Hjemmeskole — en alternativ undervisningsform

«EN KURIOSITET som er blitt en folkebevegelse.» Slik beskrev bladet Time fenomenet hjemmeskole, som blir omfattet med stadig større interesse i USA, der mange foreldre mener at barn får den beste undervisning hjemme i sin egen stue og ikke i det tradisjonelle klasserommet.

Selv om hjemmeskolen fremdeles betraktes som et kuriøst eller ytterliggående fenomen, er denne undervisningsformen i ferd med å få flere og flere tilhengere. Forskere sier at antall personer som gjør bruk av hjemmeskole, har økt fra rundt 15 000 i 1970 til 500 000 i 1990. Noen tilhengere av hjemmeskolen hevder at det nå er mer enn en million familier i USA der barna undervises hjemme.

Også i Australia, Canada, England, Japan, New Zealand og Tyskland er det i løpet av kort tid blitt dannet støttegrupper for foreldre som ønsker å undervise barna hjemme, noe som viser at interessen for hjemmeskolen er økende over hele verden.

Hvorfor er det så mange foreldre som bestemmer seg for å undervise barna sine hjemme? Hvor effektiv er hjemmeskolen?

I utgangspunktet er ikke hjemmeskolen så radikal som den kanskje kan virke. I boken Home-Spun Schools minner Raymond og Dorothy Moore om at «det var hjemmet, ikke skolen, som var sete for det opprinnelige utdannelsessystemet. Helt fram til forrige århundre var det slik at de fleste barn som gikk på skolen, ikke begynte før de var 12 år eller eldre».

Kjente personer som George Washington, Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, Thomas Edison og Albert Einstein ble undervist hjemme. Det var faktisk ikke før langt ut i det 19. århundre at obligatorisk skolegang ble lovfestet i USA. Ifølge forfatteren Kerri Bennett Williamson, som selv har undervist barna sine hjemme, er ikke hjemmeskole bare et nytt påfunn, men «en gammel undervisningsnorm». Ja, hjemmeskole var faktisk normen blant de fleste mennesker i bibelsk tid.

Hvorfor de gjør det

Interessant nok anslår bladet National Catholic Reporter at mellom 50 og 90 prosent av de foreldrene i USA som underviser barna hjemme, gjør det av religiøse grunner. Disse foreldrene er generelt opptatt av å beskytte barna sine mot det de oppfatter som en ateistisk påvirkning på skolene. «Hjemmeskolebevegelsen støttes av det kristne fundamentalistiske samfunn, som mener at religion er noe som enten misbrukes eller ignoreres i klasserommet,» skrev bladet Time.

Andre foreldre har tatt barna sine ut av offentlige skoler for å beskytte dem mot å bli utsatt for skadelig umoralsk påvirkning i ung alder. «Det var så mye umoral på skolene at situasjonen kom helt ut av kontroll,» sa en kristen mann som sammen med sin kone for flere år siden bestemte seg for å undervise barna hjemme. «Vi var bekymret for barna våre og for den beklagelige tilstanden som hersket på skolene.»

I noen tilfelle velger foreldrene å undervise barna hjemme av pedagogiske, ikke ideologiske, årsaker. De er lei av overfylte klasserom, lave akademiske normer og av de sikkerhetsproblemene som er alminnelige på mange offentlige skoler. De er skuffet over de ofte mangelfulle resultater undervisningen på institusjonene gir, og mener at de kan hjelpe barna mer ved å gi dem individuell undervisning hjemme.

Boken Home Schools: An Alternative forteller hvorfor noen foretrekker å undervise barna hjemme: «Foreldrene [som underviser barna hjemme] er 100 prosent opptatt av barna . . . De kan konsentrere seg fullt og helt om sitt eget barns undervisning.»

Hvor effektiv er hjemmeskolen?

Tilhengerne av hjemmeskolen sier at barn lærer mer effektivt hjemme fordi undervisningen flettes inn i alle familiens daglige gjøremål. «Mange familier begynner med en lærebok i matematikk, men oppdager at man lærer like bra gjennom daglige gjøremål,» skriver Jane A. Avner i School Library Journal. «Innkjøp og avstemming av bankbøker kan for eksempel hjelpe elevene til å lære å ta hånd om penger, mens det å foreta reparasjoner i hjemmet er en utmerket måte å lære om flatemål og rommål på.»

Hvor effektiv har hjemmeskolen vist seg å være? Noen undersøkelser har vist at på normerte prøver oppnår barn som undervises hjemme, like bra eller bedre karakterer enn det som er landsgjennomsnittet. Men slike resultater beviser ikke nødvendigvis at de som blir undervist hjemme, får en bedre undervisning enn barn som går på vanlig skole.

«Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av det foreliggende materialet,» sier boken The Home School Manual. «Hovedproblemet med alle disse undersøkelsene er at forskerne ikke har tilgang på et tilstrekkelig høyt antall eksamensprøver fra barn som undervises hjemme.»

Boken sier videre at «en har i virkeligheten ingen forskningsresultater» som gir grunnlag for å trekke den slutning at hjemmeundervisning er en bedre undervisningsmetode sett fra et pedagogisk synspunkt. «Barn som undervises hjemme, oppnår vanligvis bra resultater, men skal en forskningsoppgave om dette ha troverdighet, må det kunne dokumenteres at eventuelle akademiske avvik ikke skyldes andre faktorer.»

Mange er fremdeles skeptiske

Hjemmeskolen er ikke uten kritikere. Mange som arbeider i skoleverket, har uttrykt bekymring over den utilstrekkelige kvaliteten av den undervisning hjemmene kan tilby. Bladet Time sa det slik: «Gode forsetter resulterer ikke automatisk i en solid utdannelse.»

Derfor er skolemyndighetene enkelte steder lite samarbeidsvillige, ja, direkte motvillige når foreldre melder fra om at de har tenkt å undervise barna sine selv. Noen steder har skolemyndighetene de senere årene truffet tiltak med tanke på et nærere samarbeid med foreldre som underviser barna hjemme, mens myndighetene andre steder er skeptiske. Organisasjoner innenfor skoleverket har tatt standpunkt imot hjemmeskolen, fordi de frykter at noen foreldre kanskje ikke er i stand til å gi barna en tilfredsstillende undervisning. Det offisielle standpunktet til én av disse organisasjonene er at «private undervisningsopplegg ikke kan gi eleven tilstrekkelig allsidige kunnskaper».

Tilhengere av hjemmeskolen sier at foreldre ikke trenger å ha høyere utdannelse for å være gode lærere. «Foreldrene trenger ikke å kjenne alle svarene for å kunne oppmuntre barna til å lete etter svarene på sine egne spørsmål,» sier boken Home Schooling—Answering Questions. Barn kan ledes til passende kildemateriale. Foreldre og barn kan lære sammen. Og der det er nødvendig med ekspertise eller grundigere opplæring, kan privatlærere leies på timebasis.

Kritikerne hevder dessuten at barn som undervises hjemme, er altfor isolert og blir berøvet normalt samkvem med jevnaldrende. Også dette er en påstand som blir kraftig tilbakevist av tilhengerne. «Disse barna er ikke sosialt isolert,» sier Brian Ray, som er direktør for National Home Education Research Institute (det nasjonale forskningsinstitutt for hjemmeundervisning). «Barn som undervises hjemme, drar vanligvis på utflukter til dyreparker eller kunstmuseer. De leker i nabolaget, akkurat som andre barn. Forestillingen om at de er innelåst i et skap fra åtte om morgenen til ti om kvelden, stemmer ganske enkelt ikke med virkeligheten.»

Hvem passer hjemmeskole for?

Det å undervise barna hjemme krever «ikke bare mot, men også utholdenhet, oppfinnsomhet og gode nerver,» sier bladet Christianity Today. Hvis en vurderer å undervise barna hjemme, bør en derfor tenke nøye igjennom hvor mye dette vil kreve. En må være flittig og godt organisert for å kunne ta hånd om husarbeid og andre familieforpliktelser i tillegg til å lage et daglig undervisningsprogram for barna. «Det kan godt hende at du må arbeide så hardt at du har mest lyst til å gi opp,» sier Brian Ray. «Det er svært krevende.»

Dessuten bør en undersøke hvilke lover som gjelder for hjemmeundervisning der hvor en bor. I USA er det for eksempel tillatt å drive hjemmeskole i alle 50 stater, men kravene for å få tillatelse varierer betydelig. Noen steder kreves det ikke annet for å få lov til å undervise barna hjemme enn at en underretter de lokale skolemyndighetene om dette og fyller ut et enkelt skjema. I andre stater må en ha lærerutdanning for å være kvalifisert til å drive hjemmeskole. De som ønsker å undervise barna hjemme, bør undersøke de lokale bestemmelsene, slik at de kan oppfylle alle de juridiske kravene som stilles.a

Utgiftene bør også tas i betraktning. Innkjøp av undervisningsmateriell er en av hjemmeskolens største utfordringer — spesielt hvis en har et stramt budsjett. «Du er et lett bytte for dem som selger undervisningsmateriell,» advarer A Survivor’s Guide to Home Schooling.

Mens noen forhandlere tar et moderat gebyr, koster andre hjemmeundervisningsopplegg hundrevis av dollar. I noen stater i USA kreves det at barn som undervises hjemme, avlegger normerte prøver, og hver av disse prøvene kan koste opp til 50 dollar. Hvert år er det behov for nye lærebøker, kladdebøker og annet materiell, så det er nødvendig å sette opp et detaljert budsjett.

Det er selvsagt ikke alle foreldre som er villige til eller i stand til å bruke så mye tid og penger og så mange krefter som ekspertene mener er nødvendig hvis hjemmeskolen skal bli en suksess. «Hjemmeskole passer ikke for hvem som helst,» sa en 14 år gammel jente som var blitt undervist hjemme fra hun var sju år. «En må ha de rette omgivelser, den rette holdning og de rette foreldre.» Dessuten er det nødvendig at både foreldre og barn har selvdisiplin. Den mannen som er sitert tidligere, sa at skal hjemmeundervisningen lykkes, «kreves det et sterkt engasjement». Han fortsatte: «Den virkelige utfordringen består i å klare å sette av den nødvendige tid og så holde seg til planen.»

Selv iherdige tilhengere av hjemmeskolen innrømmer at den undervisningen som blir gitt privat, av og til blir gitt på en ineffektiv eller til og med uansvarlig måte. Ja, hvert år er det noen foreldre som kommer til kort med hensyn til å gi barna tilstrekkelig undervisning, og disse barna er dårlig forberedt på de utfordringer som møter dem når de skal ta videre utdannelse.

Foreldre bør heller ikke lure seg selv til å tro at det å undervise barna hjemme i seg selv vil beskytte barna mot den umoralske påvirkning som finnes på offentlige skoler. Det er ikke mulig å skjerme noen fullstendig mot å komme i kontakt med omverdenen. Det er mange faktorer i tillegg til vanlig skolegang som former et barns tankegang, deriblant foreldrenes eksempel, omgangsfeller, underholdning, familiestudium og personlig studium av Bibelen. Uten grundig opplæring på alle disse områdene er det ingen undervisningssystemer som vil vise seg å være vellykket når det gjelder å oppdra kristne barn.

Noen foreldre har riktignok ment at det å undervise barna hjemme har bidratt til barnas åndelige framgang. Men det bør ikke glemmes at mange kristne ungdommer som går på offentlige skoler, også gjør fine åndelige framskritt. I mange tilfelle har foreldrene oppnådd gode resultater ved å ha et nært samarbeid med de lokale skolemyndighetene for å forsikre seg om at det er kvalitet over den undervisningen barna får.

Det er foreldrene som i første rekke er ansvarlig for at barna får god undervisning og opplæring, og de må derfor selv avgjøre hvilken undervisningsform de mener at barna vil ha størst gagn av. De bør derfor omhyggelig ta alle faktorer i betraktning før de bestemmer seg for å ta imot den utfordringen det er å undervise barna hjemme.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 12]

«Barn bør ha en timeplan, akkurat som på vanlig skole.» C. F. L., som har undervist en datter hjemme

[Bilder på side 10]

I noen land kan en velge enten å la barna gå på offentlig skole eller å undervise dem hjemme. Det er bare foreldrene som kan avgjøre hva som er best for barna