Når blir det virkelig fred?

«KRIG er en av historiens konstante størrelser; den er ikke blitt mindre som følge av sivilisasjon og demokrati,» skrev Will og Ariel Durant i sin bok The Lessons of History. «Fred er en ustabil likevekt som bare kan bevares hvis man anerkjenner et overherredømme eller er jevnbyrdige.»

Til tross for intense anstrengelser har det ennå ikke vært mulig å oppnå varig fred. Hvorfor ikke? Grunnen er at årsakene til krig stikker langt dypere enn til de politiske, territoriale eller sosiale stridighetene vi ser på overflaten. Will og Ariel Durant bemerket: «Årsakene til krig er de samme som årsakene til rivalisering mellom enkeltindivider: stridslyst, stolthet og begjær etter rikdom; ønsket om mat, jord, materielle goder, brensel og herredømme.»

Det er imidlertid Bibelen som peker på den egentlige årsaken til ufred og krig mellom enkeltindivider og grupper av mennesker. Vi leser: «Hvor kommer all striden og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere ligger i strid og ufred.» — Jakob 4: 1, 2.

Hele problemet kan således sammenfattes slik: Hvis vi skal oppnå virkelig fred, må vi få bort ikke bare symptomene — kriger, opprør, kupp, revolusjoner — men også de grunnleggende årsakene — mistenksomhet, grådighet, hat, fiendskap — hos alle mennesker. Isteden må det komme handlinger som er et resultat av slike uselviske egenskaper som kjærlighet, godhet, tillit og gavmildhet. Finnes det noen som er i stand til å handle slik? Hvis det bare avhenger av ufullkomne, dødelige mennesker, må svaret bli nei. Men det finnes en som med letthet handler slik. Det er Han som har svaret på spørsmålet: Når blir det virkelig fred?

Han som kan skape fred

For omkring 2800 år siden kunngjorde profeten Jesaja under inspirasjon: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende.» — Jesaja 9: 6, 7.

Denne personen som skal skape varig fred, viste seg senere å være ingen annen enn Jesus Kristus, «Den Høyestes Sønn». (Lukas 1: 30—33; Matteus 1: 18—23) Men hva er grunnen til at han vil lykkes der hvor alle andre fyrster og herskere har mislykkes? Først skal det bemerkes at den lovte sønnen ikke for alltid skulle være et hjelpeløst spedbarn, slik noen forestiller seg ham. Tvert imot skulle han utøve et herredømme som «Fredsfyrste» til menneskenes evige velsignelse.

Det er mer å si om Jesu styre. Som «Underfull Rådgiver» med en dyp forståelse av den menneskelige natur og dens enestående evner, vil han være i stand til å trenge inn til kjernen av vanskelige spørsmål og på det grunnlag løse de store problemer som verdens herskere står overfor i dag. (Matteus 7: 28, 29; Markus 12: 13—17; Lukas 11: 14—20) Som «Veldig Gud» vil den oppstandne, gudlignende Jesus Kristus, som nå sitter på tronen i himmelen som den messianske konge, arbeide for fred ved å gjenta i stor målestokk det han gjorde mens han var på jorden — helbrede folk for uhelbredelige sykdommer, sørge for mat og drikke til store skarer av mennesker, og til og med kontrollere været. (Matteus 14: 14—21; Markus 4: 36—39; Lukas 17: 11—14; Johannes 2: 1—11) Som «Evig Far» har Jesus makt til å bringe de døde tilbake til livet og gi dem evig liv. Han vil også selv leve evig og på den måten garantere at hans styre og freden vil bli varig. — Matteus 20: 28; Johannes 11: 25, 26, vers 25 fra NW; Romerne 6: 9.

Siden Jesus Kristus er utrustet på denne måten, er det klart at han er den som kan fjerne de egentlige årsakene til krig og ufred. Han vil ikke bare utarbeide en fredsavtale eller en plan for såkalt fredelig sameksistens for nasjonene, for siden å få alt ødelagt i en ny krig. Nei, han kommer til å fjerne enhver politisk, territorial, sosial og økonomisk ulikhet ved å sørge for at hele menneskeheten får ett styre, nemlig det messianske rike. Under hans ledelse vil alle tilbe den eneste sanne Gud, Jehova, og dermed vil han fjerne en faktor som ofte har vært den grunnleggende årsaken til krig — falsk religion. Det er ingen tvil om at Jesus Kristus, Fredsfyrsten, vil gjennomføre alt dette. Spørsmålet er: Når?

Begivenheter som leder opp til varig fred?

Etter at Jesus var blitt oppreist og hadde fart opp til himmelen i år 33 e.Kr., måtte han vente til den fastsatte tid var inne til at han kunne gå til handling. Dette var i samsvar med Jehovas påbud: «’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’ Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!» (Salme 110: 1, 2; Lukas 22: 69; Efeserne 1: 20; Hebreerne 10: 12, 13) Når skjer dette? I over 70 år har Jehovas vitner over hele verden forkynt det gode budskap om at Jesus Kristus begynte å herske i Guds rike i himmelen i 1914.a

Nå sier du kanskje: ’Det har jo ikke vært fred siden 1914. Forholdene har tvert imot gått fra vondt til verre siden den gang.’ Det har du rett i. Dette viser i virkeligheten at begivenhetene finner sted akkurat som forutsagt. Bibelen forteller oss at nettopp da ’herredømmet over verden tilfalt våre Herre og hans Salvede, ble nasjonene harme’. (Åpenbaringen 11: 15, 18, vers 18 fra NW) Istedenfor å underordne seg under styret til Jehova Gud og hans «Fredsfyrste» kastet nasjonene seg inn i en vanvittig kamp om verdensherredømmet og var harme spesielt på kristne som forkynte om Guds opprettede rike.

Johannes’ åpenbaring viser også at så snart Jesus Kristus hadde fått makten i Riket, gikk han til handling for å fjerne Satan og demonene fra himmelen: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.» Resultatet? Beretningen fortsetter: «Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelig jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» — Åpenbaringen 12: 10, 12.

Et siste signal

Dette gir oss innsikt i årsaken til at nasjonene, trass i alle sine bestrebelser, ikke har vært i stand til å skape fred. Djevelens store harme, som kommer til uttrykk i nasjonenes harme, har holdt verden opphisset og i opprør som aldri før i menneskenes historie. Når vil alt dette ta slutt? Bibelen gir oss et viktig holdepunkt: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk.» — 1. Tessaloniker 5: 3, NW.

Forstår du betydningen av denne advarselen? Slike verdensbegivenheter som dem vi redegjorde for i forrige artikkel, viser at såvel statsmenn som mange andre mennesker snakker om fred og ser fram til den som aldri før. Andre mener at slutten på den kalde krigen har gjort trusselen om en kjernefysisk krig til noe som hører fortiden til. Ja, nasjonene har sagt mye om fred og sikkerhet. Men går utviklingen i verden virkelig i en slik retning? Husk hva Jesus sa om dem som levde i de siste dager, som begynte i 1914: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» (Matteus 24: 34) Freden vil derfor komme i vår generasjon, men ikke som et resultat av nasjonenes anstrengelser. Den solid grunnfestede og rettferdige fred som Jehova har gitt løfte om, kan bare komme gjennom det nær forestående styre som blir utøvd av Jehova Guds Fredsfyrste, Jesus Kristus. — Jesaja 9: 7.

Hvis du lengter etter å oppleve at det blir virkelig fred, og du ønsker å oppleve det sammen med dine kjære, bør du se hen til Fredsfyrsten og ha i tankene hans beroligende ord: «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» — Lukas 21: 36.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

DEFINISJONEN AV FRED

I dag tenker de fleste på fred som fravær av krig eller ufred. Det er imidlertid en svært snever definisjon av ordet. I bibelsk tid var det vanlig å bruke ordet «fred» (hebraisk: sja·lohmʹ) eller uttrykket «Fred være med deg!» i forbindelse med hilsninger. (Dommerne 19: 20; Daniel 10: 18; Johannes 20: 19, 21, 26) Det er klart at dette uttrykket ikke bare betyr fravær av krig. Legg merke til hva boken The Concept of Peace sier om dette: «Når ordet sjalom ble brukt om fred, hadde de som opprinnelig benyttet det, en verdenssituasjon eller et menneskesamfunn preget av fullkommenhet, enhet, helhet og fullstendighet i tankene. . . . Der hvor det er fred, har både helheten og de delene den består av, nådd sin optimale og ytterste konsekvens.» Når Gud skaper fred, vil ingen «lenger lære å føre krig», «men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre». — Mika 4: 3, 4.

[Bilde på side 7]

Mangelen på fred har vært tydelig etter den første verdenskrig