Vi betrakter verden
Virkningene av støy
India har en befolkning på nærmere en milliard. Dr. S.B.S. Mann, professor ved et institutt i Chandigarh i India, sier at hver tiende innbygger, det vil si nesten 100 millioner, lider av en eller annen form for hørselstap. I en tale han holdt ved åpningen av den årlige konferansen til den indiske foreningen for øre-, nese- og halsspesialister, sa han at dette store helseproblemet skyldes støyforurensning forårsaket av bilhorn, motorer, maskiner og fly. Han mente at man for en stor del også kunne legge skylden på kinaputter, som er så populært ved høytidene. Én slik høytid er dasharafesten, da man i hele landet bruker store dukker som forestiller personer fra hinduisk mytologi. Disse dukkene representerer de onde kreftene i samfunnet og blir proppet med hundrevis av kinaputter som blir tent og lager et forferdelig bråk. Denne festen blir etterfulgt av den fem dager lange deepawalifesten, da millioner av kinaputter smeller.
Regnskogen stykkes opp
«Jakt, avskoging og brann er ikke de eneste truslene mot planters og dyrs overlevelse,» melder det brasilianske bladet Jornal do Commercio. Fragmentering er også noe som gjør at arter står i fare for å bli utryddet. Fragmentering skjer når små skogstykker blir spart for avskoging. Ifølge den brasilianske agronomen Marcelo Tabarelli er mange av disse lappene på mindre enn 100 mål hver. «Områder på denne størrelsen gir ikke livsgrunnlag for store pattedyr,» sier Tabarelli. Én grunn er at fragmenteringen «griper forstyrrende inn i sprednings- og vandringsmønstrene». Dette fører til «en reduksjon i [plante- og dyre]bestander». Tenk for eksempel på slike skogsfugler som tukanen. Tabarelli sier: «Den finnes fremdeles, men det er svært liten sannsynlighet for at den skal klare seg.»
Interesserte fedre har lykkeligere sønner
Fedre som viser interesse for sine sønners bekymringer, skolearbeid og sosiale liv, frambringer «motiverte og optimistiske unge menn fulle av selvtillit og håp,» melder London-avisen The Times. I forbindelse med et prosjekt som kalles Morgendagens menn, ble det foretatt en undersøkelse blant 1500 gutter i alderen 13 til 19 år. Over 90 prosent av de guttene som følte at faren deres tok seg tid til dem og viste aktiv interesse for deres framgang, viste seg å ha «større selvaktelse, glede og selvtillit». Og omvendt hadde 72 prosent av de guttene som følte at faren deres sjelden eller aldri viste interesse for dem, «de laveste nivåer hva selvaktelse og selvtillit angår, og det var større sannsynlighet for at de var nedtrykt, vantrivdes på skolen og kom på kant med loven». Adrienne Katz, som var med på å lede prosjektet, la merke til at akkurat hvor mye tid far og sønn tilbringer sammen, ikke er det viktigste. Hun sier: «Det som teller, er at barnet føler seg ønsket og elsket, og at det blir hørt.»
Færre barn fødes i Europa
«I fjor sank fødselstallet i Den europeiske union (EU) til det laveste nivå siden slutten av den annen verdenskrig,» melder avisen Süddeutsche Zeitung. Eurostat, EUs statistiske byrå, opplyste at det i 1998 ble født omkring fire millioner barn i EU, sammenlignet med seks millioner i året på midten av 1960-tallet. I EU-landene blir det hvert år gjennomsnittlig født 10,7 barn pr. 1000 innbyggere. Hvilket land har lavest fødselsrate? Det er Italia, trass i den katolske kirkes syn på prevensjonsmidler. Italia har bare 9,2 fødsler pr. 1000 innbyggere. Irland har høyest fødselsrate, med 14,1 fødsler pr. 1000 innbyggere.
Et comeback for damplokomotivet?
Togentusiaster tenker nostalgisk på de imponerende damplokomotivene i svunne dager. Selv om den lave effektiviteten og den store forurensningen førte til at disse klassiske lokomotivene kom på randen av utryddelse, mener Roger Waller, som er ingeniør på en sveitsisk lokomotivfabrikk, at dampkraft går en lys framtid i møte. Åtte av de dampdrevne lokomotivene fra hans fabrikk som er beregnet på tannstangbane, eller tannhjulsbane, er allerede i bruk i Alpene, melder Berliner Zeitung, og for ikke så lenge siden ombygde Waller et eldre damplokomotiv som skulle brukes på en standard jernbane. Det modifiserte lokomotivet bruker lettolje istedenfor kull som drivstoff og reduserer på den måten forurensningen. Det bruker også rullelager for at friksjonen skal bli mindre, og er godt isolert for at energitapet skal bli så lite som mulig og oppvarmingstiden så kort som mulig. Waller sier: «Det er billigere i drift og mer miljøvennlig enn et hvilket som helst diesellokomotiv.»
På smilekurs
I Japan, hvor man setter sin ære i å yte god service, er det stadig vanligere at firmaer «sender sine ansatte på kurs for at de skal lære å bli vennligere,» melder avisen Asahi Evening News. «Firmaer betrakter smil, latter og humor som en billig og effektiv måte å fremme salget på i nedgangstider.» På et av kursene sitter elevene foran et speil og øver seg på å smile — «de forsøker å få til et så hyggelig smil som mulig». De får beskjed om å tenke på den personen de er mest glad i. Lærerne prøver å hjelpe elevene til å slappe av og derved smile naturlig. I tillegg til å sende sine ansatte på kurs er det noen bedrifter som sender dem til hurtigmatrestauranter hvor de skal ta imot bestillinger, fordi arbeiderne på slike restauranter er opplært til å smile hele tiden. Er det lønnsomt å smile? Avisen sier at et kosmetikkfirma som tilbød smilekurs til over 3000 av sine ansatte, økte sitt salg med hele 20 prosent det året. En ansatt påpekte at kurset også førte til at atmosfæren på kontoret hennes ble bedre. «Det er trivelig å være omgitt av hyggelige sjefer som smiler mye,» sa hun.
Viktig å oppdage kreft på et tidlig stadium
«Nøkkelen til riktig behandling av kreft er at kreften blir oppdaget tidlig,» heter det i en rapport i Times of Zambia. I noen deler av Afrika er det dessverre en del mennesker som dør av kreft som kunne ha vært oppdaget tidlig ved medisinsk undersøkelse. De vanligste kreftformene hos kvinner er livmorhalskreft og brystkreft. Hos menn er det prostatakreft og tarmkreft. Helserådet i Zambia anbefaler derfor at man oppsøker sykehuset for å bli undersøkt med tanke på kreft. Times of Zambia sier at hvis sykdommen blir oppdaget tidlig, «betyr det mindre smerter og traumer for både pasienten og de pårørende. Dessuten blir det mulig for legene å treffe tiltak i tide».
Mekanisk budeie
«Når man melker kuene to ganger om dagen, pålegger man dem en unaturlig rytme,» sier Sue Spencer, et medlem av et team som har utviklet en robot som melker. Hun sier at sprengte jur kan forårsake forskjellige lidelser. Hva kan så en melkeku gjøre når den vil bli melket, men det er utenom bondens vanlige melketid? Melkeroboten kan være løsningen! Den er allerede i bruk på en gård i Sverige, ifølge bladet New Scientist. Når kuene på denne svenske gården føler behov for å bli melket, kan de ganske enkelt gå inn i et åpent fjøs hvor roboten er. Alle de 30 kuene har et elektronisk halsbånd som gjør at systemet kan identifisere dem. Hvis en ku trenger å bli melket, åpnes en port som fører til melkebåsen. Melkerobotens mekaniske arm, som blir styrt av laser, finner forsiktig fram til spenene og kobler på spenekoppene.
Å lese under dynen
Hvis et barn leser i det svake lyset under dynen, kan det være at det skader øynene, melder det tyske helsebladet Apotheken Umschau. En undersøkelse av kyllinger som ble foretatt ved Tübingen universitet, tyder på at det kan gå ut over øyeeplets utvikling når synet blir en tanke forvrengt og lyset er svakt. Når et barn leser under dynen, er begge disse forholdene til stede: synet blir forvrengt, siden øyet ikke kan fokusere riktig når en bok holdes for nær øyet, og lyset er svakt. «Generasjoner av tenåringer, utstyrt med lommelykter, har slukt sine yndlingshistorier under dynen, og ved å gjøre det har de ikke bare lagt grunnlaget for sin litterære utdannelse, men også for sin nærsynthet,» heter det i helsebladet.
Felles måltider
I mange land klager foreldre over at barna deres sjelden spiser sammen med dem, ofte fordi de foretrekker gatekjøkkenmat. Men Frankrike er nok et unntak. Den franske avisen La Croix forteller om en undersøkelse som nylig viste at man i 84 prosent av de franske familiene spiser kvelds sammen. Undersøkelsen viste faktisk at 95 prosent av de unge i alderen 12 til 19 år synes at det er en positiv atmosfære under familiens måltider. Fagfolk legger vekt på at det er viktig at man regelmessig spiser sammen som familie. Dr. François Baudier ved det franske senter for helseopplysning sier: «Måltidet er ikke bare en tid for å spise, men særlig en tid for å utveksle tanker.»