Guds fred for dem som er lært av Jehova
«Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.» — JESAJA 54: 13.
1, 2. Hva er nødvendig for at en skal kunne glede seg over å ha fred?
FRED! Hvor ønskelig ville det ikke være med fred! Ikke desto mindre har menneskenes historie vært alt annet enn fredelig. Hvorfor har det vært slik?
2 Fred er nær forbundet med respekt for myndighet. Og hvem er den høyeste myndighet i universet? Det er Skaperen, Jehova Gud. Det er derfor nødvendig å stå i et godkjent forhold til ham for å ha fred. (Salme 29: 11; 119: 165) Hvis dette viktigste forhold er ødelagt, er det umulig å ha virkelig fred med Gud, med sine medmennesker eller med seg selv. — Jesaja 57: 21.
Hvorfor verden ikke har fred
3. Hvordan ble menneskehetens forhold til Gud ødelagt?
3 Som vi godt kjenner til, var det like etter at menneskenes historie fikk sin begynnelse, at en av Jehova Guds åndesønner gjorde opprør mot ham. Opprør er en tilstand av krig. Denne fredsforstyrreren, som senere ble kjent som Satan Djevelen, prøvde å overtale Eva til ikke å la Guds lov hindre henne i å gjøre noe som hun mente ville være til hennes fordel. Djevelen fordreide kjensgjerningene for å få henne til å tro at hun ble berøvet noe godt ved å adlyde Gud. Han appellerte til hennes selviskhet, til hennes først-meg-selv-innstilling. Kort tid senere viste både hun og mannen hennes en lovløs oppførsel, og som følge av dette har alle deres etterkommere fått den samme ånd. — 1. Mosebok 3: 1—6, 23, 24; Romerne 5: 12.
4, 5. a) I hvilken grad har Satan klart å påvirke menneskenes tanker? b) Hvilken virkning har dette hatt på menneskenes bestrebelser på å skape fred?
4 Det er ikke bare en liten del av menneskeheten som har unnlatt å følge Guds lov. Bibelen forteller at Satan «forfører hele verden». (Åpenbaringen 12: 9) Noen er ytterst lovløse ved at de viser fullstendig forakt for Gud og sine medmennesker, mens andre er det i mindre grad. Men Satan har i så høy grad klart å påvirke menneskenes tanker at apostelen Johannes kunne si: «Hele verden er i den ondes vold.» (1. Johannes 5: 19, LB) Enten folk hevder at de tror at Djevelen eksisterer, eller ikke, så gjør de det han ønsker. De adlyder ham, og han er derfor deres hersker. Som følge av det er menneskeheten atskilt fra Gud; den står i et fiendtlig forhold til ham. Er det da så rart at menneskene ikke har klart å skape fred? — Kolosserne 1: 21.
5 Et stadig økende antall mennesker fra alle nasjoner gleder seg ikke desto mindre over å ha Guds fred, den fred som utspringer fra Gud. Hvordan er dette blitt mulig?
Den tilfredsstillende fred som Gud gir
6. a) Hvor stor vekt legger Bibelen på fred? b) Ved hjelp av hvem er det mulig for oss å ha Guds fred?
6 I Romerne 15: 33 blir Jehova treffende omtalt som «fredens Gud». Helt fra begynnelsen av har det vært Guds hensikt at alle hans skapninger skulle glede seg over å ha fred. Bibelen, Guds inspirerte Ord, omtaler fred over 300 ganger. Den viser tydelig at Jesus Kristus er «Fredsfyrste». (Jesaja 9: 6, 7) Han er den som Gud har gitt i oppdrag å gjøre ende på gjerningene til den fremste fredsforstyrreren, Satan Djevelen. (1. Johannes 3: 8) Og ved hjelp av ’Fredsfyrsten’ er det mulig for hver enkelt av oss å glede oss over å ha den tilfredsstillende fred som Gud gir.
7. a) Hva innbefatter den fred Gud gir? b) Hvorfor behøver vi ikke å vente til den gamle tingenes ordning er borte og vi er blitt fullkomne før vi kan erfare denne freden?
7 For en vidunderlig fred dette er! Det er noe mer enn at det ikke er krig. Det hebraiske ordet shalohmʹ, som vanligvis blir gjengitt med «fred», innbefatter sunnhet, velstand og velferd. Guds fred, som de sanne kristne er i besittelse av, er enestående på den måten at den ikke er avhengig av det miljøet de lever i. Det betyr ikke at de kristne ikke blir berørt av ubehagelige omgivelser. Men de får en indre styrke som hjelper dem til å unnlate å gjøre uroen større ved å gjøre gjengjeld når den berører dem. (Romerne 12: 17, 18) Selv om en person kanskje er syk eller har lite materielt sett, kan han være frisk og velstående i åndelig henseende og dermed glede seg over å ha Guds fred. Den fred som slike mennesker erfarer, vil selvfølgelig bli større når denne selviske verden er borte, og den vil bli mer merkbar når hele menneskeheten har oppnådd fullkommenhet. Men den Guds fred som det er mulig å få del i nå, er en følelse av ro i sinn og hjerte, en indre ro som ikke forstyrres av det som måtte foregå utenfor. (Salme 4: 9) Den utspringer fra et godkjent forhold til Gud. Hvor uvurderlig er det ikke å eie en slik fred!
Sønner som er lært av Jehova
8. Hvem var de første som skulle få glede seg over å ha Guds fred gjennom Jesus Kristus?
8 Hvem er det som har en slik fred fordi de blir lært av Jehova og hører på hans bud? Bibelen svarer på dette ved først å henlede vår oppmerksomhet på dem som utgjør det åndelige Israel. De blir omtalt i Galaterne 6: 16, hvor vi leser: «Fred og miskunn være med dem som følger denne rettesnor, og over Guds Israel!» Disse er de 144 000 som er blitt utvalgt av Gud til å få del i himmelsk liv sammen med Jesus Kristus. — Åpenbaringen 14: 1.
9. Hva var den regel for oppførsel som ble knyttet til det åndelige Israels mulighet til å glede seg over fred?
9 I det første århundre fikk de som utgjorde det åndelige Israel, lære en grunnsannhet, en regel for oppførsel, som var direkte knyttet til deres mulighet til å kunne glede seg over fred. Det var av livsviktig betydning at de handlet i samsvar med denne regel for oppførsel. I over 1500 år hadde Jehova brukt Moseloven til å danne skygger av kommende goder. Men etter at Jesus Kristus led offerdøden, var ikke de kravene Moseloven framholdt, bindende lenger. (Hebreerne 10: 1; Romerne 6: 14) Dette ble tydelig vist ved den beslutning som det kristne styrende råd i Jerusalem traff i forbindelse med spørsmålet om omskjærelse. (Apostlenes gjerninger 15: 5, 28, 29) Det ble på nytt understreket i det inspirerte brevet til galaterne. De godene som Moseloven hadde innvarslet, var blitt til virkelighet. Med tålmodighet innprentet Jehova i Kristi salvede etterfølgeres sinn og hjerte betydningen av den ufortjente godhet han viste gjennom Kristus. Ved å vise tro på denne foranstaltningen, ved å ha en oppførsel som var i samsvar med den, kunne de glede seg over å ha en fred som det aldri før hadde vært mulig for syndige mennesker å ha. — Galaterne 3: 24, 25; 6: 16, 18.
10. a) Hvilket løfte som ble gitt i Jesaja 54: 13, erfarte det åndelige Israel oppfyllelsen av? b) Hvordan har det at Jehova har tuktet dem, bidratt til at de erfarer fred?
10 De som utgjorde det åndelige Israel, erfarte oppfyllelsen av det storslagne løftet som var gitt i Jesaja 54: 13. Gud sa der til sin hustru-lignende organisasjon av lojale åndeskapninger: «Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.» Hans fremste Sønn er naturligvis Jesus Kristus selv, som ble frembrakt som Messias da han ble salvet med den hellige ånd i år 29 e.Kr. Men Jehovas himmelske «kvinne» har flere sønner — 144 000 andre, som blir den sekundære delen av den ætten som er profetisk omtalt i 1. Mosebok 3: 15. Jehova lovte at han skulle være den store Lærer for alle disse sønnene. Han har lært dem sannheten om seg selv og sine hensikter. Han har fortalt dem hvordan de skal tjene ham. Noen ganger har han måttet tukte dem. Det har vært nødvendig når de har unnlatt å følge hans Ord. Det kan være vanskelig å ta imot tukt. Men de har ydmykt erkjent at de trengte tukt, og har foretatt de nødvendige forandringer, og denne tukten har gitt gode resultater — «fred og rettferd som frukt». — Hebreerne 12: 7, 11; Salme 85: 9.
’En stor skare’ som lærer om Guds veier
11. a) Hvem andre blir lært av Jehova i vår tid? b) Hvordan viser de at de passer til den beskrivelsen som står i Jesaja 2: 2, 3, og hvilken virkning har dette hatt på andre?
11 I vår tid er ikke det åndelige Israel den eneste gruppen som blir lært av Jehova. De siste 50 årene er oppmerksomheten også blitt rettet mot andre. Jesaja ble inspirert til å skrive om dem i kapittel 2, versene 2 og 3: «I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme.» Ja, de som tilber den eneste sanne Gud, gir tilbedelsen av ham den mest opphøyede plass i sitt liv. Dermed rager den opp over all annen slags tilbedelse som de tidligere deltok i, og som verden rundt dem fortsetter å ta del i. Mennesker av alle nasjoner har sett dette. De har sett at uansett hvilke krav verdslige myndigheter stiller, og hvor utbredt verdens ukristne skikker er, så setter de som tilber Jehova, sitt forhold til ham høyere enn alt annet. De har også sett den frukt som dette frembringer hos slike tilbedere, og mange ønsker å få del i den sanne tilbedelse. Over tre millioner mennesker sier derfor nå til andre: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» — Se også Sakarja 8: 23.
12. Hvilket gagn har de som blir omtalt i Jesaja 2: 2, 3, av å ha Gud som sin Lærer, og hva er en iøynefallende del av den opplæringen han gir dem?
12 Tenk over hva dette betyr — å ha Gud som sin Lærer! De som får en slik opplæring og virkelig verdsetter kilden til den, er ikke plaget av stadige mentale konflikter. De befinner seg ikke i en forvirret tilstand mellom to oppfatninger eller i et dilemma med hensyn til hva som er rett. Sannheten fra Guds Ord er krystallklar. Og hva vil ifølge Jesaja 2: 4 være en iøynefallende del av den opplæringen de får? Dette verset viser hvordan en kan glede seg over å ha fred i en krigsherjet verden. Uansett hva andre velger å gjøre, går de som er lært av Jehova, inn for å smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. De lærer ikke lenger å føre krig.
13. Hvilken forskjellig bakgrunn har de som tilhører den ’store skare’, men hva er det som har fått dem til å bli slik de er?
13 Det er denne gruppen som i Åpenbaringen 7: 9, 10, 14 blir beskrevet som de som overlever den forestående «store trengsel» og får komme inn på Guds fredelige, nye jord. Denne ’store skaren’ kommer fra alle nasjoner, stammer, folk og tungemål. Mange av dem tilhørte tidligere grupper som lå i strid med hverandre. Andre fulgte rett og slett en handlemåte som i det alt vesentlige var selvisk, noe som også virket forstyrrende på muligheten til å kunne glede seg over fred. Men nå er disse som har kommet ut fra alle nasjoner, et fredselskende og fredsskapende folk. Og hva er det som har fått dem til å bli slik? De er blitt lært av Jehova. — Jesaja 11: 9.
En unik fred
14. Hva er den fred Jehovas folk erfarer, basert på, og hvordan kan det ha seg?
14 Den fred som Jehova begunstiger sitt folk med, er virkelig unik. Den er ikke lik det som blir resultatet når en skrøpelig avtale blir inngått mellom to parter som ikke stoler på hverandre. Den er ikke forbundet med noen kompromissløsninger. Den er basert på rettferdighet. (Jesaja 32: 17) Men hvordan kan det være tilfellet med en fred som gjelder ufullkomne mennesker? Hva slags rettferdighet kan noen av oss ha, ettersom vi er syndere? Jo, ved å vise tro kan vi nyte godt av en rettferdighet som det er mulig å oppnå gjennom det offer som Jesus tilveiebrakte til soning for våre synder.
15. Hva lærte Jehova sine framtidige sønner var absolutt nødvendig for å kunne ha fred, da Jesus tjente på jorden?
15 Dette hjelper oss til å forstå det Jesus sa ifølge Johannes 6: 45—47. Han snakket her til jøder som ikke ble dratt til ham som Messias, og som derfor hadde en klagende holdning overfor ham. Men det var om sine disipler han sa: «Det står skrevet hos profetene [nærmere bestemt i Jesaja 54: 13]: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg. Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.» Disse disiplene tok imot den opplæring Jehova gav dem. De ble dratt til Jesus. Da andre forkastet det Jesus lærte, og sviktet ham, holdt apostlene seg fortsatt til ham. Som Peter sa: «Vi tror og vet at du er Guds Hellige.» (Johannes 6: 69) Fordi de trodde på Jesus Kristus, ville det være mulig for dem å komme i et fredelig forhold til Jehova Gud, et forhold som innebærer en forsikring om evig liv.
16. a) Hvordan fikk Jesu etterfølgere gagn av den foranstaltning som ble truffet gjennom Kristus, fra og med pinsedagen i år 33 e.Kr.? b) Hva ble deretter krevd av dem?
16 Fra og med pinsedagen i år 33 e.Kr. begynte godene ved Kristi offer å bli anvendt til gagn for disse som trofast fulgte Jesus. Det som Paulus senere skrev i Romerne 5: 1, viste seg å være sant i deres tilfelle: «Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» Alle disse var ved sin fødsel Adams etterkommere. Som syndere var de skilt fra Gud. Ingen gode gjerninger som de selv kunne ha gjort, kunne ha opphevet deres arvesynd. Men ved sin ufortjente godhet godtok Jehova det offer som Jesu fullkomne menneskeliv utgjorde, til gagn for Adams etterkommere. For dem som viste tro på denne foranstaltningen, ble det nå mulig å bli tilregnet rettferdighet og bli adoptert av Gud som hans barn eller sønner med utsikt til å oppnå himmelsk liv. (Efeserne 1: 5—7) Men ble det krevd noe mer av dem? Ja, de måtte vandre på Jehovas veier. De måtte ikke lenger praktisere synd. De er imidlertid klar over at den rettferdighet de har, er et resultat av Guds ufortjente godhet, som kommer til uttrykk gjennom Kristus. Som Bibelen sier, ’har de fred med Gud ved Jesus Kristus’.
17, 18. a) Har de «andre sauer» en slik fred med Gud? b) Hvilke andre spørsmål fortjener vår oppmerksomhet?
17 Hva så med dem som Jesus omtalte som sine «andre sauer»? (Johannes 10: 16) Har de en slik fred med Gud? Ikke som sønner av Gud, men Kolosserne 1: 19, 20 viser at også de har fått Guds fred. Det sies der at Gud gjennom Kristus sørget for å «forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden [det vil si, de som blir begunstiget med evig liv på en paradisisk jord], da han skapte fred ved hans blod, på korset [torturpælen, NW]». De som har utsikt til å oppnå liv på jorden, blir erklært rettferdige og har fred med Gud allerede nå, ikke som sønner, men som ’Guds venner’, slik tilfellet var med Abraham. For en begunstiget stilling dette er! — Jakob 2: 23.
18 Har du en slik fred med Gud? Har du det i den utstrekning det er mulig for mennesker som lever i denne høyst betydningsfulle tiden i historien? I den neste artikkelen skal vi ta for oss noe av det som kan bidra til å gjøre dette mulig.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvorfor har ikke verden fred?
◻ Hva slags fred er det Gud gir nå?
◻ Hvem kan glede seg over å ha en slik fred?
◻ Hvordan er rettferdighet en nødvendighet for å kunne få en slik fred?
[Bilde på side 14]
«Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg»