’Pine skal ikke være mer’

«IKKE mer pine! For en gledelig nyhet det ville være!» utbryter en som har lidd hele sitt liv. «Men slik vil det aldri bli,» tenker du kanskje. «Menneskene klarer aldri helt å overvinne lidelser.» Nei, hvis det var ufullkomne, selviske mennesker som skulle gjøre slutt på all pine, da ville det aldri skje, men det er det ikke. Det er Gud selv som har lovt å gjøre det, og det er derfor helt sikkert at pine en dag kommer til å opphøre.

Den inspirerte apostel Johannes hørte i forbindelse med sitt apokalyptiske syn en stemme fra Guds trone si: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» Er ikke det nettopp hva vi burde vente av en allmektig Gud som elsker sine skapninger? Jo, det er det! — Åpb. 21: 3, 4.

Menneskene har nå i nesten seks tusen år vært plaget av lidelser, både fysiske, mentale og følelsesmessige. De sinnssykes lidelser er ubeskrivelige. Dertil kommer de frykteligste fysiske smerter som følger med visse sykdommer, for eksempel kreft, angina pectoris og en kjevelidelse som kalles for tic douloureux. Noe som også er årsak til megen lidelse, er følelsesmessige påkjenninger som skyldes frykt, skyldfølelse, bekymringer og skuffelse. Hvor sann er ikke apostelen Paulus’ uttalelse om at «hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nå». — Rom. 8: 22.

I dag kan en få kjøpt mange smertestillende midler på et apotek. Når de ikke virker, kan en ty til leger og kirurger, og det er en trøst å vite at disse har kunnet gjøre stadig mer for å lindre smerter. Men til tross for alle deres bestrebelser plages menneskene fortsatt av alle slags lidelser, og mange er av den grunn blitt meget bitre. Noen forbanner til og med Gud på grunn av sine lidelser, akkurat som Jobs hustru sa at Job skulle forbanne Gud fordi han måtte gå igjennom så meget. En slik innstilling er i høyeste grad dåraktig, noe som også Job bemerket. — Job 2: 9, 10.

La oss for det første være klar over at smerte ikke bare er av det onde. Langt derifra! Smerte er en klok foranstaltning fra Skaperens side for å gjøre oss oppmerksom på at det er fare på ferde. Det finnes mennesker som legemlig sett er helt ufølsomme overfor smerte, og disse er det meget synd på. Noen av dem har gått omkring i dagevis med et ben i kroppen brukket uten å være klar over det. Andre har brent seg kraftig på ovner og radiatorer eller skadd seg på annen måte uten å kjenne det, fordi de ikke er i stand til å føle noen smerte. Selv om Gud i sin visdom skapte oss med føleevne, innbefattet evne til å føle smerte, var det imidlertid ikke hans hensikt at vi skulle være plaget av lidelser.

Det er ikke Gud, men våre første foreldre som må lastes for at menneskene er plaget av lidelser. Da de som følge av sin selviske, ulydighet ble dømt til å vende tilbake til jorden som de var tatt av, sa Gud til Eva: «Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn.» Og til Adam sa han: «Jorden [skal] være forbannet for din skyld! I ditt ansikts sved [I smerte, NW] skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden.» Ikke så å forstå at Gud bestemte at mannen og kvinnen skulle lide, men snarere at lidelser følger med ufullkommenhet, synd og død, at de er en del av dødsprosessen. — 1 Mos. 3: 16—19.

Hva med alle dem som er plaget av lidelser på grunn av at de har båret seg uklokt at? De har kanskje vært fråtsere både med hensyn til mat og drikke i årenes løp eller gått til ytterligheter når det gjelder fornøyelser eller arbeid. Hvor megen lidelse skyldes ikke skjødesløshet i hjemmet, på fabrikker og på landeveien! Ja, mange av dem som laster Gud, vil hvis de skal være helt ærlige, måtte innrømme at de kan ha større grunn til å laste seg selv.

Noe vi heller ikke bør unnlate å ta i betraktning, er at vår innstilling overfor smerte har betydning for i hvor stor grad vi føler smerten. Det å tenke fornuftig over lidelsene vil hjelpe oss til å kunne bære dem eller til og med til å glede oss over dem, slik apostlene gjorde fordi de var blitt regnet verdige til å lide for Kristi skyld. Ved å beskjeftige våre tanker med noe annet eller holde oss travelt opptatt, kan vi også bli i stand til å glemme våre lidelser, i det minste for en stund. — Ap. gj. 5: 40, 41.

Guds Ord hjelper oss således til å utholde lidelser, for det forteller oss ikke bare hvorfor Gud har tillatt lidelsene å eksistere, men forsikrer oss om at de snart skal få en ende. En av de viktigste grunnene til at Gud har tillatt lidelser, er for å bevise at Satan løy da han kom med den skrytende påstanden at han kunne vende alle mennesker bort fra Gud. Vi leser således i Job 2: 1—11 at Gud tillot Satan å plage Job for å prøve hans ulastelighet. Tjente det noen hensikt? Ja, det er sikkert at det gjorde. Det herliggjorde Jehova Gud, fordi det viste at Satan Djevelen er en løgner, og det førte til at Job ble rikt belønnet. Når denne Guds hensikt er fullført, kommer menneskene ikke lenger til å bli plaget av lidelser. — Job 42: 12—17; Jak. 5: 11.

Som vi har sett, er altså lidelser kommet som følge av ufullkommenhet, synd og død. Ettersom det er Guds hensikt å gjøre slutt på alt dette onde på grunnlag av sin Sønns offer og ved hjelp av sitt rike, kommer menneskene ikke lenger til å bli plaget av lidelser. (Joh. 1: 29) Når Guds tid er inne, vil lydige mennesker få gagn av Kristi offer under det Riket som vi har bedt om må komme. Kristus skal herske i dette Riket helt til han har lagt alle sine fiender under sine føtter, innbefattet lidelser og den siste fiende, døden. (1 Kor. 15: 25, 26) Ja, da skal Gud «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». Da kommer de profetiske ordene som nå får en åndelig oppfyllelse, også til å få en bokstavelig oppfyllelse: «Min sjel, lov Herren, . . . som leger alle dine sykdommer.» «Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk.» — Åpb. 21: 4; Sl. 103: 1, 3; Es. 33: 24.

Når skal alt dette begynne å skje? I vår tid. Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi lever ved avslutningen på denne gamle tingenes ordning, og at det snart skal komme nye himler og en ny jord hvor rettferdighet skal bo, en verden uten synd, uten død og uten pine. — 2 Pet. 3: 13.

Alle bør derfor nå bli fylt av håp og trøst. Klag ikke over din skjebne, men be i stedet til Gud om styrke til å holde ut i tålmodighet og med glede mens du ser fram til at den dagen skal komme da det ikke lenger skal være noen pine.