Spørsmål fra leserne

◼ Inntar Jehovas vitner et like fast standpunkt når det gjelder fråtsing, som når det gjelder den skadelige vanen å røyke tobakk?

Jehovas vitners standpunkt i forbindelse med tobakk er basert på Bibelen, og de godtar også Bibelens fordømmelse av fråtsing.

De tror at det å røyke er et brudd på Bibelens prinsipper. De som røyker, blir avhengige av nikotin, og det er unaturlig å inhalere røyk. Røyking gjør dessuten kroppen uren, forårsaker helseproblemer og har forkortet menneskeliv som skulle ha vært brukt til Guds pris. De som røyker, forurenser også den luften som andre puster i, og det er naturligvis ikke å vise nestekjærlighet. — 2. Korinter 7: 1; Romerne 12: 1; Markus 12: 33.

Hva så med uhemmet spising? Bibelen fordømmer fråtsing, det å spise for mye, å fylle seg til overmål. En israelittisk sønn som uten å angre var «en fråtser og en dranker» (NW), skulle henrettes. (5. Mosebok 21: 18—21) Ordspråkene advarer mot å «omgås fråtsere». (Ordspråkene 28: 7, NW; 23: 20, 21, EN) Noe annet som viser at det er galt å fråtse, er at Bibelen sier at griske personer ikke skal arve Guds rike. (1. Korinter 6: 9, 10, NTM; jevnfør 1. Peter 4: 3; Filipperne 3: 18, 19.) Kristne tilsynsmenn skal være «herre over seg selv», ikke «grådige og late». (Titus 1: 8, 12) Dette er så alvorlig at enkelte tilsynsmenn er blitt fjernet fra sine stillinger på grunn av sin ukontrollerte spising.

Det er imidlertid ikke lett å avgjøre om en person fråtser eller ikke. Det å spise er (i motsetning til det å inhalere tobakksrøyk) både naturlig og på sin plass. Og en fråtser er ikke nødvendigvis tykk; en svært tynn person kan også være en fråtser. Det er ikke overvekt Bibelen fordømmer, men overdreven spising, som i noen tilfelle medfører sterk fedme, mens det i andre tilfelle ikke gjør det.

Noen er overvektige på grunn av en kjertelsykdom eller en annen sykdom. Men professor Judith Rodin mener at bare «fem prosent av alle tilfelle av fedme først og fremst skyldes medisinske problemer». Arvelighet kan gjøre at en person er tilbøyelig til å bli kraftig. Dr. William Bennett sier: «Mange fete mennesker opprettholder sin vekt ved å spise omtrent det samme som en med middelvekt . . . De har et annerledes stoffskifte.» Noen forskere mener også at hvis en fet person spiser mindre, reduserer kroppen stoffskiftehastigheten, slik at kaloriene forbrennes langsommere. Men selv om en fet person ikke er en fråtser ved at han grådig spiser for mye, kan det være at han (eller hun) trenger å ta Guds veiledning mer alvorlig.

De kristne skulle for eksempel framelske selvbeherskelse, og det gjelder også med hensyn til det å spise. (Galaterne 5: 22, 23; 2. Peter 1: 5—8) Apostelen Paulus oppfordret de kristne til å være som løpere som «utviser selvkontroll i alle ting» (NW). Paulus ’kjempet mot seg selv og tvang kroppen til å lystre for at han ikke skulle bli forkastet’. (1. Korinter 9: 24—27) En som er kraftig, har kanskje grunn til å ’tvinge kroppen til å lystre’ når det gjelder hvor mye, hva, når og hvordan han spiser.a

Å være fet kan være farlig. Rapporter viser at fedme kan føre til høyere blodtrykk og høyere kolesterolnivå, aldersdiabetes, flere kreftformer, hjertesykdommer, galleblæresykdom, leddbetennelse og pustevansker. «Dødeligheten blant dem som er 20 prosent overvektige, er en tredjedel høyere enn gjennomsnittet, og blant dem som er 30 og 50 prosent overvektige, er dødeligheten henholdsvis 50 og 100 prosent høyere.» (The New York Times for 27. februar 1985) Lignende rapporter om helseproblemer kommer fra England, Vest-Tyskland og Italia.

En kristen ønsker virkelig å ’elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel [eller hele sitt liv] og av all sin forstand og all sin kraft’. (Markus 12: 30) Mange slutter å røyke for å bevare helsen og livet når de begynner å studere kristendommen. Bør ikke de kristne være like redd for at overvekt som skyldes fråtsing, skal kunne undergrave helsen og det liv de har innviet til Jehova?

Noen spiser mer når de er nedfor, skuffet, ensomme eller sinte. De kristne unngår ikke fullstendig slike følelser, men istedenfor å trøstespise kan de finne trøst i å vende seg til Gud og til sine brødre. Les i den forbindelse Filipperne 4: 6, 7, 11—13. Forskere som mener at en person har en naturlig tilbøyelighet til å ha en bestemt vekt, innrømmer også at dette kan forandre seg. De understreker betydningen av å skjære ned på svært fet mat og av å øke den fysiske aktivitet. Det er interessant å merke seg at en kristen som regelmessig tar del i tjenesten fra dør til dør, får mye god mosjon ved at han går mye. Også Paulus ’arbeidet og slet’ i tjenesten. — 2. Korinter 11: 26, 27.

Jehovas vitner kan altså ikke akseptere fråtsing, på grunn av det Bibelen sier. Uansett hva de veier, bestreber de seg på å ’utvise selvkontroll i alle ting’, også når det gjelder det å spise. Dette skyldes ikke først og fremst en oppfatning av hva som er moderne, men at de ønsker å leve etter Bibelens prinsipper og være aktive kristne som har Guds godkjennelse.

[Fotnote]