Vi trenger en ny verden

STOPP opp og betrakt forholdene rundt deg. Liker du det du ser?

Du har kanskje et pent hjem i et trivelig og pent strøk. Du har kanskje også en godt betalt jobb som du trives med. I tillegg har kanskje både du og familien din god helse. Så når alt kommer til alt, føler du deg kanskje forholdsvis trygg og tilfreds.

Men tenk på andre boligstrøk, andre deler av landet eller andre land. Betrakt verden generelt. Er det du da ser, oppløftende? Ser du en verden hvor det hersker tilfredshet, fred og velstand?

Tidligere i vårt århundre ble det forutsagt at vitenskapen i vår tid ville klare å utrydde alle store sykdommer, skaffe nok mat til alle, stabilisere og forbedre miljøet og skape en tidsalder med fred. Men har det skjedd?

Det er ikke nødvendig å foreta grundige undersøkelser for å se at det ikke er fred i verden. «Helt siden bibelsk tid er folk blitt oppfordret til å smi sine sverd om til plogskjær,» skriver Michael Renner i rapporten State of the World 1990. «Aldri har slike oppfordringer vært mer på sin plass. Den uforsonlige streben etter militær makt har brakt menneskeheten til randen av utslettelse.»

Kriger og konflikter krever mange menneskeliv i en rekke land i verden. Ifølge én kilde ble det i 1988 fremdeles utkjempet 22 kriger.a Hvor mange har dødd i disse krigene? Fram til og med det året var «totalt 4 645 000 blitt drept i alle de kriger som ble utkjempet i 1988. Syttiseks prosent av de drepte var sivile,» sier avisen St. Louis Post-Dispatch.

Vitner den utviklingen vi ser i verden i dag, om at vi går en fredelig verden i møte? «Man vil ha det til at den kalde krigen er i ferd med å ta slutt, og at freden har fått en sjanse. Men ta en grundigere titt,» sier en artikkel i California-avisen San Jose Mercury News. «I den tredje verden raser krigene, og det er lite håp om en løsning. Dette er de skjulte krigene i verden. De er for det meste konflikter hvor myndighetene kjemper mot sine egne: blodige kamper mellom innbyggerne på grunn av landområder, religion, etniske og stammemessige skillelinjer, politisk makt, ja, til og med på grunn av narkotika. . . . Fra Afrikas horn til Sørøst-Asia har kriger tvunget mange til å forlate hjemmet sitt. Jorden blir ikke dyrket, helsestasjoner blir angrepet, buskap blir utryddet, foreldre blir drept rett for øynene på barna, ti år gamle gutter blir brukt til sykebærere for siden å bli gjort til soldater, unge piker blir voldtatt. I disse stort sett glemte landene har krig etterlatt seg ødeleggelser og sosial uorden som disse samfunnene kanskje aldri helt vil komme seg etter. . . . Undersøkelser viser at det har vært flere kriger i 1980-årene enn i noe annet tiår i historien.»

Mange av dem som klarer å flykte til et industriland, oppdager at den fred de søkte, er ødelagt på grunn av kriminalitet. «Voldsbølgen [i USA] har fortsatt i 1980-årene til tross for spådommer om at den ville avta,» melder U.S.News & World Report. «I et gjennomsnittsår blir det begått 8,1 millioner alvorlige forbrytelser som mord, overfall og innbrudd. . . . Det mest opprivende av alt er at disse blodsutgytelsene er så utbredt og så umotivert. Frykten for å bli offer for vold er en kronisk tilstand. U.S. Bureau of Justice Statistics anslår at 83 prosent av alle barn som nå er 12 år gamle, vil bli offer for vold eller for forsøk på vold hvis kriminaliteten fortsetter å øke i samme takt som den gjør nå. . . . Det er ikke sikkert at straffen for en forbrytelse blir fullbyrdet raskt, hvis den i det hele tatt blir fullbyrdet. I landet sett under ett oppklarer politiet bare én av fem alvorlige forbrytelser.» Situasjonen er den samme over hele verden. FNs generalforsamling melder at det «begås stadig flere og alvorligere kriminelle handlinger i mange deler av verden».

Men selv om all krig og kriminalitet og alle våpen skulle bli fjernet fra jorden straks, ville livet likevel være truet. «Knugende fattigdom, sykdommer som herjer, og en utbredt analfabetisme er hverdagen for hundrevis av millioner i utviklingslandene,» skriver Worldwatch Institute i rapporten State of the World 1990. «Alle nasjoner — enten de er rike eller fattige, sterke eller svake militært sett — står overfor et bredt spekter av miljøødeleggelser som savner sidestykke.»

Ja, selv de livsoppholdende systemene som alle mennesker er avhengig av, er i ferd med å brytes ned. «Jorden er i en verre tilstand nå [enn i 1970],» skriver redaktøren Paul Hoffman i bladet Discover. «Søppelfyllinger flyter over av søppel. Drivhusgasser varmer opp atmosfæren. Planetens ozonlag blir tynnere. Ørkenene utvider seg, og regnskogene minker. Plante- og dyrearter utryddes i en fart av 17 i timen.»

I tillegg kommer virkningene av den vedvarende forurensningen av jord og vann. Legg så til befolkningstilveksten i verden, som fører til at stadig mer dyrkbar mark blir bebygd eller lagt ut til veier, noe som bidrar til å utrydde dyre- og plantelivet. Tenk over den økende mangelen på ferskvannskilder og problemet med sur nedbør. Og til slutt har vi den sterkt forurensede luften som truer helsen, og de problemer som farlig avfall skaper. Til sammen betyr disse faktorene katastrofe for menneskeheten. Uansett hvem vi er, eller hvor vi befinner oss, må vi ha luft, mat, vann og råmaterialer for å kunne eksistere, og vi trenger alt sammen i tilstrekkelige mengder og fritt for forurensning. «For de fattige var 1980-årene en absolutt katastrofe, et tiår med lite mat og stigende dødsrater,» sier State of the World 1990.

Kan noen i betraktning av at menneskeheten blir truet på så mange måter, benekte at vi sårt trenger en ny verden? Men er det mulig at det vil bli en realitet? Hvem skulle i så fall stå bak den? Hvilke hindringer må overvinnes før vår planet kan bli trygg og sunn å bo på? La oss se litt nærmere på disse spørsmålene.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 4]

WHO-foto av P. Almasy