Dere foreldre — nå barnas hjerte fra den spede barndom av

«Gi [barna] den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» — EFESERNE 6: 4.

1. Hva fant sted i en spesielt vanskelig tid i Jesu liv?

JESUS KRISTUS og disiplene var på vei til Jerusalem. Ikke så lenge før hadde Jesus ved to forskjellige anledninger sagt til disiplene at han skulle lide mye og bli drept i den byen. (Markus 8: 31; 9: 31) Den bibelske beretning sier at i den tiden, som var spesielt vanskelig for Jesus, bar folk «spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem». — Lukas 18: 15.

2. a) Hva kan grunnen ha vært til at disiplene prøvde å vise bort dem som kom med barna sine? b) Hvordan reagerte Jesus på denne situasjonen?

² Hvordan var reaksjonen på det? Disiplene skjente på dem som kom med barna, og prøvde å vise dem bort. De mente sikkert at de gjorde Jesus en tjeneste ved å forhindre at han ble unødig forstyrret og stresset. Men Jesus ble harm på disiplene og sa: «’La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!’ . . . Og han tok [barna] inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.» (Markus 10: 13—16) Ja, til tross for alt det han må ha hatt å tenke på, tok han seg tid til spedbarn.

Hva kan foreldre lære av dette?

3. Hva kan foreldre lære av denne hendelsen?

³ Det som dere foreldre kan lære av dette, er: Uansett hvilke andre forpliktelser dere har, eller hvilke problemer dere står overfor, må dere prioritere det å bruke tid sammen med barna. Når dere er sammen med barna, vil dere kunne innprente dem de åndelige verdinormer som vil bevare deres hjerte og lede dem på rett vei. (5. Mosebok 6: 4—9; Ordspråkene 4: 23—27) Eunike og Lois, moren og mormoren til Timoteus, tok seg tid til å gi Timoteus rettledning som nådde hans hjerte, og som formet hans liv slik at han ble en hengiven tjener for Gud. — 2. Timoteus 1: 5; 3: 15.

4. Hvordan bør foreldre betrakte sine barn, og hvordan bør de vise at de er glad i dem?

⁴ Kristne foreldre kan ikke tillate seg å forsømme barna, som Jehova Gud har gitt dem. Ja, barn er en dyrebar gave fra Jehova. (Salme 127: 3) Så bruk tid sammen med dem — nå deres hjerte — og følg dermed det eksempel Timoteus’ mor og mormor foregikk med. Dere må ikke bare bruke tid på å snakke med barna om deres oppførsel og på å tukte dem, men dere må også spise sammen med dem, lese sammen med dem, leke med dem og hjelpe dem i seng om kvelden. All denne tiden sammen med barna er helt nødvendig.

5. Hvordan viste en far at han tok sine familieforpliktelser alvorlig?

⁵ En fremtredende japansk forretningsmann som ble et av Jehovas vitner, innså dette. Avisen Mainichi Daily News for 10. februar 1986 skrev under overskriften «Toppsjef slutter for å være sammen med familien»: «Den øverste sjefen for de japanske jernbaner valgte å si opp sin stilling framfor å være atskilt fra familien . . . Tamura sier: ’Hvem som helst kan ha stillingen som generaldirektør. Men jeg er den eneste faren til barna mine.’» Tar dere deres ansvar som foreldre like alvorlig?

Hvorfor det nå er nødvendig å gjøre seg spesielle bestrebelser

6. Hvorfor er det så vanskelig å oppdra barn i vår tid?

⁶ Det har sannsynligvis aldri før i menneskenes historie vært så vanskelig som det er nå, å oppdra barn på den måten Guds Ord gir befaling om, det vil si å «gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». (Efeserne 6: 4) Det er fordi vi lever «i de siste dager», og Satan og hans demoner forårsaker store vanskeligheter, for deres vrede er stor, siden de vet at de bare har en kort tid igjen. (2. Timoteus 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 7—12) Den symbolske ’luften’ som Satan hersker over, gjør det derfor vanskelig for foreldre å oppdra barna på en gudfryktig måte. Denne ’luften’, selviskhetens og ulydighetens ånd, er overalt, akkurat som den bokstavelige luften vi puster inn. — Efeserne 2: 2.

7, 8. a) Hva kan komme inn i folks hjem via fjernsynet, men hva gjør likevel mange foreldre? b) Hvorfor viser foreldre at de forsømmer sitt ansvar hvis de bruker fjernsynet som barnevakt?

⁷ Denne «verdens ånd», denne giftige ’luften’, driver inn i hjemmet spesielt gjennom fjernsynet. (1. Korinter 2: 12) Det som blir vist i fjernsynet, er i virkeligheten ofte sterkt påvirket av en innflytelsesrik umoralsk og homoseksuell del av underholdningsverdenen. (Romerne 1: 24—32) Barna er spesielt mottagelige for den ugudelige tankegang og det moralske svineri som blir presentert, akkurat som når det gjelder bokstavelig luftforurensning. Men hva er det mange foreldre gjør?

⁸ De bruker fjernsynet som barnevakt. «Ikke nå, vennen min. Jeg har ikke tid. Gå og se på TV,» sier de til barna sine. En som er kjent for sine fjernsynsprogrammer i USA, sier at «det er de ordene som blir sagt mest i mange amerikanske hjem». Når foreldrene lar barna se hva som enn blir vist på TV, overlater de dem i virkeligheten til seg selv og lar dem få gjøre som de vil. (Ordspråkene 29: 15) De viser at de forsømmer sitt ansvar som foreldre. Som han som er sitert ovenfor, sa angående det å oppdra barn: «Det er tidkrevende og et stort ansvar å være foreldre, og det kan ikke overdras til andre, absolutt ikke til TV-apparatet.»

9. Hva slags forurensning må barn spesielt beskyttes mot?

⁹ Men på grunn av det press vi blir utsatt for i den tiden vi nå lever i, har kanskje dere foreldre, som disiplene hadde, lett for å vise barna bort, så dere kan konsentrere dere om det dere kanskje mener er viktigere. Men hva er det som er viktigere enn deres egne barn? Barnas åndelige liv står på spill! Dere husker kanskje at etter ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl i Sovjetunionen i 1986 ble barn flyttet fra området for at de skulle bli beskyttet mot forurensningen. For at dere skal kunne verne om deres barns åndelige helse, må dere på lignende måte beskytte dem mot verdens giftige ’luft’, som så ofte strømmer ut fra fjernsynsapparatet. — Ordspråkene 13: 20.

10. Hvilke andre kilder til giftig ’luft’ utgjør en fare for barn, og hvilket bibelsk eksempel viser dette?

¹⁰ Det er også andre kilder til giftig ’luft’, som kan ødelegge moralnormer og forherde de unges sinn. Dårlig omgang med barn i nabolaget og på skolen kan for eksempel fortrenge bibelske sannheter som er plantet i barnas følsomme hjerte. (1. Korinter 15: 33) Vi kan lære av det som skjedde med Jakobs unge datter Dina, som «gikk . . . ut for å se til pikene i landet» og som følge av det ble voldtatt av en av de unge mennene der. (1. Mosebok 34: 1, 2) Barn må få god opplæring og rettledning for å kunne unngå de moralske fallgruvene i en verden som er enda mer fordervet i vår tid enn den var den gang.

Hvorfor bør de opplæres fra den spede barndom av?

11. a) Når bør foreldrene begynne å lære opp barna? b) Hvilke gode resultater kan de regne med?

¹¹ Men når bør foreldrene begynne å lære opp barna? Bibelen sier at Timoteus fikk opplæring «fra den spede barndom av». (2. Timoteus 3: 15, NW) Det er interessant å merke seg at det greske ordet som er brukt her, bréphos, ofte blir brukt om et ufødt barn, for eksempel i Lukas 1: 41, 44. Der står det at Johannes hoppet i sin mors liv. Men bréphos blir også brukt om de nyfødte israelittiske spedbarna i Egypt som stod i fare for å miste livet på den tiden Moses ble født. (Apostlenes gjerninger 7: 19, 20) I Timoteus’ tilfelle er det tydelig at ordet ikke bare sikter til et lite barn, men til et spedbarn. Timoteus fikk opplæring i de hellige skrifter så langt tilbake som han kunne huske, ja, fra den tid da han bare var et spedbarn. Og for noen fine resultater det gav! (Filipperne 2: 19—22) Men kan nyfødte barn virkelig ha nytte av så tidlig undervisning?

12. a) Når kan spedbarn begynne å oppta inntrykk og å lære? b) Når og hvordan bør foreldrene begynne å gi barna sine åndelig undervisning?

¹² «Noe av det mest fascinerende i utviklingen innen hele psykologien er vår nye forståelse av hvor stor evne spedbarnet har til å lære,» sa dr. Edward Zigler, som er professor ved Yale universitet i USA, i 1984. Tidsskriftet Health sier til og med: «Nyere forskning vekker formodninger om at barn som ennå befinner seg i mors liv, kanskje kan se, høre, smake og føle.» Foreldrene kan tydeligvis aldri begynne for tidlig med å undervise barna. (5. Mosebok 31: 12) De kan begynne med å vise barna bilder i bøker og lese høyt for dem. «De avgjørende årene» er «de tre første årene etter fødselen,» sier Masaru Ibuka, som har skrevet en bok om tidlig undervisning av barn (Kindergarten Is Too Late). Det er fordi det unge sinnet er spesielt lett å forme og lettere tilegner seg kunnskap. Det ser vi blant annet ved at et lite barn fort behersker et nytt språk. En professor ved New York universitet som har tidlig undervisning av barn som sitt felt, sa til og med at «foreldrene bør begynne å lære barna å lese med det samme de tar dem med hjem fra klinikken»!

13. Nevn et eksempel som viser hvor lærenemme små barn er.

¹³ En mor i Canada skriver om sin sønns evne til å lære: «En dag leste jeg en fortelling fra Min bok med fortellinger fra Bibelen for min sønn Shaun, som er fire og et halvt år. Da jeg gjorde en liten pause, begynte han til min store forundring å fortelle videre, ord for ord, det som står i Min bok med fortellinger fra Bibelen. . . . Jeg prøvde en annen fortelling, og enda en, og han hadde lært alle utenat . . . Han har faktisk lært de 33 første fortellingene utenat, ord for ord, også vanskelige stedsnavn og personnavn.»a

14. a) Hva er grunnen til at noen ikke er overrasket over spedbarns prestasjoner? b) Hvilket mål bør kristne foreldre ha? c) Hva må barn være forberedt på, og hvorfor?

¹⁴ De som er godt klar over hvor lærenemme spedbarn er, er ikke overrasket over slike prestasjoner. «Verden kunne ha vært full av slike genier som Einstein, Shakespeare, Beethoven og Leonardo da Vinci hvis vi underviste spedbarn istedenfor barn,» hevder dr. Glenn Doman, som er direktør for institutter for fremme av det menneskelige potensial. Kristne foreldre har naturligvis ikke som mål å drive fram barna til genier, men å nå barnas hjerte, så barna aldri slutter å tjene Gud. (Ordspråkene 22: 6) Det må de bestrebe seg på å gjøre lenge før barna begynner på skolen, slik at barna er forberedt på de prøver de kommer til å møte der. I barnehager er det vanlig med fødselsdagsselskaper og tilstelninger i forbindelse med forskjellige høytider, arrangementer som kan være morsomme for barna. Så barna må forstå hvorfor Jehovas tjenere ikke er med på slike ting. Ellers kan det være at de kommer til å hate foreldrenes religion.

Hvordan foreldrene kan nå barnas hjerte

15, 16. Hva kan hjelpe foreldrene til å nå barnas hjerte, og hvordan kan de bruke disse hjelpemidlene på en effektiv måte?

¹⁵ Jehovas vitner har utgitt slike bøker som Lytt til den store Lærer for å hjelpe foreldre til å nå barnas hjerte. Denne boken sier at «vi kan ha mye moro i selskaper», i kapitlet «To menn som feiret fødselsdager». Men kapitlet forklarer at de to eneste fødselsdagsselskapene Bibelen forteller om, ble holdt av hedninger, som ikke tilbad Jehova, og at det i begge disse selskapene ’var noen som hogg hodet av noen’. (Markus 6: 17—29; 1. Mosebok 40: 20—22) Hvordan kan dere foreldre bruke dette for å nå barnas hjerte?

¹⁶ Dere kan bruke den samme gode metoden som boken ved å si: «Vi vet at alt det som står i Bibelen, står der av en bestemt grunn.» Så kan dere spørre: «Hva tror du det er Gud vil fortelle oss om fødselsdagsselskaper?» Dermed blir barna hjulpet til å resonnere og til å trekke riktige slutninger. I tillegg til boken Lytt til den store Lærer er det blitt utgitt annen litteratur som foreldre kan bruke, deriblant Min bok med fortellinger fra Bibelen og serien «Jesu liv og tjeneste», som har stått i hvert nummer av Vakttårnet siden april 1985. Har du brukt disse artiklene i undervisningen både av barna og av deg selv?

17. Hvilke praktiske forslag får foreldre her?

¹⁷ Du må sammen med barnet om og om igjen gjennomgå stoff som dreier seg om situasjoner det vil komme opp i på skolen, og spørsmål det kommer til å bli stilt overfor. Få barnet til å forstå at dere begge to må avlegge regnskap overfor Jehova. (Romerne 14:12) Legg vekt på de gode tingene Jehova gjør for oss, så barnet får et ønske i sitt hjerte om å behage Jehova. (Apostlenes gjerninger 14: 17) Gjør det morsomt å lære. Barn elsker fortellinger. Så anstreng deg for å undervise på en levende måte som vil nå barnets hjerte. Mange familier går glipp av enestående anledninger til å ha slike stunder fordi de ikke har bestemte faste måltider sammen. Spiser dere sammen som en familie? Hvis ikke, kan dere da bedre situasjonen? — Jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 42, 46, 47.

18, 19. a) Hvordan bør foreldrene legge opp undervisningen av barna, og hva kan det ikke legges for stor vekt på? b) Hvilke ting ved det eksemplet på undervisning som er nevnt her, gjør inntrykk på deg, og hvordan mener du resultatet ville bli hvis andre foreldre gjorde dette?

¹⁸ Undervisningen må tilpasses barnets alder. De aller minste, som bare kan konsentrere seg kort tid om gangen, trenger en rekke korte stunder med undervisning hver dag. Hold på gradvis lenger om gangen og gjør det du lærer barnet, mer omfattende etter hvert. Man kan ikke legge for stor vekt på hvor viktig det er å undervise barna med jevne mellomrom. (1. Mosebok 18: 19; 5. Mosebok 11: 18—21) En far som nå er i 70-årene, foregikk med et godt eksempel når det gjaldt å oppdra sin sønn, som nå er en kristen eldste. For mange år siden beskrev han den måten han gikk fram på:

¹⁹ «Da gutten var om lag ett år, begynte jeg å fortelle beretninger fra Bibelen for ham ved sengetid og gjengav dem på en lettfattelig og beskrivende måte. Så snart han i sitt andre leveår begynte å lære å snakke, knelte vi sammen ved sengen hans og bad ’Fadervår’, som han gjentok etter meg, setning for setning. . . . Da han var tre år, begynte jeg å holde regelmessige bibelstudier med ham . . . Han fulgte med i sin bok og gjentok ordene etter meg. Han lærte således å uttale selv vanskelige ord klart og tydelig. . . . For at Bibelens sannheter skulle synke dypt ned i hans hjerte, begynte vi å lære ham å huske enkle skriftsteder utenat da han var tre år. Da han begynte i barnehagen, kunne han 30 skriftsteder utenat, og i september i fjor, da han begynte i første klasse på skolen, kunne han 70 skriftsteder utenat. . . . Før gutten vår går til sengs, får jeg ham . . . til å repetere noen av de skriftstedene han har lært. Når han står opp om morgenen, siterer han også ofte noen få skriftsteder.»

20. Hva bør undervisningen innbefatte, og hvordan kan et barn finne glede i tjenesten fra hus til hus?

²⁰ Et slikt fremadskridende undervisningsopplegg, som innbefatter at foreldrene foregår med et godt eksempel og gir passende tukt, gir barnet en start i livet som det vil være foreldrene evig takknemlig for. (Ordspråkene 22: 15; 23: 13, 14) En viktig del av undervisningen bør være at barnet får opplæring i den offentlige kristne tjeneste fra den tidligste barndom av. Gjør tjenesten til en hyggelig opplevelse ved å forberede barnet på å ha en meningsfylt andel i den. Den faren som er sitert ovenfor, sa videre om sønnen sin: «Hans evne til å sitere skriftsteder gjør ham til en meget effektiv hus-til-hus-forkynner, for mange av dem han snakker med, blir forundret over dette og kan ikke motstå ham når han tilbyr bibelske blad. Han har tatt del i denne kristne tjeneste siden han var tre år gammel, og han er nå [som seksåring] ofte mye flinkere til å levere bibelsk litteratur enn min hustru og jeg.» — Våkn opp! for 8. mai 1965, sidene 3, 4.

21. a) Hva er den største gave foreldre kan etterlate sine barn? b) Hva blir foreldre formant til, og hva bør alle foreldre med mindreårige barn ha?

²¹ Ja, kristne foreldre kan virkelig etterlate barna sine en enestående arv, kunnskap om Jehova, og dessuten håp om evig liv, fred og lykke i en herlig, ny verden. (Ordspråkene 3: 1—6, 13—18; 13: 22) Dere foreldre, gå framfor alt inn for å bygge opp tillit i deres små barns hjerte til at disse storslåtte framtidsutsiktene vil bli en realitet. Bygg også opp et ønske hos dem om å tjene Jehova. Gjør den sanne tilbedelse til noe som er naturlig for dem og gjør dem lykkelige. (1. Timoteus 1: 11, NW) Bygg opp tillit til Jehova helt fra den spede barndom av. Og forsøm aldri den regelmessige undervisningen av dem! Prioriter dette høyest og vurder hele tiden hva barna trenger å lære, og hvordan dere best kan nå deres hjerte med det. Dere har mye å gjøre og blir utsatt for mye press. Det sørger Satan og hans verden for. Men husk Jesu eksempel! Ha det aldri for travelt til å ha et regelmessig studium med barna deres!

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvordan viser Bibelen at foreldre bør prioritere sine barns behov?

◻ Hvorfor må foreldre nå gjøre seg spesielle bestrebelser for å beskytte barna?

◻ Hvorfor er det så viktig at barna får opplæring helt fra den spede barndom av?

◻ Hvilke praktiske forslag kan foreldre følge for å nå sine barns hjerte?

◻ Hva bør kristne foreldre aldri forsømme?

[Bilde på side 12]

Foreldrene kan ikke begynne for tidlig med å undervise barna