Ta deg av familieproblemene før de blir for store
Hvilken fare er stadig til stede? Hvordan kan du best beskytte dine barn?
HAR du noen gang sett noen som har begynt å luke i hagen sin sent på sommeren, når ugresset allerede er blitt mye høyere enn plantene? Du vet at det vil bety et forferdelig slit for ham. Og ikke nok med det, men i mange tilfelle er ugressets røtter blitt så innflettet i de riktige plantenes røtter at det er praktisk talt umulig å fjerne ugresset uten å skade plantene. Men hvis ikke ugresset blir fjernet, vil hagen gi liten avkastning, og den vil ikke være noe vakkert syn. En slik situasjon kan virkelig få en person til å føle seg mismodig!
Men når du tenker over saken, innser du at han kunne ha unngått en slik situasjon ved å rense hagen sin for ugress i tide. På forsommeren, da det er meget viktig at plantene har de rette vekstbetingelser, kunne han med et minimum av arbeid ha holdt hageflekken sin fri for ugress og på den måten gitt blomster og grønnsaker en mulighet for å utvikle kraftige røtter. Han kunne da ha gått over hele hagen ti ganger med en hakke på den tid det nå tar ham å rense en eneste rekke for ugress.
Ja, en slik gartner har sine problemer, og de er nå blitt meget store. Hvis du er en gudfryktig far eller mor med små barn, har du i virkeligheten også en «hage», hvor de samme prinsipper gjør seg gjeldende. Har du tenkt over det? En hører iblant folk si at barn vokser som ugress. Men de burde i virkeligheten være fruktbærende planter, og de trenger å bli beskyttet mot det «ugress» som trenger inn fra den onde tingenes ordning. Hva slags gartner er så du? Venter du med å gjøre noe med de mindre problemene i familien inntil de har antatt så store proposjoner at du ikke klarer å løse dem?
Farlig å legge problemene på hyllen
Altfor ofte blir barn som går til far eller mor med et eller annet mindre problem, avvist fordi foreldrene mener at de ikke har tid til å høre på dem. Det kan kanskje være et meget enkelt spørsmål som barnet har, eller et eller annet som det vil ha veiledning i. Selv i slike tilfelle kan imidlertid foreldrenes innstilling ha en ødeleggende virkning på barnets framtid. Hvem skal barnet gå til hvis det ikke kan gå til sine foreldre? Foreldrene kan kanskje synes at spørsmålet er uvesentlig, men for barnet kan det være av meget stor betydning.
En gutt i begynnelsen av tenårene som ofte er blitt behandlet på den måten, har kanskje større problemer, men han har fått en følelse av at foreldrene ikke har tid til å ta seg av ham, og de har dessuten ikke bevart det fortrolige forhold i familien som ville ha gjort det lett for ham å gå til dem. Gutten har kanskje vært sammen med andre gutter på hans egen alder og lagt merke til at de gjør ting som han ikke synes er riktige. Om han bare hadde følt seg fri til å gå til foreldrene for å få råd! Men det gjør han ikke. Snart kommer han opp i virkelige vanskeligheter, og foreldrene blir sjokkert når politiet gjør forespørsler angående ham.
Lenger opp i tenårene begynner gutten å gå ut med piker. Dette er noe nytt og uvant for ham. Hvor mange ganger kunne han ikke nå ha hatt bruk for foreldrenes gode råd! Men han har måttet venne seg til å klare seg selv. Og hvordan skulle han, når alt kommer til alt, kunne snakke med sine foreldre om slike personlige ting? På dette tidspunkt er de nærmest blitt som fremmede for ham. Hvorfor skulle de være så interessert i hans problemer nå, når de hittil har vist så liten interesse?
Kan du se hvordan det verdslige ugresset vokser opp rundt ham, hvordan dets røtter vikler seg rundt hans røtter, for å si det slik? Han har lenge lyttet til råd fra utenforstående, fra andre unge mennesker med dårlig dømmekraft eller fra voksne som har latt sin dømmekraft bli svekket av sentimentalitet. Hele hans framtid står nå i fare for å bli ødelagt.
Så springer bomben. Ettersom han ikke er myndig, må han be om sin fars tillatelse til å gifte seg med en pike som han har hatt kjønnslig omgang med, en pike som har en annen tro enn han. Hva skal foreldrene nå gjøre? De vender seg straks til modne medkristne for å få råd. Men hva kan vel disse si til dem nå? Må de ikke selv treffe en avgjørelse i denne saken? De har latt problemet bli så stort at de nå er dypt skuffet og fylt av sorg og uro.
En bedre handlemåte
Hvor annerledes ville ikke situasjonen ha vært hvis de hadde lyttet til sin sønns små problemer i hans tidlige barneår! Tenk hvor mange anledninger til å framelske en kjærlig og varm hengivenhet overfor gutten de har latt gå fra seg! Og gutten har ikke fått anledning til å gjøre dem til sine fortrolige venner, venner som han har kunnet gå til både med sine gleder og sine sorger. De burde i virkeligheten ha sett det som sin kristne plikt å følge en slik handlemåte, for apostelen Paulus ga kristne foreldre følgende råd: «I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» (Ef. 6: 4) Hvis dette rådet skal kunne bli fulgt, er det naturligvis viktig at familiens medlemmer regelmessig studerer Bibelen sammen. Når barna stiller spørsmål, har foreldrene en enestående anledning til å gi dem litt mer av Jehovas tukt eller veiledning.
Kristne foreldre er i likhet med de hebraiske foreldre på den tiden Moseloven gjaldt, forpliktet til å undervise sine barn i de guddommelige prinsipper. Hvor omfattende dette undervisningsprogrammet var, framgår av følgende befaling: «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5 Mos. 6: 6, 7) Dette guddommelige rådet ble gitt for å forhindre at barna ble påvirket av ugresslignende, verdslige vaner og oppfatninger.
Legg merke til hva som ble sagt til en ung mann som tidlig hadde fått virkelig hjelp og kjærlige råd av sin mor og sin mormor, som begge var kristne: «Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2 Tim. 3: 14, 15) Timoteus vokste opp og ble en god medarbeider av apostelen Paulus. Ettersom hans far ikke var en innvigd kristen, var det hans mor som måtte sørge for at han ble oppdratt i Herrens tukt.
Ditt barn trenger også undervisning og hjelp med sine små problemer helt fra sine tidligste barneår. Timoteus trodde ikke bare fordi hans mor sa til ham at han skulle gjøre det. Det sies at han ’var blitt overbevist’. Slik bør det også forholde seg med barn av kristne foreldre i vår tid. Det kan bare bli mulig hvis forholdet mellom foreldre og barn er preget av gjensidig kjærlighet og tillit. Hvis du omhyggelig sørger for at et slikt forhold får utvikle seg i din sønns barneår, vil ikke din sønn nøle med å gå til deg med sine problemer når han kommer opp i tenårene.
En må ikke unndra seg sine forpliktelser
En kan ikke unndra seg sine forpliktelser. Hvis du er en far, kan du kanskje for eksempel føle deg fristet til å tenke som så at det er din hustrus sak å hjelpe barna med deres problemer. Du har dine egne problemer på arbeidet, og når du kommer hjem om kvelden, er du dessuten sliten. Men er dette gyldige grunner til å forsøke å komme utenom apostelens råd: «I fedre! . . . fostre dem opp i Herrens tukt!»? Selvfølgelig ikke.
Av erfaring vet du at det også på arbeidsplassen er viktig at en tar seg av problemene før de vokser en over hodet. Hvis du ikke hadde tatt det i betraktning, ville det ha gått dårlig for deg i ditt arbeid. Det er sant at din lønn og din families materielle velferd avhenger av at du tar deg av de problemer som oppstår i forbindelse med ditt arbeid, før de blir altfor store. Men hvor mye viktigere er det ikke at du tenker på din families framtidige åndelige velferd! Det er liv som står på spill, liv som er blitt overgitt i din varetekt av en rettferdig og kjærlig Gud, som i sin tid vil kreve deg til regnskap for din handlemåte.
Det er således ikke bare et spørsmål om hvordan du ser på det ansvar du har overfor dine barn, men også et spørsmål om hvordan Gud ser på det. Jesus, som alltid trofast ga uttrykk for sin himmelske Fars syn på tingene, framholdt ved en anledning følgende prinsipp for sine disipler: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» (Luk. 16: 10) Du synes kanskje ikke det betyr så mye at du avviser barnet når det vil snakke med deg eller vise deg et eller annet som det har gjort, men for barnet er det en stor skuffelse, og Gud kan se det slik at du lar en anledning til å bygge opp barnets tro på og tillit til ditt kristne lederskap gå fra deg.
Ja, Gud betrakter det å føre tilsyn med familien som noe så viktig at han inspirerte apostelen Paulus til å si: «Hvis noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet?» Hvis en kristen skal ha et slikt ansvarsfullt privilegium, må han ha «lydige barn med all sømmelighet». (1 Tim. 3: 4, 5) Det betyr at han må gjøre sitt ytterste for å styre sitt hus vel. Han kan ikke klare dette bare ved å styre sitt hus med hard hånd og vise sin myndighet. Han må også vise kjærlighet og empati.
Ingen ansvarsbevisste foreldre ønsker at deres barn skal bli en lovbryter og ødelegge sine muligheter for å leve et lykkelig liv. De vil ikke at barnet skal bli som en fremmed for dem. De vet at noe av det som vil ha størst betydning for om barnet vil oppnå et lykkelig liv eller ikke, er det ekteskap det inngår. De vet at Guds Ord råder dem som tilber Gud, til bare å gifte seg med mennesker som har det samme syn som de i spørsmål som angår tro eller religion. (1 Kor. 7: 39) De ønsker naturligvis derfor at deres sønn eller datter skal finne seg en passende ektefelle.
Hvor forstandig vil det derfor ikke være av deg å ta deg av problemene i familien mens de ennå er små, mens du ennå er i stand til å løse dem! På den måten kan du regelmessig «rense» ditt barns liv for ting som er mindre heldige. Du kan på et tidlig tidspunkt forhindre at barnet i sin tid blir en lovbryter eller gifter seg med en ikke-troende. Ved Guds hjelp kan du sørge for at det blir slike forhold i din familie at den kan sammenlignes med en vakker, fruktbærende hage.