«Lykkelige er de barmhjertige»
DE BARMHJERTIGE er ikke alltid de mest intelligente eller de rikeste eller de mektigste, men likevel har de god grunn til å være lykkelige. Hvorfor det? Fordi, som Jesus sa: «Dem skal det bli vist barmhjertighet.» — Matt. 5: 7, NW.
Ordet «barmhjertig» består av to ledd, det første sammensatt av bi- (be-) og arm, ’fattig, ynkverdig’, og det annet avledet av hjerte. Ordet «barmhjertig» innebærer derfor medfølelse med andres lidelser, en medfølelse som har med hjertet å gjøre. Det betyr å sette seg inn i andres vanskeligheter og av godhet holde tilbake rettferdig kritikk eller straff
Barmhjertighet er en fremtredende egenskap hos Gud. Ja, han blir kalt «barmhjertighetens Fader og all trøsts Gud». (2 Kor. 1: 3, LB) Bibelen viser at han finner behag i barmhjertighet, og at «hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger». (Sl. 145: 9) Da Jehova tillot Adam og Eva å frambringe barn etter at de med vilje hadde syndet, og deretter tilveiebrakte en gjenløsning, slik at de av deres etterkommere som legger tro for dagen, kan vinne evig liv til tross for at de nå er ufullkomne, var dette et utslag av barmhjertighet fra hans side. Apostelen Paulus peker på hvordan han på en spesiell måte fikk erfare Guds barmhjertighet, og kaller i det samme kapitlet i Bibelen denne barmhjertige Gud for en «lykkelig Gud». (1 Tim. 1: 11, 13—16, NW) Gud er lykkelig fordi han ikke holder noe tilbake når han viser menneskene barmhjertighet, men legger en overveldende gavmildhet for dagen.
Det at Gud viser barmhjertighet, gjør det påkrevd at vi også legger barmhjertighet for dagen. Ja, når menneskene skal vise barmhjertighet, bør de la den barmhjertighet Gud viser, tjene til å inspirere dem og være et mønster for dem. Jesus pekte på dette for menneskene da han sa at de skulle elske sine fiender, gjøre vel imot dem som hater dem, velsigne dem som forbanner dem, be for dem som gjør dem ondt, vende det andre kinnet til når de blir slått, gi til dem som ber dem om noe, og låne ut uten å ta rente. Og han la til: «Så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høyestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, liksom eders Fader er barmhjertig.» (Luk. 6: 27—36) Gud viser ved sitt eksempel hvordan menneskene bør handle, og de blir oppfordret til å etterligne ham ved å vise godhet og barmhjertighet mot andre.
Det som i første rekke bør drive oss til å vise barmhjertighet mot en som har behov for det, bør imidlertid ikke være det at vi ikke vet hvor snart vi selv kan ha behov for å bli vist barmhjertighet, men det bør snarere være et uttrykk for vår takknemlighet mot Gud for den barmhjertighet han har vist oss. Det å vise barmhjertighet er således en måte å takke Gud på.
Forskjellige måter å vise barmhjertighet på
Jesus lærte menneskene å være barmhjertige. Dette var imidlertid ikke noe nytt, for allerede på Moses’ tid ble menneskene oppfordret til å vise barmhjertighet til og med mot sine fiender: «Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått seg vill, da skal du føre dem tilbake til ham. Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt deg for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.» (2 Mos. 23: 4, 5) Ved å pålegge menneskene å vise godhet mot sine fiender når de er i vanskeligheter, ville Jehova lære dem at det er nødvendig til alle tider å vise barmhjertighet mot alle. Ja, hvis vi er barmhjertige mot våre fiender, hvor meget mer barmhjertige vil vi da ikke være mot våre venner, naboer og andre som vi er glad i! — Rom. 12: 17—21; Mika 6: 8.
Livet byr på mange anledninger til å vise barmhjertighet. En sønn ødelegger kanskje et verktøy for sin far, men ber om tilgivelse, og faren viser barmhjertighet. En mann behandler kanskje noen ganger sin hustru mindre pent, og omvendt, men de angrer og tilgir hverandre og viser hverandre barmhjertighet. Ja, hvor mange ting i livet kan ikke bli dekket over hvis en viser barmhjertighet!
Når en ønsker å vise barmhjertighet, må en imidlertid ikke ignorere loven eller la være å ta hensyn til hva som er til ære for Gud. Å vise barmhjertighet er å gjøre det som er til beste for andre; det er ikke å overse dovenskap eller feil som er blitt begått med vilje. Det er ikke barmhjertig å tillate et menneske å fortsette i sin ondskap. Barmhjertighet har ikke noe med likegyldighet for rette prinsipper å gjøre.
En som legger sann barmhjertighet for dagen, tar ikke bare hensyn til andres fysiske behov, men også til deres åndelige velferd. Jesus sa: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.» (Joh. 6: 63) Ja, det å forkynne Jesu ord og det gode budskap om hans Rike for å kunne styrke dem som tviler, og trøste dem som sørger, ved å vise hen til hans forsikringer om en oppstandelse og om livet i den nye verden, er en større barmhjertighetsgjerning enn det å sørge for andres materielle behov.
Selv om det kanskje ikke alltid er mulig for en å vise andre barmhjertighet ved på en direkte måte å være dem til hjelp, bør en ikke glemme hvor mye noen barmhjertige ord kan ha å si. «En saktmodig tunge er et livsens tre.» (Ordspr. 15: 4) En russisk dikter og reformator sa engang til en tigger: «Du må ikke bli sint på meg, min venn, men jeg har ikke noe å gi deg.» Men tiggeren svarte: «Du har allerede gitt meg mer enn jeg fortjener. Du kalte meg venn, og det var en stor gave.»
Vi bør også være barmhjertige i våre tanker i forbindelse med andre. Vennlige handlinger som er forbundet med uvennlige tanker, er rett og slett hykleri. De er uekte og gagner ikke noen. Hvis derimot vennlige tanker er knyttet sammen med barmhjertige og rosverdige handlinger, fører det til velsignelse for alle. Det å tenke på og å gjøre det som er rett, er blant de ting i livet som kan skjenke en den største glede. Det er som Jesus sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Ap. gj. 20: 35, NW.
Mennesker som aldri tilgir andre, kan ikke vente å bli vist barmhjertighet. Men Gud forsikrer oss om at den som selv viser barmhjertighet, vil også bli vist barmhjertighet. Hvor lykkelig kan da ikke et slikt menneske være!