Når en kristen rammes av psykiske lidelser

EKSPERTER på mental helse sier at muligens hver femte amerikaner har en eller annen psykisk lidelse. Ifølge Verdens helseorganisasjon kan det i utviklingslandene være så mange som 40 millioner som er rammet av mentale sykdommer, og som ikke får behandling. Man har til og med oppdaget at psykiske problemer også forekommer blant innbyggerne på de paradisiske Stillehavsøyene.

Det bør derfor ikke overraske oss at enkelte kristne i vår tid får mentale eller følelsesmessige problemer, alt fra lette former for angst og nedtrykthet til alvorlige sykdommer, for eksempel dyp depresjon, manisk-depressiv psykose, fobier og schizofreni. Noen hadde slike problemer før de ble Jehovas vitner, mens andre er blitt rammet av slike lidelser når de er kommet opp i årene.

Hvorfor det også kan ramme de kristne

En kristen kvinne som har tjent trofast i over 20 år, forteller at hun blir plaget av kraftige og vedvarende stemmer. Hun sier: «Jeg kan tenke på alt mulig annet, og plutselig hører jeg en stemme som sier: ’Ta livet ditt.’ . . . Igjen og igjen hører jeg disse stemmene helt til jeg ikke orker mer.» Hvordan kan det ha seg at en trofast kristen lider på denne måten? Står det ikke i 2. Timoteus 1: 7 (NW): «Gud gav oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd»?

Jo, men et sunt sinn sikter ikke i første rekke til psykisk velvære, men til en kristens evne til å legge for dagen en dømmekraft som er basert på Bibelen. Til forskjell fra en person i verden som er «formørket i sin tanke» og «har fått sin dømmekraft ødelagt», har en kristen ’forvandlet sitt sinn’ ved å studere Guds Ord. (Efeserne 4: 17, 18, EN; 2. Timoteus 3: 8; Romerne 12: 2) Dette hjelper uten tvil en kristen til å bevare sin følelsesmessige og mentale likevekt, men det gjør ham ikke immun overfor psykiske problemer. Enkelte av Guds trofaste tjenere i bibelsk tid, for eksempel Epafroditus, hadde visse psykiske problemer. — Filipperne 2: 25, 26, NW; Lukas 2: 48, NW.

«Alle dør på grunn av Adam,» minner apostelen Paulus oss om. (1. Korinter 15: 22) Mange av oss har fysiske plager. Andre er rammet av psykiske eller følelsesmessige lidelser.

Årsaker til psykiske lidelser

Det ser ut til at mange former for psykiske lidelser har sin bakgrunn i fysiske faktorer. Bibelen forteller for eksempel om en som ser «underlige ting». Hvorfor får han slike hallusinasjoner? Fordi han «sitter lenge oppe og drikker»! (Ordspråkene 23: 29—33) Det er derfor tydelig at alkohol kan fremkalle hallusinasjoner. Ifølge legene kan ubalanse i hjernens kjemi, genetiske faktorer og kanskje også kostholdet på lignende måte skape forstyrrelser i hjernen. Det kan igjen gi seg utslag i mentale og følelsesmessige problemer.a

Et sterkt psykisk press, for eksempel stress, kan også forårsake følelsesmessige problemer. Bare det å forsøke å bevare sin moralske renhet og sin kristne personlighet i disse «vanskelige tider» kan forårsake stress. (2. Timoteus 3: 1—5) Lot ’pintes helt inn i sin rettferdige sjel’ på grunn av det onde han hver dag så i Sodoma. (2. Peter 2: 8) Enkelte kristne har fått psykiske problemer fordi de er blitt voldtatt eller misbrukt seksuelt, eller fordi de har levd et umoralsk liv eller misbrukt narkotika før de ble kristne. Alt dette kan ha en svært uheldig virkning på en persons mentale helse.

Hva de eldste kan gjøre

De eldste er opptatt av å passe på hele den hjord som er betrodd dem — også dem som har følelsesmessige plager. (1. Peter 5: 2; Jesaja 32: 1, 2) De er riktignok ikke leger, og de kan ikke helbrede de sykdommer enkelte av deres medtroende lider av, like lite som apostelen Paulus kunne helbrede Epafroditus for hans fysiske sykdom og påfølgende depresjon. (Filipperne 2: 25—29) Men de kan ofte gjøre mye for å hjelpe og oppmuntre dem ved å vise oppriktig interesse og medfølelse. — 1. Peter 3: 8.

Men hva om en bror begynner å oppføre seg merkelig eller klager over at han er i følelsesmessig ubalanse? De eldste forsøker kanskje i første omgang å få ham til å uttale seg, for på den måten å finne ut hva det er som plager ham. Har han opplevd en personlig tragedie eller spesielt stressende omstendigheter, kanskje mistet arbeidet eller mistet en av sine kjære, med den følge at han midlertidig er blitt brakt ut av likevekt? (Forkynneren 7: 7, NW) Er han nedtrykt på grunn av ensomhet og har bare behov for litt trøst? (1. Tessaloniker 5: 14, EN) Eller kan det være at vedkommende er bekymret fordi han på en eller annen måte kommer til kort? Passende veiledning og en forsikring om at Gud er glad i ham og vil vise ham barmhjertighet, kan lette hans bekymringer. (Salme 103: 3, 8—14) Man kan oppnå mye positivt ved ganske enkelt å be sammen med ham. — Jakob 5: 14.

De eldste kan også drøfte praktisk visdom med den som lider. (Ordspråkene 2: 7) Vi la for eksempel merke til at visse psykiske problemer kan ha sammenheng med kostholdet. De eldste kan derfor foreslå for ham at han sørger for å få allsidig kost og unngår å gå til ytterligheter hva kostholdet angår. Eller de finner kanskje ut at han har vært svært presset i forbindelse med sitt arbeid, og at han vil ha godt av «en håndfull ro», for eksempel få en god natts søvn mer regelmessig. — Forkynneren 4: 6, EN.

De som «trenger lege»

Når alvorlige psykiske lidelser varer ved, må man imidlertid huske Jesu ord: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.» (Matteus 9: 12) Mange som er plaget av en psykisk lidelse, nøler med å gå til lege. Det kan derfor være at de andre i familien og de eldste må oppfordre en bror til å søke legehjelp, for eksempel få en grundig undersøkelse hos en lege man stoler på. Professor Maurice J. Martin sier: «En rekke fysiske sykdommer er forkledd som psykiske lidelser.» Og selv i tilfelle hvor det virkelig er snakk om psykiske lidelser, finnes det ofte virkningsfulle behandlingsmåter.

Ektefellen til en eldste forteller hvordan mannen hennes, som var i psykisk ubalanse, «ble redd for å være sammen med brødrene og ikke ville gå på møtene. . . . Han ønsket inderlig å dø!» Men etter at han hadde fått legehjelp, kunne hun fortelle: «Han er ikke lenger dypt deprimert, og han ønsker heller ikke å holde seg borte fra møtene. I formiddag holdt han det offentlige foredraget!»

Det er riktignok ikke alle situasjoner som lar seg løse like lett som denne. Forskerne har bare så vidt begynt å få litt mer rede på de mysterier som er knyttet til mentale problemer. Det kan være komplisert og ta lang tid å få stilt en riktig diagnose, men det vil ofte være bryet verdt.

Plaget av demoner?

Enkelte som har mentale problemer, frykter at det skyldes angrep fra demonene, og de hevder at de fra tid til annen hører «stemmer». Demonene har riktignok fått normale mennesker til å oppføre seg unormalt. (Markus 5: 2—6, 15) Men det er ikke bevist at demonene er innblandet i de fleste tilfelle hvor folk oppfører seg underlig, like lite som de er innblandet i alle tilfelle av stumhet, blindhet og epilepsi. Men i bibelsk tid hendte det at demonene brakte slike lidelser over folk (eller i det minste gjorde tilstanden verre). (Matteus 9: 32, 33; 12: 22; 17: 15—18) Bibelen skiller imidlertid klart mellom «syke og slike som var besatt av urene ånder». (Apostlenes gjerninger 5: 16; Matteus 4: 24; Markus 1: 32—34) Det er derfor tydelig at de fleste tilfelle av blindhet eller epilepsi i dag skyldes fysiske faktorer og ikke demoner. Det samme gjelder uten tvil de fleste tilfelle av psykiske lidelser.

Vi må likevel ikke glemme at Satan og demonene ’fører krig’ mot Guds folk og i noen tilfelle har plaget trofaste kristne. (Åpenbaringen 12: 17; Efeserne 6: 12) Demonene er djevelske, og det bør ikke overraske oss at de finner en sadistisk glede i å pine enkelte som er plaget av psykiske lidelser, og dermed gjøre det enda vanskeligere for dem.

Hvis derfor de eldste har god grunn til å tro at det er demoniske krefter inne i bildet, er det ikke noe galt i at de spør seg for. Har vedkommende for eksempel fått noen mistenkelige gjenstander direkte og med vitende og vilje fra noen som befatter seg med en eller annen form for demonisme? Det kan hjelpe å kvitte seg med slike gjenstander. (Apostlenes gjerninger 19: 18—20) Siden de kristne blir oppfordret til å «stå djevelen imot», kan de eldste også råde vedkommende til å avvise alle fremmede «stemmer» som kan komme fra demoner. (Jakob 4: 7; Matteus 4: 10) Hvis en person føler at han blir angrepet av demoner, bør han be inderlige bønner og påkalle Jehovas navn høyt. — Efeserne 6: 18; Ordspråkene 18: 10.

Det ser imidlertid ut til at de tilfelle hvor demoner er involvert, snarere er unntakene enn regelen. En søster forteller: «Jeg trodde jeg var demonbesatt, inntil jeg søkte legehjelp og fikk vite at årsaken var kjemisk ubalanse. Jeg ble svært lettet over å få vite at det var en sykdom som forårsaket at jeg handlet som jeg gjorde, og ikke en demon inne i meg!»

Bruk av medikamenter

Legene bruker nå et bredt utvalg av medikamenter i behandlingen av psykiske forstyrrelser. Når slike medikamenter er blitt brukt under legetilsyn, har det ført til at kristne som har vært alvorlig syke, kan fungere normalt. Enkelte velmenende brødre har imidlertid frarådet pasienter å ta de foreskrevne medikamentene, kanskje fordi de frykter at de kan ha en skadelig virkning eller føre til avhengighet. Det er selvfølgelig en viss risiko forbundet med enhver form for legebehandling, og «den kloke gir akt på sine skritt» idet han vurderer eventuelle langsiktige virkninger. — Ordspråkene 14: 15.

Mange medikamenter som blir brukt innen psykiatrien, har imidlertid verken hallusinogen eller beroligende virkning og gjør heller ikke pasienten avhengig. De tjener bare til å rette opp en kjemisk ubalanse i hjernen. Antipsykotika kan for eksempel legge en demper på de ofte merkelige symptomene på schizofreni. Litium kan hjelpe mot depresjon og bringe balanse i den vekselvise oppstemthet og nedtrykthet som er karakteristisk for manisk-depressiv psykose.

Kraftige medikamenter blir riktignok av og til brukt for å berolige en pasient eller undertrykke selvmordstendenser. Men hvis en bror tar foreskrevne medikamenter, ikke for nytelsens skyld, men for å kunne fungere normalt, kan det betraktes på samme måte som en diabetiker tar insulin.

Man må huske at det ofte tar lang tid før medikamenter som blir brukt innen psykiatrien, virker, og de kan forårsake ubehagelige bivirkninger. Av og til kan det også være at en lege til en viss grad må prøve og feile for å finne fram til de medikamenter og/eller den dosering som gir færrest bivirkninger. Pasientene blir ofte motløse. Familiemedlemmer og andre kan støtte den som får behandling, og oppmuntre ham til å være tålmodig og til å samarbeide med kvalifisert legepersonell. Hva om han har spørsmål i forbindelse med et spesielt medikament? Hva om det oppstår problemer eller en behandling ikke synes å ha den ønskede virkning? Slike problemer bør drøftes med den legen som behandler hamb. Hvis det er nødvendig, kan han innhente andre legers vurderinger.

Samtaleterapi

I noen tilfelle kan man også overveie å la pasienten drøfte sin situasjon med en kvalifisert lege, kanskje med den legen som familien vanligvis bruker, og som kjenner pasienten personlig. Men bør man underkaste seg behandling hos en psykiater eller en psykolog? Det må hver enkelt avgjøre etter å ha tenkt nøye igjennom situasjonen. Terapeutene er ofte uenige i sitt syn på behandlingsmåter. Noen anvender for eksempel fremdeles freudianske psykoanalyser, som mange innen den mentale helsesektoren setter spørsmålstegn ved.

Noe som gir enda større grunn til bekymring, er at noen velmenende leger har gitt pasienter råd som er stikk i strid med Bibelen. Enkelte terapeuter viser at de ikke forstår kristne prinsipper — de betrakter dem kanskje til og med som «uforstand» — når de går så langt som til å trekke den slutning at det å følge Bibelens strenge moralnormer er årsaken til en persons problemer! — 1. Korinter 2: 14.

Noen leger, deriblant psykologer og psykiatere, tilbyr imidlertid former for samtaleterapi som ikke kan betraktes som psykoanalyse, men isteden som et forsøk på å hjelpe en pasient til å forstå sin sykdom, understreke behovet for å ta medikamenter og løse praktiske problemer. En kristen vil kanskje oppdage at en slik terapi hjelper, men han må bringe klarhet i alle faktorer før han tar imot en slik behandling: Hva går behandlingen i virkeligheten ut på? Hva slags råd vil han få? Forstår og respekterer legen Jehovas vitners tro?c Hvis en kristen har bestemt seg for å underkaste seg samtaleterapi, bør han ’prøve de ordene’ som legen sier, og ikke bare blindt godta alt. — Job 12: 11, 12.

Psykiske lidelser kan derfor i de fleste tilfelle betraktes som et medisinsk og ikke et åndelig problem. Når familien, de eldste og andre i menigheten forstår dette, kan de lettere hjelpe dem som er rammet av slike lidelser. Fra tid til annen har de som er syke, også behov for åndelig hjelp. I et senere nummer av dette bladet vil det bli drøftet hvordan menigheten kan gi slik hjelp.

[Fotnoter]

[Bilde på side 26]

De eldste kan ofte hjelpe personer som har følelsesmessige problemer, ved å vise medfølelse og lytte og gi råd

[Bilde på side 29]

I noen tilfelle bør en person som har psykiske problemer, søke legehjelp