Fra våre lesere

Religion og krig  Jeg skriver for å uttrykke min verdsettelse av de opplysende artiklene om religion og krig. [22. april 1997] Den første artikkelen, «Kriger i Guds navn», vakte stor interesse. Den var kort og konsis, spesielt da den forklarte hvorfor Jehova Gud godkjente at israelittene i gammel tid utryddet kanaaneerne.

S. J., USA

Ginger Klauss’ beretning  Jeg ønsker å gi uttrykk for hvor oppmuntret jeg ble av det Ginger Klauss fortalte i artikkelen «Nå er jeg glad for at jeg lever!» [22. april 1997] I likhet med henne mistet jeg alt jeg hadde av selvtillit. Jeg følte at jeg ikke var noe verd, og at ingen var glad i meg. Jeg klarte ikke å takle disse følelsene, så jeg gråt hver dag og bad Gud om å få dø. Jeg betraktet døden som en kjærkommen befrielse. Men én dag bad jeg: «Hvis det er din vilje, så gi meg lyst til å leve.» Straks etter at jeg hadde bedt slik, mottok jeg dette nummeret av Våkn opp! Da jeg så artikkelen, slo det meg at Gud hadde besvart bønnen min. Jeg lærte av Ginger at jeg kan klare å bevare en positiv innstilling ved å bevare min humoristiske sans og ikke ta meg selv for høytidelig. Jeg kan trygt si at dette bladet har gitt meg lyst til å leve.

M. K., Japan

Jeg har nettopp lest artikkelen for sjette, men ikke siste, gang. Jeg er en 21 år gammel heltidsforkynner. Jeg beundrer Ginger Klauss for at hun er så nidkjær i forkynnelsesarbeidet, selv om hun er lenket til en rullestol. Hennes erfaringer har fått meg til å gjøre alt jeg kan for å tjene Jehova.

S. Z., Italia

Tusen takk for denne vakre beretningen. Selv har jeg muskeldystrofi og er derfor sengeliggende store deler av dagen. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å delta i forkynnelsesarbeidet i rullestol. Gingers erfaringer har vært til stor oppmuntring for meg, og de hjelper meg til å takle de stundene jeg er litt nedtrykt på grunn av sykdommen min.

M. R., Italia

Hvorfor så syk?  Takk for artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor må jeg være så syk?» [22. april 1997] Jeg er 21 år og har sigdcelleanemi. Jeg kan godt forstå de følelsene som de unge i denne artikkelen gir uttrykk for. Jeg har ofte lurt på om noen vil kunne bli glad i meg og ønske å gifte seg med meg når jeg har slike helseproblemer. Men artikkelen hjalp meg, for nå vet jeg at jeg ikke er alene om å føle det slik.

D. R., USA

Uatskillelige venner  Tusen takk for artikkelen om Anne-Marie Evaldsson. [22. april 1997] Jeg ble full av beundring for denne søsteren og den måten hun fortsetter å gjøre åndelige framskritt på trass i sitt handikap. Beretningen gjorde meg tankefull. Mange av oss setter ikke pris på det vi har fått for å kunne tjene Jehova. Denne søsteren og hennes lojale venn fortjener ros. Hun er virkelig et godt eksempel!

R. A., Ecuador

Det er virkelig oppmuntrende å vite at en som er blind, er i arbeid, er opptatt i hus-til-hus-arbeidet, leder bibelstudier og går på kristne møter hver uke. Det fikk meg til å innse at det å gjøre sitt beste i tjenesten og å la den komme først i livet virkelig er anstrengelsene verdt. Det er vårt åndelige syn som er det aller viktigste. Jeg vil huske Anne-Marie Evaldsson med en følelse av dyp kjærlighet og verdsettelse.

J. O., Nigeria