Kle dere i mildhet
«Som Guds utvalgte, hellige og elskede skal dere derfor ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» — KOLOSSERNE 3: 12, NW.
1—3. Hva sa apostelen Paulus om mildhet og andre guddommelige egenskaper i Kolosserne 3: 12—14?
JEHOVA gir billedlig talt sitt folk de aller beste klær. Ja, alle som ønsker å bli godtatt av ham, må være kledd i et antrekk som har sterke islett av mildhet. Denne egenskapen er velgjørende fordi den reduserer spenningen i anstrengte situasjoner. Den er også til beskyttelse, for den avverger strid.
2 Apostelen Paulus kom med følgende formaning til sine salvede medkristne: «Som Guds utvalgte, hellige og elskede skal dere derfor ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» (Kolosserne 3: 12, NW) Det greske verbet som er gjengitt med «ikle dere», står i en tidsform som angir at handlingen skal utføres med en følelse av at den er presserende. De salvede, som var utvalgte, hellige og elsket av Gud, skulle ikke utsette det å ikle seg slike egenskaper som mildhet.
3 Paulus sa videre: «Strekk dere langt så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.» (Kolosserne 3: 12b—14) Kjærlighet, mildhet og andre guddommelige egenskaper gjør det mulig for Jehovas vitner å ’bo fredelig sammen’. — Salme 133: 1—3.
Behov for hyrder som er milde av sinn
4. Hvilke egenskaper inngår i den symbolske kledning som sanne kristne bærer?
4 Sanne kristne bestreber seg på å ’la det jordiske i seg dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag’, og de arbeider for å legge av eventuelle gamle «klær» som består av sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. (Kolosserne 3: 5—11) De legger av «det gamle menneske», «den gamle personlighet» (NW), og kler seg i «det nye menneske», «den nye personlighet» (NW), som er en passende kledning. (Efeserne 4: 22—24) Deres nye kledning, som er satt sammen av medfølelse, godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet, hjelper dem til å løse problemer og leve et gudfryktig liv. — Matteus 5: 9; 18: 33; Lukas 6: 36; Filipperne 4: 2, 3.
5. Hvorfor er det en glede å tilhøre den kristne menighet?
5 Mennesker som oppfattes som fremgangsrike i denne verden, er ofte harde og noen ganger hjerteløse. (Ordspråkene 29: 22) Så forfriskende annerledes det er blant Jehovas folk! Den kristne menighet blir ikke ledet slik som enkelte bedrifter blir ledet — på en effektiv, men hjerteløs måte som kan gjøre folk ulykkelige. Nei, det er en glede å tilhøre menigheten. Det kommer blant annet av at et mildt sinn hører med til den visdom som blir lagt for dagen av de kristne i sin alminnelighet, og særlig av menn som er kvalifisert til å undervise sine medtroende. Ja, det følger glede med den opplæring og veiledning som blir gitt av eldste som underviser «med en mildhet som hører visdom til». — Jakob 3: 13, NW.
6. Hvorfor må kristne eldste være milde av sinn?
6 Guds folks ånd eller fremherskende innstilling gjør det påkrevd at menn som er betrodd å føre tilsyn med menigheten, har et mildt sinn og er rimelige og forståelsesfulle. (1. Timoteus 3: 1—3) Jehovas tjenere er som milde sauer, ikke som gjenstridige geiter, sta muldyr eller glupske ulver. (Salme 32: 9; Lukas 10: 3) Fordi de ligner sauer, har de behov for å bli behandlet med mildhet og ømhet. (Apostlenes gjerninger 20: 28, 29) Ja, Gud venter av de eldste at de skal være milde, vennlige, kjærlige og tålmodige overfor hans sauer. — Esekiel 34: 17—24.
7. Hvordan bør eldste opptre når de underviser andre eller hjelper dem som er åndelig syke?
7 Som en «Herrens tjener» må en eldste «være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer, selv kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem omvendelse, så de lærer sannheten å kjenne». (2. Timoteus 2: 24, 25) Kristne hyrder må være ømme og hensynsfulle når de forsøker å hjelpe dem som er åndelig syke, for sauene tilhører Gud. De eldste må ikke behandle dem som en leiekar ville behandle dem, men de må være milde av sinn i likhet med den gode hyrde, Jesus Kristus. — Johannes 10: 11—13.
8. Hvordan gikk det med Moses selv om han var mild av sinn, og hvorfor?
8 En eldste vil kanskje av og til synes at det er vanskelig å bevare en mild ånd. «Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.» (4. Mosebok 12: 3) Men da israelittene var i Kadesj og ikke hadde vann, trettet de med Moses og anklaget ham fordi han hadde ført dem ut av Egypt til en gold ørken. Trass i alt det Moses ydmykt hadde holdt ut, talte han uoverlagte og krasse ord ved denne anledning. Han og Aron stod fram foran folket og rettet oppmerksomheten mot seg selv. Moses sa: «Hør nå, dere trassige menn! Tror dere vi kan få vann til å strømme fram for dere fra dette berget?» Deretter slo Moses to ganger på berget med staven sin, og Gud lot «mye vann» strømme ut til folket og dyrene deres. Det mishaget Jehova at Moses og Aron ikke hadde helliget ham, og Moses fikk derfor ikke det privilegium å føre israelittene inn i det lovte land. — 4. Mosebok 20: 1—13; 5. Mosebok 32: 50—52; Salme 106: 32, 33.
9. Hvordan kan de eldstes mildhet bli satt på prøve?
9 Kristne eldstes mildhet kan også bli satt på prøve på forskjellige måter. Paulus gjorde for eksempel Timoteus oppmerksom på at det kunne fremstå noen som var ’hovmodige’ og ’syke etter diskusjoner og strid’. Paulus sa videre: «Dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten.» Tilsynsmannen Timoteus skulle ikke opptre på en krass måte, men han skulle ’holde seg borte fra alt dette’, og han skulle jage etter «rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet [et mildt sinn, NW]». — 1. Timoteus 6: 4, 5, 11.
10. Hva skulle Titus minne menighetene om?
10 Selv om de eldste skal være milde, må de også innta en fast holdning for det som er rett. Det gjorde Titus. Han minnet dem som var knyttet til menigheten på Kreta, om at de ikke måtte «snakke stygt om andre eller yppe strid, men være forsonlige og vise tålsomhet [mildhet, NW] mot alle mennesker». (Titus 3: 1, 2) Ved å peke på hvor god og kjærlig Jehova hadde vært, skulle Titus gjøre det klart at de kristne må være milde mot alle. Når Gud hadde frelst de troende, var det ikke på grunn av rettferdige gjerninger som de hadde gjort, men fordi han viste barmhjertighet gjennom Jesus Kristus. Jehovas mildhet og tålmodighet betyr frelse for oss også. I likhet med Titus bør derfor også de eldste i vår tid minne menighetene om å underordne seg under Gud og etterligne ham ved å behandle andre med mildhet. — Titus 3: 3—7; 2. Peter 3: 9, 15.
En klok veileder lar seg styre av mildhet
11. På hvilken måte skal man gi veiledning, ifølge Galaterne 6: 1, 2?
11 Men sett at en billedlig sau har gjort noe galt. Paulus sa: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet. Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» (Galaterne 6: 1, 2, NW) Veiledning som blir gitt i en mildhetens ånd, er mest virkningsfull. Selv når de eldste forsøker å veilede en som er sint, bør de vise selvkontroll og huske at «en mild tunge kan knuse ben». (Ordspråkene 25: 15) En som er beinhard, kan bløtgjøres av milde ord, så han blir myk.
12. Hvordan er en mild ånd til hjelp for en som veileder andre?
12 Jehova er en mild lærer, og hans milde undervisning er virkningsfull i menigheten. Dette viser seg særlig når de eldste finner det nødvendig å veilede noen som trenger åndelig hjelp. Disippelen Jakob skrev: «Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham ved sin gode livsførsel vise sine gjerninger med en mildhet som hører visdom til.» Mildhet har sitt utspring i respekt og takknemlighet for «visdommen ovenfra» kombinert med en ydmyk erkjennelse av egne begrensninger. En mild og ydmyk ånd beskytter veilederen mot å si noe som er skadelig og galt, og gjør det lettere å godta den veiledningen han gir. — Jakob 3: 13, 17, NW.
13. Hvordan påvirkes den måten man gir veiledning på, av den «mildhet som hører visdom til»?
13 «En mildhet som hører visdom til», hjelper en som veileder andre, til ikke å komme med plumpe eller krasse bemerkninger i ubetenksomhet. Men hensynet til et vennskapsforhold eller trangen til å ha en annens godkjennelse må ikke få en eldste til å si noe som er beregnet på å behage, i stedet for å komme med likefram veiledning basert på Guds Ord på en mild måte. (Ordspråkene 24: 24—26; 28: 23) Det rådet Amnon fikk av sin fetter, hjalp ham til å tilfredsstille sine lyster, men det kostet ham livet å følge det. (2. Samuelsbok 13: 1—19, 28, 29) Eldste i vår tid må derfor ikke utvanne Bibelens prinsipper for å døyve noens samvittighet. Hvis de gjør det, kan de sette vedkommendes liv i fare. I likhet med Paulus må de eldste ikke holde noe tilbake, men fortelle andre «hele Guds råd». (Apostlenes gjerninger 20: 26, 27, EN; 2. Timoteus 4: 1—4) En moden kristen veileder viser gudsfrykt og gir veiledning med en mildhet som hører visdom til.
14. Hvorfor bør en eldste passe seg for å treffe avgjørelser som andre bør treffe selv?
14 En kombinasjon av mildhet og himmelsk visdom vil hindre en eldste i å stille strenge krav. Han bør også innse at han opptrer uklokt og upassende hvis han treffer en avgjørelse for et annet menneske som vedkommende selv bør treffe. Hvis en eldste treffer avgjørelser for andre, vil han være ansvarlig for følgene og medskyldig hvis det går galt. En eldste kan vise til hva Bibelen sier, men hvis det ikke finnes noen bibelsk lov som gjelder i en bestemt sak, må den enkelte selv ut fra sin egen dømmekraft og samvittighet bestemme hva han skal gjøre eller ikke gjøre. Som Paulus sa: «Enhver skal bære sin egen byrde.» (Galaterne 6: 5; Romerne 14: 12) Men en som søker råd, kan få hjelp til å treffe en rett avgjørelse ved at en eldste stiller spørsmål som hjelper ham til å resonnere over de skriftstedene som kan ha noe å si om de forskjellige handlemåtene han har å velge mellom.
15. Hva bør en eldste gjøre hvis han ikke kjenner svaret på et spørsmål?
15 Hvis en eldste ikke kjenner svaret på et spørsmål, bør han ikke gi et svar bare for å redde ansikt. Den mildhet som hører visdom til, vil holde ham fra å gjette og kanskje gi et galt svar som senere kan føre til problemer. Det er «en tid til å tie, en til å tale». (Forkynneren 3: 7; jevnfør Ordspråkene 21: 23.) En eldste bør «tale» bare når han kjenner svaret på et spørsmål eller har undersøkt saken grundig nok til å gi et nøyaktig svar. Det er forstandig å unnlate å svare på spekulative spørsmål. — Ordspråkene 12: 8, NW; 17: 27; 1. Timoteus 1: 3—7; 2. Timoteus 2: 14.
Verdien av å ha mange rådgivere
16, 17. Hvorfor bør de eldste rådføre seg med hverandre?
16 Bønn og studium vil hjelpe de eldste til å svare på spørsmål og håndtere vanskelige problemer, men det er viktig å huske på at «når mange gir råd, har de fremgang». (Ordspråkene 15: 22) Det å rådføre seg med andre eldste er en verdifull måte å innhente visdom på. (Ordspråkene 13: 20) Ikke alle eldste har den samme erfaring eller bibelkunnskap. Den mildhet som hører visdom til, bør derfor få en mindre erfaren eldste til å rådføre seg med eldste som har større kunnskap og mer erfaring, spesielt når det gjelder en alvorlig sak.
17 Når eldste blir valgt ut til å behandle en alvorlig sak, kan det hende at de søker ytterligere hjelp i fortrolighet. Moses valgte seg ut ’dyktige menn som fryktet Gud, og som var pålitelige og hatet urett vinning’, for at de skulle hjelpe ham med å dømme israelittene. Selv om de var eldste, hadde de ikke så stor kunnskap og erfaring som Moses hadde. Derfor var ordningen slik at «hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak avgjorde de selv». (2. Mosebok 18: 13—27) Eldste som behandler en vanskelig sak i vår tid, kan altså om nødvendig med rette søke hjelp hos erfarne tilsynsmenn, selv om de treffer den endelige avgjørelsen selv.
18. Hvilke faktorer er avgjørende når det gjelder å sikre at det blir truffet en riktig avgjørelse i menighetssaker?
18 Jødenes Misjna sier at antall dommere ved domstolene i landsbyene varierte etter hvor alvorlig saken var. Det er en reell fordel ved å ha mange rådgivere, men antallet alene utgjør ingen garanti for en riktig behandling, for flertallet kan ta feil. (2. Mosebok 23: 2) De avgjørende faktorer når det gjelder å sikre at det blir truffet riktige avgjørelser, er Bibelen og Guds ånd. Visdom og mildhet vil få kristne mennesker til å rette seg etter disse faktorene.
Mildhet i forkynnelsesarbeidet
19. Hvordan er mildhet til hjelp for Jehovas folk når de forkynner for andre?
19 Mildhet er noe som også hjelper Jehovas tjenere når de forkynner for folk med forskjellige innstillinger. (1. Korinter 9: 22, 23) Det at Jesus underviste med mildhet, førte til at folk i beskjedne kår ikke fryktet ham slik de fryktet ubarmhjertige religiøse ledere. (Matteus 9: 36) Hans milde væremåte virket naturligvis tiltrekkende på «sauer», ikke på onde «geiter». (Matteus 25: 31—46; Johannes 3: 16—21) Selv om Jesus benyttet kraftige uttrykk når han hadde med geitlignende hyklere å gjøre, må Jehovas vitner være milde når de forkynner Guds domsbudskaper i vår tid, for de har ikke den samme innsikt og myndighet som Jesus hadde. (Matteus 23: 13—36) De som er «rett innstilt for evig liv», blir troende når de hører Rikets budskap bli forkynt med mildhet, slik de sauelignende menneskene som hørte Jesus, gjorde. — Apostlenes gjerninger 13: 48, NW.
20. Hvorfor er det en fordel at en som studerer Bibelen, blir undervist med mildhet?
20 Det fører til gode resultater å forkynne og undervise med mildhet og appellere til folk på en logisk måte i samsvar med Bibelens prinsipper og sannheten. Peter skrev: «Dere skal hellige Kristus som Herre i deres hjerter og alltid være rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» (1. Peter 3: 15, NW) En som blir undervist på en mild måte, kan konsentrere seg om det han lærer, i stedet for å bli distrahert eller kanskje til og med ta anstøt av en krass og kranglete tone. Forkynnere som underviser med mildhet, kan si som Paulus: «Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet.» (2. Korinter 6: 3) Til og med motstandere reagerer av og til positivt overfor dem som underviser med mildhet.
Mildhet kreves av alle
21, 22. Hvordan er mildhet til gagn for alle Jehovas tjenere?
21 Kristen mildhet er ikke noe vi må ta på oss bare for å gjøre inntrykk på dem som er utenfor Jehovas organisasjon. Denne egenskapen er også viktig for forholdet mellom dem som tilhører Guds folk. (Kolosserne 3: 12—14, NW; 1. Peter 4: 8) Menighetene blir oppbygd åndelig sett når eldste og menighetstjenere som er milde av sinn, samarbeider på en harmonisk måte. Det er viktig at hver enkelt av Jehovas tjenere legger mildhet og andre guddommelige egenskaper for dagen, for «en og samme lov» gjelder for alle. — 2. Mosebok 12: 49; 3. Mosebok 24: 22.
22 Mildhet bidrar til at Guds folk kan erfare fred og lykke. Derfor bør også mildhet høre med blant de egenskaper som utgjør den kledning som alle kristne bærer både hjemme, i menigheten og andre steder. Ja, alle Jehovas tjenere må være kledd med mildhet.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor må kristne eldste være milde av sinn?
◻ Hvilken betydning har mildhet for en klok veileder?
◻ Hvorfor er det en fordel å ha mange rådgivere?
◻ Hvorfor er det gagnlig å forkynne med mildhet?
[Bilde på side 17]
Jehovas folk er som sauer og trenger å bli behandlet med mildhet
[Rettigheter]
Garo Nalbandian
[Bilde på side 19]
Mildhet gjør det mulig for Jehovas tjenere å forkynne for folk med forskjellige holdninger