Sladder — hvorfor så tillokkende?

PÅ KINESISK heter det shén-tán, på finsk juoru, på italiensk pettegolézzo, på spansk chisme. Ja, sladder forekommer overalt. På noen språk har ordet for sladder utelukkende en negativ klang. På norsk kan sladder også bety «samtale om løst og fast, om likegyldige ting; prat».

Men sladder forbindes kanskje oftest med noe negativt, med nedsettende snakk som bygger på løst grunnlag, eller baktalelse. Derfor har ordet «sladder» gjerne følge med adjektivet «ondsinnet» eller «skadelig». Det kommer av at sladder ofte fører til skade eller problemer for andre. Noen ganger kan sladder utarte til ren bakvaskelse, som ifølge en definisjon vil si «særlig ondartet baktalelse», og som er ødeleggende for en annens gode navn. Et gammelt ordspråk sier: «Nordavinden kommer med regn, baktalelse fører til sinte ansikter.» — Ordspråkene 25: 23.

Når sladder kan være så skadelig, hvorfor har vi da ofte så vanskelig for å motstå sladder og så lett for å høre på sladder? Og hvor går grensen mellom harmløs prat og skadelig sladder?

Sladder i betydningen utveksling av opplysninger

Det finnes en grunnleggende årsak til sladder: Folk er interessert i andre mennesker. Vi har derfor en naturlig tilbøyelighet til å snakke om andre. Antropologen Max Gluckman har sagt: «Hver eneste dag, og en stor del av hver eneste dag, er de fleste av oss opptatt med å prate. Jeg antar at hvis vi holdt regning med hvordan vi brukte den tiden av døgnet da vi er våkne, så ville ’prating’ komme nest etter ’arbeid’ for noens vedkommende.»

Det å snakke om løst og fast — med måte og ut fra en vennlig holdning — kan være en nyttig utveksling av opplysninger om det som foregår omkring oss. Det kan dreie seg om hvem som har giftet seg, hvem som skal ha barn, og hvem som nylig har dødd, eller det kan være humoristiske bemerkninger uten ondskapsfulle baktanker.

Men det hender altfor ofte at praten overskrider grensene for det som er tilbørlig og passende. Fakta blir utbrodert, overdrevet eller fordreid. Man spøker med andres nederlag. Folks privatliv blir utlevert. Betroelser blir brakt videre. Andres gode navn blir skadet eller ødelagt. Rosverdige forhold blir glemt til fordel for jamring, misnøye og dømmesyke. At det ikke var meningen å skade noen, er til liten trøst for den det går ut over. Skadelig sladder kan sammenlignes med en sølekake som blir kastet på en ren mur. Den blir kanskje ikke sittende, men den etterlater alltid en flekk.

Ønsket om å bli akseptert

En annen grunn til at vi lett kan bli innviklet i sladder, er vårt naturlige ønske om å bli likt og akseptert av andre. Psykologene John Sabini og Maury Silver skriver at «du har plikt til å snakke, og sladder er en behagelig og lettvint og alminnelig akseptert måte å oppfylle denne forpliktelsen på». (Moralities of Everyday Life) Sladder er derfor i en viss grad nyttig til å holde en samtale i gang og hjelper folk til å innpasse seg i et selskap.

Problemet er at mange har en tendens til å bli mer opprømt av negative enn av positive opplysninger. Noen nyter tydeligvis å bli rystet av sensasjoner og skandaler. Sladder er derfor noe som virkelig vekker oppmerksomhet — jo mer oppsiktsvekkende og skandaløs en nyhet er, desto bedre synes mange det er. Det er sjelden at noen bryr seg om å kontrollere sjokkerende påstander.

Sladder i mediene

Denne typen sladder appellerer også til en annen menneskelig svakhet — overdreven nysgjerrighet. Vi liker hemmeligheter. Vi liker å sitte inne med konfidensielle opplysninger. Så tidlig som i 1730, da Benjamin Franklin begynte å skrive en fast sladrespalte i avisen Pennsylvania Gazette, viste det seg at folk var villig til å betale for sladder.

Mediesladderen lever og blomstrer fremdeles. Aviskioskene i mange land er fulle av blad og tabloidaviser med store oppslag om kongelige personer, racerkjørere og andre internasjonalt kjente personer. I en avisartikkel ble sladder betegnet som «big business».

Men fører det til noe godt å være overdrevent nysgjerrig etter å få vite hva som foregår i andre folks private hjem, i deres soverom og i deres tanker? Kan det være sunt å lese om og se bilder av noe som tjener til å vekke begjær? Det er tydelig at mediesladderen stimulerer nysgjerrigheten langt utover rimelighetens grenser.

«Jeg har hørt det gjennom jungeltelegrafen»

Skadelig sladder er ofte basert på grunnløse og falske rykter som blir spredt gjennom «jungeltelegrafen». «Jeg har hørt det gjennom jungeltelegrafen,» sier folk gjerne som en unnskyldning for å bringe løse rykter videre.

Men falske rykter har mange ganger ført til panikk, død og ødeleggelse. På grunn av falske rykter er også næringslivet blitt påført store tap som ikke lar seg beregne. En restaurantkjede som serverte hurtigmat, brukte over et år på å tilbakevise falske rykter om at det var mark i deres hamburgere. En såpefabrikk brukte flere år — og millioner av dollar — på å forsøke å kvele et rykte om at fabrikkens varemerke var et symbol på Satan, og at bedriften selv på en eller annen måte var involvert i demontilbedelse.

Falske rykter fører tross alt til størst fortvilelse og skade når de går ut over enkeltpersoner. Men fordi sensasjonelle historier virker så fascinerende, har folk lett for å bringe dem videre uten å ta særlig hensyn til konsekvensene eller til om de er sanne.

Ondsinnet sladder — bakvaskelse

Misunnelse og hat er ofte roten til den mest ødeleggende formen for sladder — ondsinnet sladder eller bakvaskelse. Det greske ordet for «bakvasker» er di·aʹbo·los, det samme ordet som blir oversatt i Bibelen med Djevelen. (Åpenbaringen 12: 9) Denne betegnelsen passer godt, for Satan er den store bakvasker av Gud. Noen ligner Satan ved at de prater om andre i en ond hensikt. Motivet kan av og til være at de søker hevn på grunn av sårede følelser eller sjalusi. I alle fall forsøker de å fremme sine egne interesser ved å ødelegge andres gode navn.

Selv om ondsinnet sladder eller bakvaskelse avgjort er den mest forkastelige form for sladder, er det umoralsk og uansvarlig å være delaktig i en hvilken som helst form for skadelig og nedbrytende sladder. Hvordan kan vi hindre at harmløs prat utarter til skadelig bakvaskelse?

[Bilde på side 5]

Vennskapelig prat kan være en nyttig utveksling av opplysninger og bidra til å holde en samtale i gang

[Bilde på side 6]

Skadelig sladder kan sammenlignes med en sølekake som blir kastet på en ren mur. Den blir kanskje ikke sittende, men den etterlater alltid en flekk

[Bilde på side 7]

Noen mennesker sladrer for å være midtpunktet for andres oppmerksomhet