Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w96 1.12. s. 10–15
  • Dere foreldre, gled dere over barna deres

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Dere foreldre, gled dere over barna deres
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1996
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Legg vekt på Jehovas ord
  • Opplæring fra den spede barndom av
  • Regelmessig tilførsel av «vann»
  • Beskytt barna
  • Kjærlig tukt
  • Lønn for strevet
  • Lær opp barnet fra den tidligste barndom
    Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv
  • Dere foreldre, oppdra barna deres med kjærlighet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2007
  • Underviser du dine barn?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1974
  • Bygg opp en åndelig sterk familie
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2001
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1996
w96 1.12. s. 10–15

Dere foreldre, gled dere over barna deres

«Din far og din mor skal fryde seg.» — ORDSPRÅKENE 23: 25.

1. Hva er nødvendig for at foreldre skal kunne glede seg over barna sine?

ER DET ikke fint å se et ungt tre vokse og bli til et vakkert, majestetisk tre som gir svalende skygge — særlig hvis du selv har plantet det og stelt det? Foreldre som viser omsorg for barna sine og ser dem vokse opp og bli modne tjenere for Gud, gleder seg på lignende måte over det. Det er som det bibelske ordspråket sier: «Den rettferdiges far skal virkelig glede seg; den som blir far til en som er vis, skal også fryde seg over ham. Din far og din mor skal fryde seg, og hun som fødte deg, skal glede seg.» — Ordspråkene 23: 24, 25.

2, 3. a) Hvordan kan foreldre unngå sorg og bitterhet? b) Hvilke likhetspunkter er det mellom et ungt tres behov og et barns behov?

2 Men et barn blir ikke automatisk ’rettferdig’ og ’vist’. Foreldrene må gjøre seg store anstrengelser for at barna ikke skal bli til «sorg» og «bitterhet». (Ordspråkene 17: 21, 25) På lignende måte må det mye arbeid til for at et ungt tre skal bli høyt og majestetisk. Det kan bindes opp med stokker for at det skal vokse seg rett og sterkt. Regelmessig vanning er viktig, og det kan også være nødvendig å beskytte treet mot sykdom. Beskjæring bidrar til at det får en vakker form.

3 Guds Ord viser at barn trenger opplæring i samsvar med Guds normer, stadig tilførsel av vann i form av Bibelens sannhet og beskyttelse moralsk sett. Kjærlig tukt vil «skjære bort» uønskede karaktertrekk og egenskaper. For at disse behovene skal bli dekket, blir spesielt fedre oppfordret til å oppdra barna sine «i Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 4) Hva innebærer det?

Legg vekt på Jehovas ord

4. Hvilket ansvar har foreldre overfor barna sine, og hva må de gjøre for å kunne oppfylle det?

4 Å oppdra barna i ’Jehovas formaning’ innebærer å lære dem å tenke i samsvar med Jehovas vilje. Foreldre må følgelig innprente hans tanker i barnas sinn. Og de må også følge Guds eksempel ved å ha medfølelse med barna når de tukter dem, gir dem korrigerende opplæring. (Salme 103: 10, 11; Ordspråkene 3: 11, 12) Men før foreldrene kan gjøre det, må de selv fordype seg i Jehovas ord. Guds profet Moses gav israelittene denne formaningen: «Disse ord [fra Jehova] som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte.» — 5. Mosebok 6: 6.

5. Når og på hvilken måte skulle israelittiske foreldre undervise barna sine, og hva vil det si å «innprente»?

5 Regelmessig studium av Bibelen, meditering og bønn setter foreldre i stand til å gjøre det som Moses videre befalte: «Du skal innprente [Jehovas ord] i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Det hebraiske ordet som er gjengitt med «innprente», betyr «å gjenta», «å si igjen og igjen». Legg merke til hvordan Moses videre understreket hvor viktig det er å sørge for at Jehovas ord er i forgrunnen: «Du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal tjene som et pannebånd mellom dine øyne; og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.» Det er tydelig at Jehova krever at foreldre hele tiden skal vie sine barn kjærlig oppmerksomhet. — 5. Mosebok 6: 7—9.

6. Hva skulle foreldrene innprente i barna sine?

6 Hva er «disse ord» fra Jehova som foreldre skulle innprente i barna sine? Moses hadde nettopp gjentatt det som vanligvis blir kalt De ti bud, deriblant påbudet om ikke å myrde, ikke å begå ekteskapsbrudd, ikke å stjele, ikke å vitne falskt og ikke å begjære. Slike moralske krav, sammen med befalingen om at de skulle ’elske Jehova sin Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel og hele sin virkekraft’, hørte særlig med til det som israelittiske foreldre skulle innprente i barna sine. (5. Mosebok 5: 6—21; 6: 1—5) Er du ikke enig i at det er en slik form for opplæring barn trenger i vår tid?

7. a) Hva blir barn sammenlignet med i Bibelen? b) Hva skal vi nå se på?

7 Til israelittiske fedre ble det sagt: «Din hustru skal være som en fruktbærende vinranke i de innerste delene av ditt hus. Dine sønner skal være som oliventrestiklinger rundt omkring ditt bord.» (Salme 128: 3) Men for at foreldre skal kunne glede seg over ’stiklingene’ sine og ikke få sorg på grunn av dem, må de hver dag vie barna personlig interesse. (Ordspråkene 10: 1; 13: 24; 29: 15, 17) La oss se hvordan foreldre kan lære opp barna sine, «vanne» dem i åndelig forstand, beskytte dem og tukte dem i kjærlighet på en slik måte at de får virkelig glede av dem.

Opplæring fra den spede barndom av

8. a) Hvem var det som underviste Timoteus? b) Når begynte undervisningen, og hva ble resultatet?

8 Tenk på Timoteus, som, for å si det slik, fikk støtte fra to «oppbindingsstokker» som var solid plantet i jorden — hans mor og hans bestemor. Ettersom Timoteus’ far var greker og tydeligvis ikke troende, var det hans jødiske mor, Eunike, og hennes mor, Lois, som lærte gutten opp ’i de hellige skrifter fra den spede barndom av’. (2. Timoteus 1: 5; 3: 15; Apostlenes gjerninger 16: 1) Den iherdighet de viste når det gjaldt å lære Timoteus om de «underfulle ting som [Jehova] har gjort», helt fra han var et lite spedbarn, ble rikelig belønnet. (Salme 78: 1, 3, 4) Timoteus ble misjonær i fjerne land, kanskje mens han ennå bare var i tenårene, og han spilte en fremtredende rolle med hensyn til å styrke de første kristne menighetene. — Apostlenes gjerninger 16: 2—5; 1. Korinter 4: 17; Filipperne 2: 19—23.

9. Hvordan kan barna lære å sky materialismens snarer?

9 Dere foreldre, hva slags «oppbindingsstokker» er dere for barna deres? Hva slags opplæring får de av dere? La oss ta et eksempel. Vil dere at barna deres skal utvikle et likevektig syn på materielle ting? Da må dere være gode forbilder ved ikke å anskaffe dere alle de nyeste innretninger som dere egentlig ikke trenger. Hvis dere velger å trakte etter materielle fordeler, må dere ikke bli forbauset om barna deres etterligner dere. (Matteus 6: 24; 1. Timoteus 6: 9, 10) Hvis ikke de oppbindingsstokkene som støtter et ungt tre, er rette, hvordan kan man da vente at treet skal bli rett og rankt?

10. Hvor bør foreldre alltid søke veiledning, og hvilken holdning bør de ha?

10 Foreldre som er glad i barna sine, vil hele tiden søke hjelp hos Jehova i oppdragelsen og alltid tenke på hva som er det beste for barna åndelig sett. En mor til fire fortalte: «Allerede før barna var født, bad vi regelmessig til Jehova om at han måtte hjelpe oss til å bli gode foreldre, til å la oss lede av hans Ord, og til å anvende det i vårt liv.» Hun tilføyde: «’Jehova kommer først’ var ikke bare noe vi sa, men også noe vi levde etter.» — Dommerne 13: 8.

Regelmessig tilførsel av «vann»

11. Hva trenger både unge trær og barn for å vokse?

11 Unge trær trenger konstant vann. Tenk bare på hvor godt trær som vokser ved en elv, trives. (Jevnfør Åpenbaringen 22: 1, 2.) Små barn vil også vokse og trives åndelig sett når de regelmessig får sannhetens vann fra Bibelen. Men foreldrene må ta hensyn til at barn ikke klarer å konsentrere seg så lenge om gangen. Korte perioder med undervisning litt oftere vil kanskje gi bedre resultater enn noen få perioder som varer lenge. Undervurder ikke verdien av korte perioder med undervisning. Å tilbringe tid sammen med barna er viktig for at det skal bli et nært forhold mellom dere, og Bibelen taler ofte om hvor viktig det er at det er et slikt forhold mellom foreldre og barn. — 5. Mosebok 6: 6—9; 11: 18—21; Ordspråkene 22: 6.

12. Hvilken verdi har det at foreldre ber sammen med barna?

12 Om kvelden når barna skal legge seg, kan være en fin tid å snakke om åndelige ting. En ung kvinne sier om den tiden da hun vokste opp: «Mor og far pleide å sette seg ved fotenden av sengen hver kveld og høre på når vi bad.» En annen sier om verdien av å gjøre det: «Det førte til at jeg fikk for vane å be til Jehova hver kveld før jeg la meg.» Når barna hver dag hører foreldrene snakke om Jehova og be til ham, blir han en virkelig person for dem. En ung mann sa: «Når jeg bad til Jehova, lukket jeg øynene og så for meg en riktig bestefaderlig person. Foreldrene mine lærte meg å forstå at Jehova er med i alt det vi sier og gjør.»

13. Hva kan man gjøre som et ledd i den regelmessige undervisningen?

13 Foreldre som prøver å hjelpe sine små barn til å tilegne seg sannhetens vann fra Bibelen, kan med fordel knytte mange praktiske ting til den regelmessige undervisningen. Foreldrene til to barn som nærmer seg tenårene, sa: «Begge barna fikk opplæring i å være stille under møtene i Rikets sal fra de første ukene etter at de var kommet til verden.» En far forteller hva hans familie gjorde: «Vi skrev navnene på alle bøkene i Bibelen på små kort og øvde etter tur på å legge dem i riktig rekkefølge. Barna gledet seg alltid til det.» Mange familier fletter inn litt undervisning før eller etter et av måltidene. En far sa: «For oss har kveldsmåltidet vært en fin tid til å drøfte dagsteksten.»

14. a) Hvilke former for åndelig virksomhet kan barn ta del i? b) Hva kan sies om barns evne til å lære?

14 Små barn liker også godt å høre på de levende bibelske beretningene i Min bok med fortellinger fra Bibelen.a Et ektepar forteller: «Da barna var små, pleide vi å gjennomgå en av fortellingene i boken, og så kledde barna seg ut og spilte de forskjellige rollene. De elsket å gjøre det, og ofte maste de om at vi måtte ta mer enn én fortelling hver gang.» Undervurder ikke barnas evne til å lære! Fireåringer har lært hele kapitler i Min bok med fortellinger fra Bibelen utenat og har også lært å lese Bibelen. En ung kvinne forteller at da hun var omkring tre og et halvt år, var det et uttrykk i Bibelen som hun hele tiden hadde problemer med å uttale riktig, men faren hennes oppmuntret henne til å fortsette å øve på det.

15. Hva kan undervisningen av barn også omfatte, og hva er det som viser at det er verdifullt?

15 Undervisningen av små barn kan også omfatte det å forberede dem på å dele sannhetens vann med andre, for eksempel ved å kommentere på møtene. (Hebreerne 10: 24, 25) «Når vi øvde oss hjemme, måtte jeg kommentere med egne ord,» forteller en ungdom. «Jeg fikk ikke lov til bare å lese opp noe som jeg ikke forstod.» Barna kan også få opplæring i å ha en meningsfylt andel i felttjenesten. En kvinne som ble oppdratt av gudfryktige foreldre, sier: «Det var aldri slik at vi bare diltet med når mor og far skulle ut i tjenesten. Vi visste at vi skulle delta, selv om det bare var ved å ringe på eller levere en løpeseddel. Vi forberedte oss godt før hver helg, så vi visste hva vi skulle si. Det hendte aldri at vi våknet en lørdag morgen og lurte på om vi skulle ut i tjenesten. Vi visste at det skulle vi.»

16. Hvorfor er det viktig å ha et regelmessig familiestudium med barna?

16 Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er å sørge for at barna får regelmessig tilførsel av livets vann. Det betyr at det må holdes et ukentlig familiestudium av Bibelen. En far til to sier at «noe som virkelig kan irritere barn, er at foreldrene ikke gjennomfører det de har sagt». (Efeserne 6: 4) Han sa: «Min kone og jeg valgte en dag og et klokkeslett og ledet familiestudiet da. Det tok ikke lang tid før barna regnet med at vi skulle ha det da.» Den slags opplæring fra den spede barndom av er viktig. Slik man steller et tre, slik vokser det.

17. Hva er like viktig som å innprente Bibelens sannhet i barna?

17 Det er viktig å lære barna Bibelens sannhet, men foreldrenes eksempel er like viktig. Ser barna at dere studerer, at dere regelmessig er til stede på møtene, at dere deltar i felttjenesten, ja, at dere finner glede i å gjøre Jehovas vilje? (Salme 40: 8) Det er av største betydning at de gjør det. En ung kvinne sa om sin mor, som hadde utholdt motstand fra sin mann og oppdratt seks barn til å bli trofaste vitner for Jehova: «Det som gjorde størst inntrykk på oss, var mors eget eksempel — det talte tydeligere enn ord.»

Beskytt barna

18. a) Hvordan kan foreldre sørge for at barna får den nødvendige beskyttelse? b) Hva slags undervisning fikk barna i Israel når det gjaldt kjønnsorganene?

18 Nyplantede trær må ofte beskyttes mot farlige sykdommer. Og i denne onde tingenes ordning trenger små barn å bli beskyttet mot «onde mennesker». (2. Timoteus 3: 1—5, 13) Hvordan kan foreldrene sørge for at barna får slik beskyttelse? Ved å hjelpe dem med å tilegne seg Guds visdom! (Forkynneren 7: 12) Jehova gav israelittene — også «de små barna» — befaling om å lytte til opplesningen av Loven, som blant annet redegjorde for hva som var sømmelig og hva som var usømmelig oppførsel på det seksuelle område. (5. Mosebok 31: 12; 3. Mosebok 18: 6—24) De intime kroppsdeler blir omtalt ved navn, for eksempel ’testikler’ og «kjønnsorgan». (3. Mosebok 15: 1—3, 16; 21: 20; 22: 24; 4. Mosebok 25: 8; 5. Mosebok 23: 10) Fordi dagens verden er ytterst fordervet, trenger små barn å vite hva som er riktig og hva som er uriktig bruk av slike kroppsdeler, som er en del av det Jehova har skapt, og som han omtalte som «meget godt». — 1. Mosebok 1: 31; 1. Korinter 12: 21—24.

19. Hvilken veiledning bør barna få når det gjelder intime kroppsdeler?

19 Ideelt sett bør begge foreldrene i fellesskap, eller i hvert fall den av foreldrene som har ansvaret for oppdragelsen, fortelle barnet om de intime kroppsdelene. De må så forklare at andre ikke må få lov til å ta på disse kroppsdelene. Personer som forgriper seg på barn, prøver seg ofte fram for å se hvordan et barn reagerer på snedige seksuelle tilnærmelser, så barnet må lære å si klart og tydelig fra: «Jeg forteller mor og far hva du gjør!» Lær barna at de alltid må komme og fortelle det hvis det er noen som prøver å ta på dem på en måte som de ikke liker, uansett hvilke trusler slike personer måtte komme med.

Kjærlig tukt

20. a) Hvilken likhet er det mellom tukt og beskjæring? b) Hvordan virker tukt i utgangspunktet, men hva blir resultatet?

20 Barn har gagn av kjærlig tukt; kjærlig tukt kan sammenlignes med beskjæringen av et tre. (Ordspråkene 1: 8, 9; 4: 13; 13: 1) Når uønskede grener blir fjernet, vokser de andre seg kraftigere. Så hvis barna dine er spesielt opptatt av materielle eiendeler eller har en tendens til å søke dårlig omgang eller usunn underholdning, er disse tilbøyelighetene lik grener som trenger å skjæres bort. Når de blir fjernet, vil det hjelpe barna til å vokse åndelig sett. Den slags tukt kan i utgangspunktet synes å være ubehagelig, men de gode resultatene tukten gir, er at barnet fortsetter å vokse i den retningen du ønsker. — Hebreerne 12: 5—11.

21, 22. a) Hva er det som viser at det ikke er lett verken å tukte eller å bli tuktet? b) Hvorfor bør foreldre ikke la være å tukte barna sine?

21 Det skal innrømmes at det ikke er hyggelig verken å tukte eller å bli tuktet. «Sønnen min var mye sammen med en ungdom som de eldste hadde sagt ikke var god omgang,» sa en far. «Jeg skulle ha grepet inn før. Selv om sønnen min ikke ble innblandet i noe direkte galt, tok det en tid å få tankene hans på rett spor igjen.» Sønnen sa: «Jeg var helt knust da jeg ikke fikk lov til å være sammen med den beste kameraten min.» Men han tilføyde: «Det var en god avgjørelse, for det gikk ikke lang tid før han ble utstøtt.»

22 «Tuktens irettesettelser er livets vei,» sier Guds Ord. Så uansett hvor vanskelig dere kan synes at det er å tukte barna, må dere ikke la være å gjøre det. (Ordspråkene 6: 23; 29: 17) Med tiden kommer de til å bli takknemlige for at dere irettesatte dem. «Jeg husker hvor sint jeg var på foreldrene mine når jeg ble tuktet,» sier en ung kvinne. «Nå ville jeg blitt enda sintere hvis de ikke hadde gjort det.»

Lønn for strevet

23. Hvorfor kan vi si at det er anstrengelsene vel verdt å vie barna kjærlig oppmerksomhet?

23 Det er en kjensgjerning at barn som foreldrene og andre gleder seg over, er produkter av en mengde kjærlig oppmerksomhet hver dag. Men når vi tenker på alt det man har igjen for det arbeidet som blir nedlagt — enten det gjelder kjødelige barn eller åndelige barn — må vi si at det er anstrengelsene vel verdt. Apostelen Johannes viste det da han som en gammel mann skrev: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» — 3. Johannes 4.

[Fotnote]

a Utgitt av Watchtower Bible and Tract Society.

Husker du?

◻ Hva trenger både unge trær og barn for at andre skal tale vel om dem?

◻ Hvordan kan foreldre sammenlignes med oppbindingsstokker som støtter et ungt tre?

◻ Hva kan undervisningen av små barn omfatte, og hva må de lære å ta avstand fra?

◻ Hvordan er tukt til gagn for et barn, på samme måte som beskjæring er til gagn for et tre?

[Bilderettigheter på side 10]

Gjengitt med tillatelse av Green Chimney’s Farm

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del