Vi betrakter verden
En «selvmotsigelse» av Vatikanet
«Deres hellighet, hvorfor selger Vatikanet fremdeles sigaretter?» En prest stilte pave Johannes Paul II dette spørsmålet under pavens årlige audiens for presteskapet i Roma. Han fortsatte: «I tillegg til at denne handelen fører til helseskader, er den i strid med Deres gjentatte appeller om beskyttelse av helsen og med vår hyrdegjerning.» For den 76 år gamle presten, Ugo Mesini, er det at Vatikanet selger tobakk og sigaretter med advarselen «Røyking er helseskadelig» på pakkene, et «motsatt signal» og en «selvmotsigelse» i forhold til pavens budskap. Ifølge Roma-avisen Il Messaggero svarte paven at han hadde en «ren samvittighet» i tobakksspørsmålet. Han lovte imidlertid å ta opp Vatikanets salg av sigaretter med den ansvarlige kardinalen.
«Satans århundre»
«I all sin gru har dette århundret vært Satans århundre,» stod det å lese i en leder i avisen The New York Times. «Aldri før har folk vært så dyktige til og hatt slik appetitt på å drepe millioner av andre mennesker av rasemessige, religiøse eller klassemessige grunner.» Til støtte for dette nevnes den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz, som ble avslørt for 50 år siden. De som befridde fangene i denne dødsleiren, fant «slavearbeidere som var tynne som fyrstikker, barn som var blitt lemlestet i uhyrlige laboratorieforsøk, og restene av fire gasskamre og krematorieovner som hadde krevd 20 000 menneskeliv om dagen,» heter det i lederartikkelen. Synet av «lik som var lagt i hauger som opptenningsved, av de 43 000 parene med sko, av haugene med menneskehår» er brent inn i frigjørernes hukommelse. Avisen tilføyer: «Ennå i dag er Auschwitz uforståelig.»
Matmangel i vente
«Med mindre man foretar store investeringer for å legge om teknologien, kommer vi til å få meget alvorlige problemer,» sier den egyptiske bistandseksperten Ismail Serageldin, som er visepresident for Verdensbanken. Han sikter til det økende behovet for hovednæringsmidler, et behov som allerede overstiger tilførselen i visse deler av Asia og Afrika, i de områdene hvor befolkningsveksten er raskest. «Uansett hva som blir gjort, kommer det til å være to milliarder flere mennesker om 20 år, og 95 prosent av disse vil bo i de fattigste landene,» sa han. Produksjonen av hovednæringsmidler har riktignok økt dramatisk de siste 25 årene, men på grunn av miljømessige og biologiske begrensninger blir det stadig vanskeligere å oppnå ytterligere vekst. Andre hindringer for ytterligere vekst er aggressive pester og plantesykdommer, samt forringelse av jordsmonnet. Forskningsinstituttet Worldwatch slutter seg til denne oppfatningen. I 1995-utgaven av miljørapporten Jordens tilstand heter det: «[Vi ser] beviser på at menneskeheten er på en ikke miljømessig bærekraftig økonomisk kurs, i minkende fangstmengder i fiskeriene, stadig synkende grunnvannsnivå, minkende fuglebestander, rekordartede hetebølger og stadig mindre kornavlinger, bare for å ha nevnt noen.»
Eldre og slanking
Noen forskere mener nå at de som er over 50 år, ikke behøver å bekymre seg over de ekstra kiloene de har pådratt seg midtveis i livet, melder London-avisen The Times. David Dickinson, som er redaktør for forbrukersammenslutningens blad, sier for eksempel: «Rådet om at alle med høy vekt i forhold til høyden er for tykke og bør slanke seg, er helt feil. Slanking kan være helseskadelig uavhengig av innvirkningen på forholdet mellom høyde og vekt. De fleste som er over 50 år, behøver ikke å slanke seg.» Tom Sanders, som er professor i ernærings- og diettlære, forklarer: «Man overdriver ofte helsefarene ved fedme. Det øker riktignok faren for sukkersyke og leddbetennelse, men helsefarene ved å være litt rund er ubetydelige. For kvinner kan det til og med være fordeler forbundet med det.» Og dr. Martin Wiseman ved det amerikanske helsetilsynet gir følgende råd: «Uansett alder er det viktig å være verken for tykk eller for tynn. Den beste måten å oppnå dette på er å spise fornuftig og holde seg aktiv, men når vi blir eldre, er det bedre å være litt rund enn å være tynn.»
Hell i uhellet?
En container med 29 000 leker av plast — ender, skilpadder, bevere og frosker — ble skylt over bord fra et skip i Nord-Stillehavet i en storm i januar 1992. Uhellet har vist seg å være til stor fordel for forskerne. Til forskjell fra de 61 000 Nike-joggeskoene som ble skylt over bord to år tidligere, flyter de lette lekene nesten helt oppå vannet og blir drevet både av vinden og av havstrømmene. Dette har gjort det mulig for oseanografer som studerer havstrømmene i Nord-Stillehavet, også å undersøke hvilken rolle vinden spiller. De første lekene begynte å dukke opp på strender i Sørøst-Alaska omkring ti måneder etter uhellet, og ytterligere 400 rekte i land langs en 850 kilometer lang kyststripe i Alaskabukta i løpet av de etterfølgende ti månedene. De små lekene, som ikke er mer enn 13 centimeter lange, var under frakt fra Hongkong til Tacoma i staten Washington i USA. Man venter at noen med tiden vil passere gjennom Beringstredet, følge med drivisen over Nordishavet og ende opp i Nord-Atlanteren.
Delvis seier i kampen mot polio
Paralytisk poliomyelitt, best kjent som polio, skal i historiens løp ha tatt livet av eller invalidisert over ti millioner mennesker. Den er allerede skildret i billedkunst i det gamle Egypt, Hellas og Romerriket. Sykdommen, som for det meste rammer barn, kan forårsake lammelse eller dødsfall ved kvelning. Ifølge Pan American Health Organization, en underorganisasjon under Verdens helseorganisasjon, er polio utryddet fra den vestlige halvkule. Det siste innrapporterte tilfellet gjaldt et peruansk barn i 1991, som slapp fra det med et skadet ben. Men til forskjell fra kopper, som ble utryddet på verdensbasis i 1977, finnes polioviruset fremdeles i andre deler av verden og kan lett komme tilbake til det amerikanske kontinentet ved innvandring og annen reisevirksomhet. Den siste fullstendige rapporten viste at det hadde vært mindre enn 10 000 tilfeller i løpet av et år. Helsepersonell mener at vaksineringen må fortsette til sykdommen er fullstendig utryddet.
Orangutangdilemma på Taiwan
Myndighetene på Taiwan står overfor et noe spesielt problem: Hva skal de gjøre med alle orangutangene? Orangutanger ble populære som kjæledyr i 1986, etter at man hadde hatt en med i et TV-program og omtalt den som «den ideelle kamerat». Bladet New Scientist forteller at omkring tusen orangutang-unger ble importert og solgt som kjæledyr. Men etter hvert som dyrene blir kjønnsmodne og blir aggressive og uberegnelige, blir flere hundre av dem forlatt av eierne. I og med at orangutanger lever hver for seg og ikke behøver å bli integrert i en gruppe, slik sjimpanser og gorillaer må, kan tamme orangutanger plasseres ut i naturen igjen. Kjæledyrene har imidlertid fått i seg smittestoffer fra mennesker, for eksempel hepatitt B-virus og tuberkelbasiller, og kan derfor utgjøre en trussel mot den ville orangutangbestanden, som allerede er truet. Mange må kanskje avlives, noe som enkelte mener er mer skånsomt enn å la dem leve livet ut i et trist dyreherberge.
Torontos gatebarn
Ifølge offentlige tjenestemenn er det inntil 10 000 gatebarn som regelmessig streifer omkring i Toronto sentrum. «Antallet har økt dramatisk de siste ti årene,» melder avisen The Toronto Star. «De fleste gatebarna kan fortelle om problemer hjemme, om alt fra mishandling til husregler som de nekter å følge. De forteller om en verden preget av narkotika, vold og prostitusjon og om utallige timer med ørkesløs kjedsomhet.» Man anslår at 54 prosent av Torontos gatebarn er engasjert i prostitusjon. Hver femte jente blir gravid, 80 prosent bruker narkotika eller alkohol, 67 prosent har vært misbrukt, og 43 prosent har forsøkt å begå selvmord. «Hvis noen sier at gatelivet er romantisk og spennende, så tro ikke på det. Det er som døden, det er ikke noe liv engang,» hevder en ungdom. «Det er noen som ikke finner noen vei ut av uføret, og som fortsetter med narkotika, prostitusjon og stadig verre forbrytelser; andre, de som er eldre og klokere, tar sikte på å få seg en utdannelse og en jobb,» tilføyer avisen.
Ta vare på tannen!
Hvis man er uheldig og får slått ut en tann, bør man ikke kaste den, er det rådet bladet UC Berkeley Wellness Letter gir. «Undersøkelser viser at du har 50 prosents sjanse for en vellykket reimplantasjon hvis du kommer deg til tannlegen før det har gått en halvtime.» Hva bør du gjøre? Prøv å forholde deg så rolig som mulig. Hold tannen i kronen og skyll den forsiktig i lunkent vann. Ikke skrubb eller gni den. Ring tannlegen og si ifra om at du kommer, og dytt tannen varsomt på plass, med mindre han sier at du ikke skal gjøre det. Bit forholdsvis hardt til på et rent håndkle eller lommetørkle i fem minutter for å få tannen til å sitte litt fast, og fortsett å bite sammen tennene med moderat trykk helt til du kommer til tannlegen. Hvis du ikke får satt tannen på plass med en gang, bør du ha den i munnen, badet i spytt. Dreier det seg om et barn som er så lite at det kan komme til å svelge tannen, kan man legge den i en plastpose eller i en kopp med melk eller vann med en klype salt i. Selv om det skulle ha gått mer enn en halvtime, er det best å oppsøke tannlegen og la ham avgjøre hva som er best å gjøre. «Å berge en tann er så avgjort anstrengelsene vel verdt,» sier artikkelen.