Vi betrakter verden
ALVORLIG HUNGERSNØD
«I år vil kanskje over 4,5 millioner mennesker dø i Etiopia, over fire ganger så mange som døde på grunn av den store hungersnøden i 1984—1985, hvis det ikke kommer nødforsyninger med mat — og det snart,» skriver bladet Time. «I Sudan, hvor så mange som en kvart million mennesker døde av sult i 1987—1988, tyder de verste beregningene på at tre millioner kan lide samme skjebne innen midten av dette tiåret.» Denne gangen kan en ikke legge størstedelen av skylden på tørke, dårlige avlinger eller lignende. Mer velstående nasjoner har lovt å sende matvarer, og distribusjonsnettet er i beredskap. Men politiske spørsmål og kriger i de landene som er rammet, står i veien, for lederne «er mer oppsatt på å vinne sine kriger enn på å brødfø det folket de angivelig kjemper for,» skriver Time. Sult og sykdom kan brukes som våpen for å knuse opprør.
IKKE KONKURRANSEDYKTIGE
Baptistprester over hele USA som tilhører baptistsamfunnet Southern Baptist Convention, blir avskjediget fra sine stillinger «med en hyppighet som mange betrakter som alarmerende,» skriver The New York Times. Over 2100 baptistprester ble nylig avskjediget i løpet av en periode på 18 måneder. Hvorfor 31 prosent flere enn i 1985? «TV-predikanten er blitt mønsterpredikanten,» sier Bruce Grubbs, en geistlig som selv underviser baptistprester. «Stedets pastor blir sammenlignet med TV-predikanten, og han ser selvfølgelig ikke like bra ut; det er det ingenting som gjør, ikke bygningen og ikke koret. Du kan ikke konkurrere med Hollywood.» Dette baptistsamfunnet er det største protestantiske trossamfunn i USA, med 14,8 millioner medlemmer og 37 800 kirker.
NYE UNDERSØKELSER OM MOSJON
Selv moderat mosjon som en skaffer seg regelmessig, kan i vesentlig grad redusere risikoen for å dø av hjertesykdom, kreft og andre årsaker, viser en ny undersøkelse som har pågått i åtte år. For å fastslå hvordan folks fysiske form har sammenheng med dødeligheten, ble over 13 000 menn og kvinner testet i den mest omfattende undersøkelse som hittil er blitt foretatt. Og istedenfor bare å godta det folk sa om sin fysiske aktivitet, ble det hele tiden målt hvor god form de var i. Resultatene viste at den største vinning ble oppnådd ved bare å komme ut av den stillesittende kategorien, framfor det å drive anstrengende mosjon. «Du trenger ikke å være maratonløper,» sier dr. Carl Caspersen ved det amerikanske senter for sykdomskontroll i Atlanta i Georgia. «Du får faktisk mye mer igjen for å være bare litt mer aktiv. Hvis du for eksempel i stedet for slutter å leve et stillesittende liv går en rask spasertur en halv times tid flere dager i uken, kan du redusere risikoen betraktelig.»
STORBYER
«Verden over er det hvert år flere millioner som flytter til byene i Sør-Amerika, Afrika og Asia,» skriver det tyske uketidsskriftet Der Spiegel. «Folk i den tredje verden flytter for å virkeliggjøre sine visjoner om det lovte land.» Men det er få som finner et slikt land. Mange som ikke har arbeid, er nødt til å bo i slumstrøk og må tigge og gå rundt og falby varer for å overleve. Det sies at halvparten av befolkningen i Nairobi og Manila lever i slummen. I Calcutta er det 70 prosent som gjør det. Ofte har ikke engang de som har arbeid, råd til et vanlig bosted, fordi inflasjonen er ekstremt høy. Mange byråkrater og soldater bor for eksempel i skur i fattigkvarter i Djakarta i Indonesia. Det er anslått at 17 av de 20 største byene i verden vil ligge i utviklingsland innen år 2000, og at São Paulo og Mexico by vil stå øverst på listen med en befolkning på rundt 25 millioner hver. Og med store byer kommer store problemer i form av kriminalitet, korrupsjon, vann- og luftforurensning og dårlige sanitære forhold.
FORNUFTSTRIDIG
«For tre år siden, da pave Johannes Paul II besøkte Colombia, ble han synlig rørt over den varme og religiøse glød som møtte ham i Medellin. Han erklærte at hvis han en gang måtte flytte Vatikanet, ville han flytte det til den byen,» skriver London-avisen Times. Men Medellin er også hjemsted for et narkotikakartell som sies å ha kontroll over omkring 80 prosent av verdens kokainhandel. Og det er her mange katolske ungdommer, som jevnlig går til messe og viser religiøs ærbødighet, tjener til livets opphold som leiemordere og sørger for at Medellin har verdens høyeste drapsprosent — over 4000 drap i året blant en befolkning på 2,5 millioner. «Etter å ha oppfylt en lukrativ kontrakt betaler drapsmennene ofte for en spesiell messe for å takke, samtidig som messen i forbindelse med offerets begravelse blir holdt et annet sted.» De synes ikke det er noen konflikt mellom deres trosoppfatninger og deres virksomhet, skriver Times.
BARE TIL OFFENTLIG SKUE
«[Staten] Bihar [i India] er en kirkegård med steiner,» skriver bladet India Today. «Bihars landskap er oversådd med minnesteiner som ligger skjult av søppel og ugress, av beitende kveg og griser som roter i søppel.» Hva slags steiner er dette? Grunnsteiner til byggeprosjekter som aldri ble gjennomført. Én av steinene ble lagt i 1972 av Indira Gandhi som grunnstein til en bro ved Chittouni. Arbeidet er ennå ikke påbegynt, og de reisende må ta en omvei på ti mil gjennom Nepal. En annen stein skulle være grunnsteinen til et boligkompleks ved Patna for lokale kommuneansatte. Nå, 11 år senere, bruker husmødre steinen til å tørke klær på. Noen steder ligger det flere steiner på rekke og rad, ettersom forskjellige organisasjoner fikk støtte, men «ikke noen tildeling av midler eller noen godkjenning». I andre tilfelle ble grunnsteinene lagt om igjen av etterfølgende ministere. «Statspolitikernes hunger etter å etse navnet sitt inn i stein er praktisk talt umettelig,» sier India Today.
KAMP OM LUFTROMMET
«Stadig flere kommersielle jetfly kolliderer med fugler, og ledende personer innen flyindustrien sier at de mekaniske skadene det medfører, bidrar til forsinkelser, som blir et stadig større problem,» skriver The Wall Street Journal. «Omkring seks prosent av disse kollisjonene verden over forårsaket slike kritiske situasjoner som avbrutte take-offs og dårlig sikt.» I ett tilfelle gjorde en gås som braste gjennom vinduet i cockpiten, kapteinen blind på det ene øyet. Eksperter mener at sammenstøt med fugler er blant de «mest undervurderte sikkerhetsproblemer som flyene står overfor, og blant dem som i minst grad blir rapportert». For å bøte på problemet tyr lufthavnene vanligvis til en metode som går ut på å få forskjellige innretninger nær rullebanene til å eksplodere uten å forårsake skade, eller som går ut på å spille opptak av fugler i nød. Men Lester B. Pearson internasjonale lufthavn i Toronto har gått et skritt videre, melder National Geographic. Den bruker falker for å skremme bort fuglene. Falkene «dreper sjelden, men er såpass skremmende at de holder andre fugler borte i timevis,» skriver bladet.
KART OVER HIMMELEN
Ifølge Sarah Law, som skriver i tidsskriftet New Scientist, har forskere ved Space Telescope Science Institute i Baltimore i Maryland i USA laget et kart over himmelen med fortegnelse over 18 819 291 klare lyspunkter etter posisjon og styrke. Rapporten sier at av disse er «omkring 15 millioner stjerner, og resten er stort sett galakser». Denne fortegnelsen er 60 ganger større enn noen tidligere katalog. Det er håp om at en slik nøyaktig oversikt vil bidra til å redusere observasjonstiden med teleskoper ved at det blir lettere for astronomene å observere objekter som lyser svakt, for eksempel brune dverger. Hittil er objekter ned til den 15. størrelsesklasse (4000 ganger så svakt som det en kan se med det blotte øye) blitt nøyaktig lokalisert, og objekter som er enda 250 ganger så svake (21. størrelsesklasse) er blitt lagret på optisk plate. Man går nå i gang med å utvide katalogen til også å omfatte stjernenes bevegelser.
FROSNE RESSURSER
«Det legges nå planer om å lagre frø fra verdens viktigste matvarer i permafrosten nord for den nordlige polarsirkel med tanke på kommende slekter,» skriver bladet New Scientist. Planen går ut på å legge «frø fra hovednæringsmidler og fra arter som er av helt spesiell økonomisk betydning» for hvert land, dypt nede i en nedlagt gruve på Spitsbergen som sikkerhet mot naturkatastrofer. På grunn av permafrosten blir temperaturen aldri høyere enn rundt 3,5 minusgrader. Ifølge planen skal en internasjonal avtale gi hvert land adgang til øya, men bare til dets egen lagerenhet. Den lave temperaturen gjør at eplefrø kan være levedyktige i 100 år og bygg i 300 år, mens frø fra en bestemt bønneart kan være levedyktige i 800 år.