Vi betrakter verden
Formålet med pavens reiser dras i tvil
● «Jeg er en pilegrim og budbringer som ønsker å reise over hele verden for å fullføre det oppdrag som Kristus gav apostlene da han sendte dem ut for å forkynne evangeliet for alle mennesker og alle nasjoner,» skal pave Johannes Paul II ha sagt. Stadig flere geistlige begynner ikke desto mindre å tvile på visdommen i hans utenlandsreiser. «Personlig mener jeg at det er en vanvittig reise,» sa en av Vatikanets geistlige om pavens 17. reise i løpet av fire år. Noen av de grunnene som Vatikanets embetsmenn trekker fram, er: Sikkerheten — det har allerede vært gjort to forsøk på å ta pavens liv, og den ene gangen lyktes det nesten. Omkostningene — de beløper seg undertiden til over 70 millioner kroner for hvert land, og de kirkene som står som vert, betaler det meste av regningen. De afrikanske landene som ble besøkt for over et år siden, betaler fortsatt av på sin gjestfrihet. Politiske etterdønninger — offentlige uttalelser som paven kommer med, er ofte i konflikt med myndighetenes politikk og handlinger i det landet han besøker. Senere blir slike motsetninger ytterligere forsterket under besøk i land som står mot hverandre, slik tilfellet var under hans besøk i Storbritannia og Argentina. En prest sa: «Selv hans beste venner har begynt å spørre: ’Foretar han reisen fordi verden trenger det, eller fordi han selv trenger det?’»
Tyskland gjør gjentjeneste
● Takknemlige tyskere som hørte om tilstandene i byen Detroit i USA på grunn av nedgangstiden, har sendt pengebidrag og pakker til de fattige der som takk for den hjelpen de selv fikk etter den annen verdenskrig. «Jeg husker de fine kjolene, tørrmelken og sjokoladen som vi barn fikk av amerikanerne etter krigen,» sa en 39 år gammel kvinne i Vest-Tyskland. «Vi er alle barn av etterkrigstiden og er amerikanerne takknemlige. Vi sender tilbake de hjelpepakkene vi fikk.» Etter at arbeidsløsheten i Detroit økte til nesten det dobbelte av gjennomsnittet for hele landet, erklærte borgermesteren katastrofetilstand i byen med hensyn til mat og boliger.
Pengene teller
● «Ingen bønn kan gjøre det mulig for utenforstående å få delta i gudstjenesten sammen med dronningen av England i St. Pauls episkopale kirke i San Diego,» meldte The San Diego Union. Dronning Elizabeth II skulle overvære en gudstjeneste i denne kirken under sitt besøk i De forente stater, og i den anledning sa avisen videre: «Flere hundre av kirkesognets medlemmer vil heller ikke få adgang.» Ettersom det bare er 580 plasser, og 800 medlemmer har anmodet om å få adgang sammen med representanter fra britiske organisasjoner, ble det avgjort at «regelmessige kirkegjengere som også er store bidragsytere, skulle få fortrinnsrett til plassene». Ifølge James Earle Carroll, som er sogneprest i kirken, «var tanken å innby dem som vanligvis støtter sognet med sitt nærvær og sin lommebok». De som ble innbudt, fikk adgangstegn med en påskrift om at «identifikasjon kan bli krevd».
Stadig flere militærregjeringer
● Om lag «38 regjeringer verden over blir nå formelt ledet av militære menn, og minst 12 andre regjeringer kom til makten ved hjelp av det militære eller er underlagt dets effektive kontroll», sier en artikkel i The Galveston Daily News. «Militærregjeringer, som er en tradisjon i Latin-Amerika, er i dag fremherskende i det svarte Afrika og er vanlige i en stor del av Midtøsten og Asia.» Hvem er det som overtar makten? «I Afrika blir 20 regjeringer ledet av soldater som var gjennomsnittlig 36 år da de tok makten fra noen som var eldre,» sier avisen. Siden 1958 har utviklingslandene opplevd anslagsvis 190 militærkupp — to tredjedeler av disse har vært vellykkede. En mener at det vil bli enda flere etter hvert som de økonomiske problemene i verden øker.
FN-debatt
● «Debatten startet nokså fredelig med at 34 nasjoner bad FNs generalforsamling om å erklære 1992 som et spesielt år til minne om at det da er ’500 år siden Amerika ble oppdaget’,» sa bladet Newsweek. «Men ikke noe synes å være enkelt i De forente nasjoner, og snart var den ærverdige forsamlingen innviklet i enda en hissig, internasjonal diskusjon.» Irlands ambassadør protesterte mot en minnefeiring av Columbus’ reise, ettersom visse latinske skrifter hevder at irske munker krysset Atlanteren før det sjuende århundre. Islands representant protesterte, ettersom resolusjonen ignorerte islendingen Leiv Eirikssons påståtte oppdagelse av Amerika i år 1000, og truet med å framsette et forslag som gikk ut på at dette også skulle feires. «For flere afrikanske delegerte var debatten helt akademisk,» sier Newsweek. «De erklærte privat at de ikke ville støtte en resolusjon som gikk ut på å feire kolonialismen i Amerika, uansett hvem det var som satte den i gang.»
Redd tannen!
● Hva bør du gjøre hvis barnet ditt får slått ut en av sine blivende tenner? Det beste er straks å sette den på plass igjen, sier dr. Frank Courts fra Florida universitet. Det nest beste en kan gjøre, sier Courts, er å legge tannen i melk inntil en kan komme til tannlegen. Tidligere har det vært anbefalt å vaske tannen og legge den i vann eller å holde den inne i munnen, hvor den kunne bli badet i spytt, mens en var på vei til tannlegen. Forskere ved universitetet har imidlertid oppdaget at melk er «75 prosent bedre enn vann og 50 prosent bedre enn spytt».
Byråkratisk hjelpearbeid
● «Folks villighet til å gi og de offentlige myndigheters gavmildhet» ender gang på gang med at «enkeltpersoner eller et uproduktivt byråkrati i første rekke høster gagn av dette». Det var to tidligere hjelpearbeidere i den tredje verden som klaget over dette til den sveitsiske avisen Weltwoche. De kom inn på at det ikke var tilstrekkelig kontroll med de innsamlinger som ble foretatt av hjelpeorganisasjoner, og sa: «Selv de beste intensjoner hindrer ikke hjelpeorganisasjonenes utvidede byråkrati i å ha en ugunstig innvirkning på utgiftene i forhold til den hjelpen som blir ytet.» De fortalte for eksempel at av de 290 013,25 sveitserfranc som den sveitsiske organisasjonen «Enfants du Monde» samlet inn for å hjelpe barn, ble 273 292,25 brukt til organisasjonsutgifter. Det ble bare seks prosent til overs til å utføre det arbeid som var den egentlige hensikten med å samle inn pengene.
Faller det skjeve tårn?
● Det berømte skjeve tårn i Pisa ble 1,27 millimeter skjevere i fjor, og myndighetene sier at det er dømt til å falle hvis ikke det blir gjort noe for å stanse den tiltagende hellingen. «Det kan ta 100 år,» sa Giuseppe Toniolo, som fører tilsyn med Pisas minnesmerker, «eller det kan ta langt kortere tid.» Ekspertene er redd for at myndighetenes bestrebelser for å støtte tårnet vil mislykkes. «Det siste omfattende forsøket, som ble gjort i 1934, førte til at tårnet kom til å helle mye mer,» sa Toniolo. «Ingen kan si hva som vil skje denne gangen.» Noe av det en tidligere har gjort, er blant annet å pumpe over 90 tonn betong inn under den laveste siden av tårnet og stenge 15 artesiske brønner i området for å hindre grunnvannsspeilet i å synke.
Tårnet, som en begynte oppføringen av i det 12. århundre, er på det nåværende tidspunkt 4,7 meter ute av lodd, og det begynte allerede å helle da 10,7 meter av det var bygd. Da de siste tre etasjene og klokketårnet ble oppført i det 14. århundre og tårnet hadde sin nåværende høyde på 54,9 meter, var det allerede 3,1 meter ute av lodd. Det berømte tårnet har hatt besøk av inntil 7000 turister om dagen som har klatret opp de nesten 300 trinnene i vindeltrappen til tårnets topp. «Vi vil ikke rette opp tårnet,» sa Toniolo. «Vi ønsker bare at det ikke skal styrte sammen.»
Tønneferd
● Eric Peters, en 43 år gammel londoner, hevder at han har satt rekord i å seile det minste fartøyet over Atlanterhavet — en tønne som er 1,8 meter lang. Tønnen, som var laget på bestilling, hadde en kjøl, et ror og et seil og tilbakela den 4000 kilometer lange strekningen på 46 dager. Han seilte ut fra Kanariøyene, og kosten hans bestod av olivenolje, nøtter, kli og en halv liter vann om dagen. Han kom i land på øya Guadeloupe i Vestindia. «Jeg hadde et kompass, men jeg styrte ikke mot noe spesielt sted,» sa Peters. «Jeg visste at hvis jeg fortsatte å seile vestover, ville jeg støte på land et eller annet sted.»
Innkjøp etter musikk
● Under en ni uker lang undersøkelse i et supermarked oppdaget forskerne at tempoet i den musikken som ble spilt, hadde en betydelig innvirkning på mengden av de varer som ble solgt. De benyttet seg av lett musikk som ble spilt i et langsomt tempo (omkring 60 slag i minuttet), på visse dager, mens de på andre dager spilte musikk i et hurtigere tempo, 108 slag i minuttet. Hva var resultatet? Salget økte med 38,2 prosent på de dagene det ble spilt musikk i langsomt tempo! Dette ble tilskrevet det faktum at kundene da gikk langsommere gjennom gangene og antagelig brukte mer tid til å se seg om og velge varer. Når kundene etter at de hadde forlatt forretningen, ble spurt om det var blitt spilt musikk i den, var imidlertid 33 prosent usikre, og 29 prosent svarte avgjort nei.