller bruker narkotika i all hemmelighet. Cirka 43 prosent av en gruppe innrømmet at de hadde røkt marihuana. Forskerne trakk den slutning at å røke marihuana «er et vanlig tidsfordriv blant mange tenåringer». Halvparten innrømmet at de ville lyve for foreldrene hvis de spurte dem om de røkte marihuana.

Andre unge gjør et stille opprør ved at de med vilje gjør det dårlig på skolen fordi foreldrene venter gode prestasjoner, men ikke gjør stort for å hjelpe dem. Andre igjen er ulydigea ved at de ikke lar seg overtale til å følge foreldrenes moralske eller religiøse normer. Bare 53 prosent av de ungdommene som ble spurt under en undersøkelse, sa at de ville holde fast ved sine foreldres religion. Resten sa enten at de ikke ville gjøre det, eller at de ikke var helt sikre. Hvor skuffende er ikke dette for foreldrene! Bare 17 prosent sa at de ville ta imot råd fra foreldrene når det gjaldt sex, og enda færre ville velge å høre på foreldrene når det gjaldt narkotika. Når de unge og deres foreldre har slike motstridende synspunkter, kan hjemmet bli den rene kampplass.

Hva du kan gjøre

Så det kan trygt sies at vår generasjon er spesiell og lever under særegne forhold. Flere og flere blir ulydige verden over. Dette og de andre tegnene får oss uvegerlig til å trekke den konklusjon at vi lever i de siste dager.

Jehovas vitner har ikke desto mindre kommet til at et studium av Bibelen — ikke vår tids motstridende teorier om barneoppdragelse — hjelper dem til å takle dagens problemer. De synes veiledningen i Efeserne 6: 1—4 er realistisk og praktisk: «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett . . . Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» Vitnene vil derfor med glede hjelpe deg til å gå i gang med et systematisk studium av Bibelen.

Selv om du ikke har barn, vil du ha stort utbytte av å studere Bibelen. Når du gransker Guds Ord, vil du bli kjent med Gud og hans hensikter. Det er klokt å gjøre dette, for Bibelen sier: «Legg vinn på rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart på [Jehovas] vredesdag!» — Sefanja 2: 3.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

’Nesten 900 000 foreldre til ungdommer er enten blitt banket, bitt, sparket, rundjult eller truet med kniv eller pistol eller har opplevd at et slikt våpen er blitt brukt mot dem’

[Uthevet tekst på side 7]

En enslig mor sa: «Når jeg kommer hjem fra kontoret, er det tre timer siden barna sluttet på skolen. Jeg har ingen mulighet til å føre oppsyn med hva de foretar seg»

[Bilde på side 6]

Foreldre som gir barnet sitt en fri oppdragelse, får ofte til slutt en tyrann