Den «hellige treenighet» — er den omtalt i Bibelen?
HUN ble brent til døde i England i 1550. Hvem var hun? Joan Bocher. Hvilken forbrytelse hadde hun begått? Encyclopædia Britannica (1964-utgaven) sier: «Hun ble dømt for blasfemi fordi hun fornektet treenigheten, den ene forseelsen som alle kirker hadde betraktet som utilgivelig helt siden kampen mot arianismen.»
Treenighetslæren er grunnleggende for det store flertall av kirkene. Men hva er egentlig treenigheten? The Waverley Encyclopedia definerer den som «mysteriet med én Gud i tre personer — Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, jevnbyrdige og like evige i alt». Men The New Encyclopædia Britannica (1981-utgaven) sier: «Verken ordet treenighet eller den klart formulerte lære som sådan forekommer i Det nye testamente.» Dette reiser umiddelbart flere spørsmål angående denne læresetningen.
Noe som gjør det hele enda mer komplisert, er et spørsmål som teologistudentene ofte stiller ifølge New Catholic Encyclopedia: «Men hvordan forkynner man treenighetslæren?» Det samme katolske verket fortsetter: «Hvis dette spørsmålet er karakteristisk for forvirringen blant studentene, er det kanskje ikke mindre karakteristisk for en lignende forvirring blant deres lærere. Hvis det med ’treenigheten’ her menes trinitarisk teologi, er den beste løsningen at man ikke forkynner den i det hele tatt . . . for prekenen, og spesielt den bibelske preken, skal dreie seg om Guds ord, ikke den teologiske utlegning av det.»
Når begynte denne ’teologiske utlegningen’? The New Encyclopædia Britannica (1981-utgaven) svarer: «Læren utviklet seg gradvis i løpet av flere århundrer og gjennom mange kontroverser.» Synes du det høres ut som en direkte, utvetydig åpenbaring fra Gud? Hvordan kan det være en åpenbaring som finnes i Den hellige skrift, slik det blir hevdet?
En uttalelse i Bibelen som lærere i teologi ofte bruker til støtte for treenighetslæren, er Jesu befaling om at hans etterfølgere skulle gjøre disipler og ’døpe dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn’. (Matteus 28: 19) Dette skriftstedet nevner unektelig tre begreper, men det sier ikke at de er tre personer eller at alle er én. Dessuten kjenner vi Faderens navn (Jehova) og Sønnens navn (Jesus), men hva heter den hellige ånd? Derved oppstår spørsmålet:
Er den hellige ånd en person?
Det faktum at Bibelen ikke på noen måte viser at den hellige ånd har et personlig navn, tyder i det minste på at den ikke er en person. Et annet naturlig spørsmål er: Er det noen som har sett den hellige ånd? Da Jesus ble døpt, viste den seg som en due, og på pinsedagen som tunger som av ild. (Matteus 3: 16; Apostlenes gjerninger 2: 3, 4) Hvis den er en person, hvorfor framstod den ikke da som en person? Og hvis den hellige ånd ikke er en person, hva er den da? Den er uten tvil Guds virksomme kraft, som ble ’utøst’ over disiplene på pinsedagen. (Apostlenes gjerninger 2: 17, 18) Ved hjelp av denne virksomme kraft utførte Jehova sine skapergjerninger — «Guds virksomme kraft beveget seg hit og dit over vannenes overflate». (1. Mosebok 1: 2, NW) Under inspirasjon av denne virksomme kraft skrev også Bibelens skribenter. — 2. Timoteus 3: 16.
Profeten Daniel var en av dem som skrev under inspirasjon. I Daniel, kapittel 7, gir han en beskrivelse av et betagende syn som han fikk av Jehova: «En som var gammel av dager», satt på sin himmelske trone blant skarer av engler som tjente ham. Daniel så også at «en som var lik en menneskesønn [Jesus]», «fikk herredømme, ære og rike», og at ’folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skulle tjene ham’. (Daniel 7: 9, 10, 13, 14) Men hva med den hellige ånd? Den blir ikke omtalt som en person i denne himmelske scenen.
Den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, beskriver andre bemerkelsesverdige, himmelske syn. Det blir der sagt om det høyeste Vesen, Jehova, at han sitter på sin trone, og at Lammet, Jesus Kristus, er med ham. Heller ikke her blir den hellige ånd omtalt som en konkret person. (Åpenbaringen, kapitlene 4—6) Den siste boken i Bibelen åpenbarer derfor heller ikke at det er tre personer i én gud.
Enda et viktig spørsmål
Treenighetsdogmet er blitt omtalt som «den kristne religions sentrale lære». Hvis det er tilfellet, hvorfor forkynte ikke da Jesus denne læren da han var på jorden? Disiplene hans, som var israelitter, trodde at Jehova er uforlignelig. Jødene siterer fortsatt 5. Mosebok 6: 4: «Hør, Israel! [Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én.» Det blir ikke antydet noe sted i de hebraiske skrifter at det høyeste Vesen består av tre personer. Det er derfor naturlig å stille følgende spørsmål: Hvis treenighetslæren er sann, hvorfor ble da denne «sentrale lære» et dogme først i det fjerde århundre — og da som et resultat av en bitter strid som forårsaket omfattende forvirring?
Noen sier kanskje: ’Men Jesus sa jo at «jeg og Faderen er ett».’ (Johannes 10: 30) Det er sant. Men på hvilken måte er de ett? Jesus klargjorde dette da han senere sa i en bønn: «Hellige Far, bevar dem [hans disipler] . . . så de kan være ett, likesom vi er ett.» (Johannes 17: 11, 22) Faderen og Sønnen er derfor ett på samme måte som de sanne etterfølgere av Kristus er ett — de samarbeider og har den samme hensikt.
Noen vil kanskje likevel hevde at selv om Jesus ikke forklarte treenighetslæren, gjorde apostelen Johannes det i 1. Johannes 5: 7, hvor det står ifølge norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente: «For det er tre som vidner i himmelen: Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett.» Moderne oversettelser utelater imidlertid ordene «i himmelen: Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett». Hvorfor? Den katolske oversettelsen Jerusalem Bible forklarer i en fotnote at denne teksten ikke er med i de eldste greske eller de beste latinske bibelhåndskrifter. Den er ikke ekte. Den ble uten tvil tilføyd i et forsøk på å støtte treenighetslæren. (Ordene er også utelatt i 1978-oversettelsen, EN, GN, UO, LB, NTM, NW.)
Som du kan se i din egen bibel, innledet Paulus ofte brevene sine med uttrykk som: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» (Romerne 1: 7) Hvorfor nevnte han ikke den hellige ånd som en person? Fordi «den hellige treenighet» var ukjent for Paulus. Jakob, Peter og Johannes brukte lignende uttrykk i sine brev og nevnte heller ikke den hellige ånd. Hvorfor ikke? Fordi de var heller ikke trinitariere. Den hellige ånd er ikke en person, slik som Gud og Guds Sønn. Men siden Sønnen er en person, oppstår spørsmålet:
Er Jesus det høyeste Vesen?
De som tror på treenigheten, svarer ja. Men du bør være mer interessert i det Jesus sa. «Faderen . . . er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.» (Johannes 5: 19) Paulus sa også: «Kristi hode er Gud.» — 1. Korinter 11: 3.
Tenk også nøye over følgende spørsmål: Har Jehova en Gud? Selvfølgelig ikke, han er den høyeste, den Allmektige. Har Jesus en Gud? Etter sin oppstandelse sa han til Maria Magdalena: «Jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» Apostelen Peter skrev: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.» — Johannes 20: 17; 1. Peter 1: 3, NW.
Har Gud noen gang vært død? ’Naturligvis ikke,’ svarer du kanskje, og det er selvfølgelig helt riktig. Gud er udødelig. Profeten Habakkuk sa om Jehova: «Min hellige Gud, du som aldri dør.» (Habakkuk 1: 12) Jesus derimot, døde. Hvem oppreiste ham da fra de døde? Peter sa: «Gud reiste opp [Kristus] fra de døde.» Det er derfor tydelig at Jesus ikke er det høyeste Vesen. — Apostlenes gjerninger 3: 15; Romerne 5: 8.
Og vi kan fortsette: Har noen noen gang sett Gud? «Ingen har noen gang sett Gud.» (Johannes 1: 18) Men det var tusener som så Jesus da han var på jorden. Har Gud noensinne bedt til noen? Hvem skulle han be til? Han er den «som hører bønner». (Salme 65: 3) Men hva med Jesus? Han bad ofte til sin Far; ved en anledning bad han en hel natt. Er Gud prest? Selvfølgelig ikke. Er Jesus det? Vi leser: «Se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus.» — Hebreerne 3: 1.
Er det ikke innlysende at Jesus ikke er det høyeste Vesen?
Forårsaker treenighetslæren skade?
Ja. Denne utbredte læren forvrenger den enkle bibelske sannhet at Jehova alene er det høyeste Vesen, at Jesus er hans Sønn, og at den hellige ånd er Guds virksomme kraft. Treenighetslæren skaper forvirring ved at den innhyller Gud i et mystisk slør som resulterer i et åndelig mørke.
Du behøver imidlertid ikke være i dette mørke. Du kan innprente følgende sannheter i ditt sinn:
Treenighetslæren er ikke omtalt i Bibelen. Den er en ’teologisk utlegning’ som gradvis ble til flere hundre år etter Jesu tid, og den ble tvunget igjennom under trussel om døden på en pæl. Den har vanæret tilbedelsen av det høyeste Vesen og lært folk å tro på et mysterium.
Hva bør du nå gjøre hvis du hittil har trodd på treenighetslæren? Vi vil oppfordre deg til å studere Guds Ord og publikasjoner som kan hjelpe deg til å forstå Bibelen, for eksempel dette bladet. Det er livsviktig å gjøre det. Jesus sa at vårt evige liv er avhengig av at vi tilegner oss kunnskap om ham og om Jehova — «den eneste sanne Gud». — Johannes 17: 3, NW.
[Ramme/bilde på side 5]
Guds finger
«Dette er Guds finger,» sa de magipraktiserende prester i Egypt da det ikke lyktes dem å forvandle støv til mygg, slik Moses hadde gjort. (2. Mosebok 8: 18, 19) På fjellet Sinai gav Jehova Moses «steintavler som det var skrevet på med Guds finger». (2. Mosebok 31: 18) Var dette en bokstavelig finger? Nei. Jehova har tydeligvis ikke bokstavelige fingre. Hva er det da snakk om? Bibelskribentene Lukas og Matteus gir oss løsningen. Lukas skrev at Jesus drev ut onde ånder «ved Guds finger», og Matteus skrev at Jesus gjorde det «ved Guds Ånd». (Lukas 11: 20; Matteus 12: 28) «Guds finger» er derfor den hellige ånd, det middel han bruker for å gjennomføre sin vilje. Den hellige ånd er ikke en person, men Guds dynamiske, virksomme kraft.
[Bilde på side 7]
Den hellige ånd viste seg som en due og som tunger som av ild — aldri som en person
[Bilderettigheter på side 4]
Treenigheten slik den blir fremstilt i en katolsk kirke fra det 14. århundre i Tagnon i Frankrike