Vi betrakter verden
RELIGIONSFRIHET I MOÇAMBIQUE
Africa News melder at Jehovas vitner i Moçambique fikk en viss religionsfrihet i 1988. I 1975 forviste myndighetene tusenvis av dem til et avsides område nord i landet fordi de nektet å framsi politiske slagord på grunn av sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. De levde isolert der til 1986. Da begynte de å bli angrepet av noen som gjorde opprør mot myndighetene i landet. Kvinner ble kidnappet og underkuet, og titalls personer ble myrdet. Vitnene flyktet til nabolandet Malawi, som forlangte at De forente nasjoner skulle få dem ut av landet. Så opphevet myndighetene i Moçambique de restriksjonene som hadde ført til at vitnene ble forvist. Dermed kunne vitnene vende tilbake til hjemmene sine, som de hadde forlatt 14 år tidligere. Fortsatt bevarer de trofast sin kristne nøytralitet. Det er rosverdig at myndighetene nå lar dem leve og tilbe sin Gud i fred.
BLODBANK SAKSØKT
For første gang er en blodbank i USA blitt funnet skyldig i å ha skaffet til veie blod som påførte en pasient det dødelige AIDS-viruset via blodoverføring. Offeret, en fem år gammel gutt, fikk blodoverføring under en operasjon på åpent hjerte bare en måned etter at han var født. Advokaten for guttens familie hevdet i retten at blodbanken ikke bare hadde vært uaktsom når det gjaldt å teste blodet, men også at den hadde vært uredelig i og med at den ut fra et ønske om å oppnå fortjeneste ikke hadde latt familien få gi blod selv. Ifølge The New York Times fastslo juryen at blodbanken hadde vært uaktsom, og bestemte at gutten og foreldrene hans skulle få 750 000 dollar i skadeserstatning.
SIKKERHETSBUSKEN
Organisasjoner i USA som er opptatt av sikkerhet, for eksempel CIA, militæret og NASA, har benyttet seg av en gammel idé for å beskytte sine områder: busken. Den busken det er snakk om, var i alminnelig bruk for 100 år siden for å sperre buskapen inne i en kve. Den kan nok se ufarlig ut på avstand, men bladene skjuler effektive våpen — ti centimeter lange torner som er så skarpe som barberblad. Bladet Discover melder dessuten at «når den fiendtlige hekken er fullt utviklet, er den så tykk at den kan stanse en jeep». Den koster en brøkdel av det et ståltrådgjerde koster, men varer tre ganger så lenge. Den er trebladet og minner om appelsintreet. Den har fått tilnavnet P.T., som er en forkortelse for Pain and Terror (Smerte og Skrekk).
«HØYST USANNSYNLIG»
Forskerne er fortsatt uvisse på hvordan livet oppstod. Den franske avisen Le Figaro kom med følgende kommentar etter å ha skrevet om et møte som biologer holdt i Paris: «Hvor kommer livet fra? . . . Inngripen fra rommet i form av utenomjordiske vesener eller asteroider? Guddommelig inngripen? Ingen har en vitenskapelig forklaring.» Videre i artikkelen stod det: «Det er allerede en så stor forskjell mellom de mest sammensatte mineralsystemene og de enkleste cellene at ingen kan forstå hvordan overgangen foregikk. Livets tilsynekomst på jorden er en samling av en slik serie usannsynligheter at det i seg selv er blitt høyst usannsynlig.» Men det finnes jo liv. Utviklingslæren kan ikke forklare hvordan det ble til, men det kan Bibelen.
GRÅDIGHET ØDELEGGER TRÆR
Staten Uttar Pradesh i India har mistet nærmere halvparten av sin dyrebare skog siden 1952 — men ikke bare på grunn av tømmerhogst. Bladet India Today skriver at ulovlig tapping av harpiks fra furutrær står for det meste av skaden. Skogvesenet har gitt regler for hvordan trærne skal tappes uten at de blir skadet, men hittil har det ikke kunnet håndheve reglene. Folk tapper trærne på en slik grådig måte at de ikke bare blir ubrukelige som harpiksprodusenter i årevis framover, men også velter mye lettere når det blåser kraftig. Noen brenner til og med de trærne de har tappet, for å skjule sin illegale virksomhet. Dette igjen fører til skogbranner. «Det er et klassisk tilfelle av grådighet,» bemerker India Today, «å slakte høna som verper gullegget.»
KRIGER I 1988
Krigene fortsetter sin ubarmhjertige innhøsting av drepte. I 1988 ble det utkjempet 22 kriger rundt om i verden, og ifølge én beregning kostet disse krigene 416 000 mennesker livet. Ifølge direktøren ved Lentz fredsforskningslaboratorium i St. Louis i Missouri i USA var den viktigste grunnen til konfliktene etniske stridigheter. Det skal ha vært tilfellet med sju av krigene. Andre årsaker var opprør fra den politiske høyre- eller venstresiden, maktkamper mellom rivaliserende religiøse grupper, konflikter vedrørende landområder og en kamp om «uavhengighet». Men de fleste av dem som ble drept, var ikke soldater. De tilhørte sivilbefolkningen.
JORDBRUK PÅ GAMMELT VIS
Arkeologer har funnet ut at en gammel peruansk jordbruksteknikk som har vært glemt i noen hundre år, kanskje er mer effektiv enn moderne metoder. Den vanlige fremgangsmåten på slettene rundt Titicacasjøen fram til for noen hundre år siden var enkel: Jordene ble laget av forhøyninger av jord som var fra fire til ti meter brede, cirka en meter høye og fra 10 til 100 meter lange, med kanaler som var like brede og dype, mellom dem. I tørkeperioder ble algene fra kanalbunnen skuffet opp på forhøyningene for å gi jordene næring. Ettersom vann holder på varmen, bidrog kanalene også til å holde det som ble dyrket, varmt i tider med frost. Det ser ut til at de høye jordene overlever både flom og tørke bedre enn de tradisjonelle jordene. I nyere eksperimenter gav den gamle metoden opptil ti ganger så stor produksjon som tradisjonelt jordbruk — og det uten de utgifter som maskiner og kunstgjødsel medfører.
SØPPEL I VERDENSROMMET
Menneskenes forurensning fortsetter å spre seg — til og med ut i verdensrommet. Det at man i flere år har sendt ut maskineri som skal kretse rundt jorden, uten å ta hensyn til det søppel det etterlater seg, begynner å kreve sin pris. Forskere som planlegger å sende ut nye romskip, må nå tenke ut hvordan de kan beskytte dem mot deler som suser av sted i rommet i en fart av nærmere 12 kilometer i sekundet. I en slik fart kan skrap på størrelse med en klinkekule «inneholde like stor sprengkraft som en håndgranat,» sier The New York Times. En ingeniør har til og med utviklet en robotvaktmester som skal kretse rundt i rommet for å demontere og sette til livs søppel i rommet. Men det er ikke lett å løse problemet med gammelt skrot i rommet. Hundretusener av stykker er for små til å bli oppdaget fra jorden, selv om de er store nok til å være livsfarlige. Som en forsker sa til The New York Times: «En blir frustrert og rystet over at det som burde være et rent miljø, er et eneste rot og bare ser ut til å bli verre.»
BARNEPROSTITUSJON I FILIPPINENE
Barneprostitusjonen florerer i en liten by i Filippinene, melder The New York Times. I 1988 ble 22 utenlandske menn arrestert fordi de drev prostitusjonsringer. En av dem hadde hundrevis av pornobilder av unge gutter fra byen med navnet deres og personopplysninger. En lokal barnevernorganisasjon har gått inn for å stanse den avskyelige geskjeften. Men de har møtt hard motstand, til og med fra barnas foreldre! De velstående utenlandske kundene overøser tydeligvis guttene og deres familier med dyre gaver. Organisasjonen anslår at en tredjedel av barna i byen har deltatt i virksomheten. Det er verdt å merke seg at The New York Times bemerker at «den mektige katolske kirke har hatt lite å si om prostitusjonen . . . i skarp kontrast til det aggressive standpunkt den inntar til prevensjonsmidler».
ÅNDELIG DØDE?
Den lille byen Manerba i Italia hadde en uvanlig dødsannonse på oppslagstavlene nylig. På den triste plakaten med svarte kanter rundt stod det blant annet: «Sognet kunngjør med beklagelse byen Manerbas åndelige død etter en lang og gradvis utviklende sykdom som skyldtes turisme, kjedsomhet og fravær. Begravelsen vil ikke bli holdt, for de avdøde er fortsatt på bena. Man ønsker å takke de få som går til messe om søndagen, og de som måtte tenke på å gjøre det i framtiden.» Avisen Il Giornale di Brescia sa: «På slutten av hver sommer synker antall troende, og år etter år blir det at forsamlingen skrumper inn, et fenomen som gir grunn til bekymring.» Han som har forfattet oppslaget, kapellan Mario Filippi i Manerba, tilføyde: «Jeg vet at andre byer ved Gardasjøen er i samme situasjon. Og kanskje det er vanlig mange steder.»