Ravnen — hva gjør den annerledes?
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I CANADA
HVEM ville ha ventet seg noe spesielt av denne fuglen med dystre farger og sørgmodige skrik? For den uinnviede ser den rett og slett ut som en diger kråke ved første øyekast. Ravnen tiltrekker seg ikke oppmerksomheten like raskt som sin fargerike slektning blånøtteskrika, som har en strålende blå fjærdrakt. Og selv om ravnen klassifiseres blant sangfuglene, er det få som betrakter dens hese skrik som noe særlig til sang. Men ikke undervurder denne fuglen. Det den mangler i form av melodiøs sang og fargeprakt, tar den igjen i fullt monn på andre områder. Ravnen har en særpreget skjønnhet og personlighet. Ja, det er mange fugleeksperter som setter den i en klasse for seg.
Fremtredende trekk
Den vanlige ravnen (Corvus corax) er uten sammenligning den største og mest statelige fuglen i kråkefamilien (Corvidae). Den kan veie over dobbelt så mye som en vanlig kråke og ha en lengde på 60 centimeter og et vingespenn på én meter. Den skiller seg ut fra kråka ved at den har et tykkere nebb og en lang, kileformet hale. Når man ser nærmere på den, oppdager man også de karakteristiske bustete halsfjærene. Den er berømt for å sveve i sirkler høyt oppe i luften, mens kråker pleier å fly lavere og slå mer med vingene.
Ravnen regnes som den største av alle fugler med sittefot. Hvis du ser denne store fuglen sitte og hvile på en gren, lurer du kanskje på hvordan den greier å holde seg fast. Den har en sterk klo på hver baktå, noe som gjør at den kan gripe om en gren eller en kvist. Men hemmeligheten ligger først og fremst i den innebygde låsmekanismen — muskler og sener krummer tærne automatisk når ravnen inntar hvilestillingen. Fordi føttene er sterke og allsidige, kan ravnen også med letthet gå på bakken og rote omkring etter føde i en rekke forskjellige terrenger.
«Det svarte lynets» utbredelse og flygeferdigheter
Det er svært få fugler som er utbredt over et så stort område som ravnen. Den er virkelig en streiffugl. Man kan treffe på den over store deler av den nordlige halvkule. Den lever i så forskjelligartede miljøer som ørkenområder; barskoger i Canada og Sibir, der den bygger et forseggjort reir av kvister og annet tilgjengelig materiale i høye trær; klipper langs kysten av Nord-Amerika og Skandinavia; tundra og øyer i Nordishavet. Det ser ut til at det er villmark som er fellesnevneren for utbredelsesområdet, for ravnen holder vanligvis til på ubebodde steder.
Et eksempel på at ravner holder til i vidt forskjellige områder, finner vi i Bibelens land, der to varieteter av den store svartravnen hører hjemme. En av varietetene har funnet seg til rette i de vidstrakte ørkenområdene i sør, mens den andre lever i det nordlige området. Svartravner bygger reir i forrevne fjellkløfter. Da Elia skjulte seg i Kerit-elvedalen, brukte Jehova ravner for å bringe ham mat. (1. Kongebok 17: 3—6) Jesajas beretning om ravnene som skulle bo blant ’tomheten og ødslighetens steiner’ i Edom, gir også en god beskrivelse av deres naturlige tilholdssteder. — Jesaja 34: 11.
Ravner er mesterflygere. De er vakre å se på når de uanstrengt svever rundt i vide sirkler og speider ned på bakken etter noe å spise. De kan med letthet drive luftakrobatikk — slå saltoer og til og med fly opp ned en kort stund — særlig under paringsleken og i enkelte tilfeller antagelig bare for moro skyld. Ravnens flukt er godt beskrevet av Bernd Heinrich i boken Ravens in Winter: «Den stuper ned og gjør omdreininger som et svart lyn fra himmelen eller farer av gårde med myke, smidige vingeslag.» Han legger til at den er «en fortreffelig flyger, og vel så det». Noen mener at det var ravnens gode flygeferdigheter som gjorde at Noah valgte den ut til å være den første skapningen som ble sendt ut fra arken på vannflommens tid. — 1. Mosebok 8: 6, 7.
Tilpasningsdyktige og rådsnare tyver
Naturforskerne betrakter ravnen som en av de mest tilpasningsdyktige og rådsnare av alle fugler. Ifølge én kilde «er dens list legendarisk». Uansett hvor den befinner seg, er den i stand til å tilpasse seg de rådende forholdene, spesielt når det gjelder å få tak i føde. Det at den ikke er spesielt kresen, er selvfølgelig også til hjelp. Ravnen spiser nesten alt den kan sette klørne i — frukt, frø, nøtter, fisk, åtsler, smådyr og avfall. Og den er heller ikke så nøye med hvor den henter føden fra; den kan godt finne på å grave seg gjennom snøen for å plyndre søppelposer under kuldeperioder i nordlige områder. Ravnene kan også følge etter jegere og fiskere i dagevis fordi de på en eller annen måte fornemmer at det med tiden blir mat å få.
Fuglene i kråkefamilien er beryktede tyver, og ravnene er ikke noe unntak i så måte. De går ikke av veien for å stjele mat fra andre fugler eller dyr, og det hender at man kan se dem spille hunder et puss. I slike tilfeller inngår to ravner et samarbeid — den ene avleder hundens oppmerksomhet mens den andre lynraskt rapper maten dens. Inuitkunst skildrer en utspekulert ravn som stjeler fisk fra en isfisker.
Ravner har spesiell tilknytning til ulver; de har nemlig for vane å følge etter ulveflokker. De spiser av ulvenes bytte, men også her ser det ut til at de liker å gjøre noen humoristiske krumspring underveis. Ulvebiologen L. David Mech minnes at han har sett ravner som har utsatt ulver for skøyerstreker. Han forteller om en ravn som spankulerte bort til en ulv som lå og hvilte seg, hogg nebbet i halen dens og så hoppet til side når ulven glefset etter den. Da ulven tok opp jakten, lot ravnen den komme så tett innpå som en snau halvmeter før den lettet. Så landet den et par meter unna ulven og gjentok skøyerstrekene. Ifølge en annen beretning lekte en ravn sisten med noen ulvevalper. Da valpene gikk lei, satt ravnen og skrek helt til de ble med på leken igjen.
Bladet Canadian Geographic refererer et radioprogram fra Yellowknife i delstaten Northwest Territories. I programmet ble det fortalt om noen ravner som satt på de skrå blikktakene på offentlige bygninger og tydeligvis ventet på at intetanende fotgjengere skulle komme forbi, slik at de kunne dytte de opphopede snømassene ned på dem. Det er ikke så rart at haidafolket på vestkysten av Canada kaller ravnen for en spilloppmaker!
Låter og læreevne
Ravnens «ordforråd» er usedvanlig stort og variert. I tillegg til det lettest gjenkjennelige dype og gjennomtrengende skriket — som antas å være et uttrykk for at ravnen er blitt forstyrret — sies det at låtene kan uttrykke ømhet, lykke, overraskelse, spenning og sinne. Ravnen kan også imitere låtene til andre fugler som har et lignende stemmeleie; særlig er den flink til å framføre en realistisk parodi på en kråke.
Spørsmålet om hvor godt ravner kan lære å snakke, har vært gjenstand for en del debatt. Men Candace Savage dokumenterer i boken Bird Brains at tamme ravner har lært å etterligne den menneskelige tale. Legenden forteller at dikteren Edgar Allan Poe skaffet seg en ravn og møysommelig trente den opp til å uttale ordet «nevermore» (aldri mer) med sin dystre stemme. Dette skal visstnok ha inspirert ham til å lage det berømte diktet «The Raven», som beskriver «en ung mann som sørger over sin elskedes død».
Det er liten tvil om at ravnen er svært lærenem. Hvis det hadde vært mulig å rangere fuglene etter intelligens, ville ravnen trolig ha havnet øverst på listen. Feltbiologen Bernd Heinrich bemerker at ravnen «anses for å være fugleverdenens lyse hode». Han sier at «når ravner blir satt på prøve, viser de innsikt». I ett eksperiment brukte en ravn bare seks timer på å finne ut hvordan den skulle få tak i et kjøttstykke som hang i en snor, mens noen kråker fremdeles arbeidet med problemet etter 30 dager. Det har til og med vist seg at ravner kan lære å telle. En slik kløkt bidrar kanskje til at de lever så lenge, for ravner kan bli over 40 år gamle i det fri og opptil 70 år gamle i fangenskap. Men æren for ravnens ferdigheter må selvfølgelig gå til dens vise Skaper.
Ravnen er godt kjent i vide kretser, og den har vunnet respekt hos dem som er klar over dens spesielle egenskaper. Den er omtalt i legender over hele verden. Den er blitt gjort berømt av skribenter fra tidligere tider og vår tid. (Se rammen på side 24.) Ja, ravnen er en svært interessant fugl. Men hva skal vi si om dens skjønnhet?
En særpreget skjønnhet
Vel, har du ikke hørt om ’svart hår som ravnen’? (Høysangen 5: 11) Dens skinnende svarte fjærdrakt med stålblå og purpurrød glans — undersiden kan noen ganger ha et innslag av grønt — gir virkelig mening til ordet «ravnsvart». Se for deg ravnen med sin imponerende størrelse og skinnende svarte fjærdrakt i høy flukt over en gold ørken. Eller forestill deg kontrasten mellom denne glinsende, kullsvarte fuglen og ren, hvit nysnø. Kunstnere har skildret ravnens skjønnhet. Kunstneren Robert Bateman forteller: «Jeg ble tiltrukket av de fantastiske, snødekte fjellsidene i Yellowstone nasjonalpark, et storslått, lyst landskap som stod godt til ravnens kraftige skikkelse.»
Det kan virkelig sies at når det gjelder skjønnhet, historie, utbredelsesområde, flygeferdigheter, list og hardførhet, er ravnen en fugl som utmerker seg.
[Ramme på side 24]
Ravnen i legender og litteratur
LEGENDER:
Ifølge kinesiske, egyptiske, greske, semittiske og sibirske legender kan ravnen forutsi stormer og uvær. Muligens er det beretningen om Noah og vannflommen som er opprinnelsen til slike legender.
Ravnen betegner liv og skapelse i de sibirske legendene, og urbefolkningen i Nord-Amerika holder den for å være skaperguden.
I afrikanske, asiatiske og europeiske legender varsler ravnen død.
LITTERATUR:
I Bibelen har ravnen æren av å være den første fuglen som er nevnt ved navn. — 1. Mosebok 8: 7.
Ravnene i Shakespeares verker framstilles hovedsakelig som illevarslende og onde (Julius Caesar, Macbeth, Othello), men de beskrives også som velgjørere som mater forlatte barn. — Titus Andronicus, The Winter’s Tale.
Charles Dickens framstilte ravnen som en fornøyelig karakter i Barnaby Rudge.
I diktet «The Raven» forbandt Edgar Allan Poe ravnen med tapt kjærlighet og fortvilelse.
[Ramme på side 25]
Hva vi kan lære
Vi kan lære noe av ravnen. Det var Guds egen Sønn som sa: «Legg nøye merke til at ravnene verken sår eller høster, og de har verken låve eller forrådshus, og Gud før dem likevel.» (Lukas 12: 24) Siden ravnen ofte holder til på øde steder, må den lete etter føde over store områder. Ravner inngår livsvarige parforhold og er omsorgsfulle foreldre. Når de har unger, må de kontinuerlig skaffe dem mat for å stagge de hese, sultne skrikene deres. Da Jehova gikk i rette med Job og henviste til den visdommen som kommer til uttrykk i skaperverket, tok han ravnen med blant eksemplene. (Job 38: 41) Siden Gud sørger for ravnen, som ble regnet som uren ifølge Moseloven, kan vi være sikker på at han ikke vil svikte mennesker som setter sin lit ham.
[Bilderettigheter på side 23]
Ravner på sidene 23—25: © 1996 Justin Moore