Livet er fullt av bekymringer. Vi lever i ‘kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3:1) Mange blir rammet av økonomisk krise, samlivsbrudd, krig, sykdomsepidemier, naturkatastrofer eller menneskelagde katastrofer. I tillegg kommer personlige bekymringer, som: «Er den kulen jeg har oppdaget, kreft?» «Hva slags verden kommer barnebarna mine til å vokse opp i?»

Bekymring behøver ikke alltid å være negativt. Det er naturlig å være nervøs før en prøve, en framføring eller et jobbintervju. Og en sunn frykt for fare hjelper oss så vi ikke blir skadet. Men det kan være destruktivt å være overdrevent eller konstant bekymret eller redd. En serie undersøkelser som nylig ble foretatt blant over 68 000 voksne, viser at bekymring kan øke risikoen for en for tidlig død. Jesus stilte med god grunn dette spørsmålet: «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde?» Han gav derfor dette rådet: «Slutt med å være bekymret.» (Matteus 6:25, 27) Men hvordan skal man klare det?

Løsningen ligger i å bruke praktisk visdom og å bygge opp en sterk tro på Gud og et fast håp for framtiden. Selv om vi kanskje ikke har det spesielt vanskelig akkurat nå, kan vi komme til å få vanskeligheter i framtiden. Så la oss se hvordan Paul, Janet og Alona har klart å takle sine bekymringer.

«Etter at landet vårt ble rammet av galopperende inflasjon, ble mat både dyrt og vanskelig å få tak i», forteller Paul, en gift mann og far til to. «Vi stod i kø i timevis, men ofte ble det slutt på maten før vi kom fram. Folk ble forferdelig tynne på grunn av sult, og noen falt om på gaten. Prisen på det mest nødvendige føk opp i millioner og så milliarder. Til slutt var den lokale valutaen helt verdiløs. Jeg mistet bankkontoen, forsikringen og pensjonen.»

Paul var klar over at hvis familien skulle overleve, måtte han bruke «praktisk visdom». (Ordspråkene 3:21) «Jeg var elektriker, men jeg var villig til å ta alle slags jobber, for mye lavere lønn enn normalt», forteller han. «Noen gav meg betaling i form av mat og husholdningsvarer. Hvis jeg fikk fire såpestykker i betaling, brukte jeg to av dem og solgte de to andre. Etter hvert hadde jeg fått 40 kyllinger. Da de ble store, solgte jeg dem og kjøpte 300 til. Senere byttet jeg 50 kyllinger mot to 50-kilossekker med maismel. Med disse sekkene kunne jeg brødfø min egen og flere andre familier i lang tid.»

Paul visste også at det beste man kan gjøre, er å stole på Gud. Det er «praktisk visdom». Når vi gjør det Gud sier, hjelper han oss. Jesus sa om det å skaffe seg de nødvendige ting til livets opphold: «Hold opp med å gå i bekymret spenning; ... deres Far vet at dere trenger disse ting.» – Lukas 12:29–31.

Det tragiske er at Guds store fiende, Satan, har fått de fleste i verden til å la livet dreie seg om fysiske behov. Mange er desperat bekymret for hvordan de skal få dekket behovene sine, reelle eller innbilte, og strever for å skaffe seg ting de egentlig ikke trenger. Mange setter seg i gjeld og lærer av bitter erfaring at «låntageren er tjener for den mann som låner ut». – Ordspråkene 22:7.

Noen treffer avgjørelser som er veldig uheldige. «Mange av naboene reiste fra familien og nettverket av venner for å dra til land der ‘gresset var grønnere’», forteller Paul. «Noen drog uten å ha immigrasjonspapirene i orden og klarte ikke å få seg arbeid. Ofte måtte de gjemme seg for politiet og sove på gaten. De gav ikke Gud noen sjanse til å hjelpe dem. Men vi bestemte oss for å løse de økonomiske problemene sammen som familie, med Guds hjelp.»

JESU RÅD

Paul forteller videre: «Jesus sa: ‘Vær derfor aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sitt eget onde.’ Så hver dag bad jeg ganske enkelt om at Gud måtte ‘gi oss ... vårt brød for denne dagen’, så vi kunne overleve. Og han hjalp oss virkelig, akkurat som Jesus hadde lovt. Det vi fikk, var ikke alltid førstevalget. En gang stilte jeg meg i en matkø uten å vite hva de solgte. Da jeg kom fram, så jeg at det var yoghurt. Jeg liker ikke yoghurt. Men det var mat, så den kvelden spiste vi yoghurt. Jeg takker Gud for at familien min aldri gikk sultne til sengs i hele den perioden.a

For øyeblikket har vi det lettere økonomisk. Men det vi opplevde, lærte oss at det viktigste midlet mot bekymring er å stole på Gud. Jehovab vil alltid hjelpe oss, så lenge vi prøver å gjøre hans vilje. Vi har erfart hvor sant det er, det som står i Salme 34:8: ‘Smak og se at Jehova er god; lykkelig er den ... som tar sin tilflukt til ham.’ Vi er derfor ikke redde for hvordan det skal gå hvis vi skulle komme opp i en vanskelig økonomisk situasjon igjen.

Nå skjønner vi virkelig at det vi mennesker trenger for å overleve, ikke er jobb eller penger, men mat. Vi gleder oss til den tiden da Gud skal oppfylle løftet om at ‘det skal bli rikelig med korn på jorden’. I mellomtiden følger vi rådet: ‘Når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.’ Vi henter styrke i Bibelens ord: ‘La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting. For han har sagt: «Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.» Vi kan derfor være ved godt mot og si: «Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd.»’»c

Det krever ekte tro å ‘vandre med Gud’, slik Paul og familien hans gjør. (1. Mosebok 6:9) Enten vi står overfor en alvorlig økonomisk krise nå eller kan komme til å oppleve en i framtiden, lærer vi noe viktig av Paul om tro og praktisk visdom.

Men hva om det er problemer i familien som gjør oss bekymret?

«Like etter at faren min døde, kom mannen min og sa at han hadde truffet en annen kvinne», forteller Janet. «Kort tid senere, uten nærmere forvarsel og uten å ta farvel, tømte han klesskapet sitt og forlot meg og de to barna våre.» Janet fikk seg en jobb, men hun tjente ikke nok til å kunne beholde huset. Og det er ikke bare økonomiske bekymringer hun har hatt. «Alt det ansvaret jeg nå ble alene om, var overveldende og holdt på å knekke meg», sier hun. «Jeg hadde skyldfølelse fordi jeg ikke kunne gi barna mine det samme som andre foreldre. Og fortsatt bekymrer jeg meg for hvordan andre ser på meg og barna. Lurer de på om jeg gjorde alt jeg burde for å redde ekteskapet?»

Bønn hjelper Janet til å holde følelsene under kontroll og pleie vennskapet med Gud. «Det er vanskeligst om natten, når alt er så stille og bekymringene vokser i hodet mitt. Det at jeg ber og leser i Bibelen, hjelper meg til å få sove. Et av yndlingsskriftstedene mine er Filipperne 4:6 og 7: ‘Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner.’ Jeg har brukt mange netter på å be, og jeg har følt at Jehovas fred trøster meg.»

Jesu oppmuntrende ord om bønn i Bergprekenen gjelder alle slags bekymringer: «Gud, deres Far, vet hva dere trenger, allerede før dere ber ham.» (Matteus 6:8) Men vi må likevel be. Hvorfor? «Nærm dere Gud», sier Bibelen, «og han skal nærme seg dere.» – Jakob 4:8.

Nei, det er ikke bare slik at bønn får oss til å føle oss bedre fordi vi har satt ord på bekymringene våre. Jehova, han «som hører bønner», gjør også noe for alle som søker ham i tro. (Salme 65:2) Det var derfor Jesus lærte sine etterfølgere at de «alltid måtte be og ikke gi opp». (Lukas 18:1) Vi må fortsette å be Gud om hjelp og rettledning og ha tillit til at han vil høre oss når vi ber i tro. Vi trenger aldri å tvile på at han vil og kan hjelpe oss. Vi viser at vi har ekte tro, ved å «be uopphørlig». – 1. Tessaloniker 5:17.

HVA DET EGENTLIG VIL SI Å HA TRO

Men hva er tro? Å ha tro innebærer å kjenne Gud som person. (Johannes 17:3) Så det første vi må gjøre, er å fordype oss i hans tanker, som vi finner i Bibelen. Vi lærer at han ser hver enkelt og ønsker å hjelpe oss. Men det å ha ekte tro innebærer mer enn bare å vite noe om Gud. Det betyr også å være knyttet til ham som en venn som man har respekt for. Et slikt vennskap blir ikke til over natten, like lite som et vennskap mellom mennesker. Vår tro vokser etter hvert som vi lærer mer om ham, gjør «de ting som behager ham», og opplever at han hjelper oss. (Johannes 8:29; 2. Korinter 10:15) Det er en slik tro som hjelper Janet til å takle bekymringene sine.

«Det som virkelig har hjulpet meg til å bygge opp troen, er å se hvordan Jehova har vært med meg hele veien», sier Janet. «Mange ganger opplevde vi urettferdighet som virket umulig å takle. Men jeg bad mye, og Jehova sørget alltid for utveier som jeg aldri hadde klart å finne på egen hånd. Når jeg takker ham, får det meg til å tenke på hvor mye han har gjort for meg. Han har alltid hjulpet oss i rette tid, ofte akkurat tidsnok. Og han har gitt meg sanne venner – menn og kvinner som virkelig er kristne. De stiller alltid opp for meg og er gode eksempler for barna mine.a

Jeg skjønner hvorfor Jehova i Malaki 2:16 sier at han hater skilsmisse. For en uskyldig ektefelle er det å bli forlatt det største svik som finnes. Det har gått flere år siden mannen min drog sin vei, men fortsatt kan jeg av og til føle meg helt tom innvendig. Når jeg har det på den måten, prøver jeg å gjøre noe for å hjelpe andre, og det hjelper alltid meg selv også.» Fordi Janet følger det bibelske prinsippet som sier at man ikke bør isolere seg, bekymrer hun seg mindre.b – Ordspråkene 18:1.

Janet sier: «Det som gir meg størst trøst, er å vite at Gud er ‘en far for farløse gutter og en dommer for enker’. Han kommer aldri til å svikte oss, slik mannen min gjorde.» (Salme 68:5) Janet vet at Gud ikke ‘prøver noen med onde ting’. Tvert imot gir han visdom «gavmildt til alle» og «kraft som er over det normale», for å hjelpe oss til å takle bekymringene våre. – Jakob 1:5, 13; 2. Korinter 4:7.

Men hva om vi bekymrer oss fordi livet vårt er i fare?

«Når flyalarmen går, begynner hjertet mitt å hamre, og jeg springer til et tilfluktsrom», sier Alona. «Men jeg er redd der også. Det er enda verre når jeg er ute og ikke har noe sted å gjemme meg. En gang mens jeg bare gikk nedover gaten, begynte jeg plutselig å gråte og klarte ikke å puste. Jeg brukte flere timer på å roe meg ned. Så gikk flyalarmen igjen.»

Krig er bare én av mange farer som truer folk. Hvis du for eksempel får vite at du eller en av dine nærmeste har fått en livstruende sykdom, blir du kanskje grepet av en lammende frykt. Andre er redde for hvordan framtiden skal bli. De spør bekymret: «Vil barna våre, eller barna deres igjen, måtte leve i en verden med krig, kriminalitet, forurensning, klimaforandringer og epidemier?» Hvordan kan vi takle slike bekymringer?

Vi vet at onde ting skjer, og Bibelen sier: «Den kloke som har sett ulykken, har skjult seg.» (Ordspråkene 27:12) Og akkurat som vi forsøker å beskytte vår fysiske helse, kan vi ta visse grep for å beskytte vår mentale og følelsesmessige helse. Voldelig underholdning og også nyhetssendinger med skremmende bilder fører til mer angst og bekymring blant både voksne og barn. Det å unngå å la seg eksponere unødvendig for slike ting er ikke det samme som å stikke hodet i sanden. Vi er ikke skapt for å dvele ved onde ting. Det var Guds hensikt at vi skulle fylle sinnet med «alt som er sant, ... rettferdig, ... rent, ... verd å elske». Hvis vi gjør det, vil «fredens Gud» gi oss fred i hjerte og sinn. – Filipperne 4:8, 9.

BETYDNINGEN AV BØNN

Ekte tro hjelper oss til å takle frykt og bekymring. Bibelen oppfordrer oss til å være «årvåkne med hensyn til bønner». (1. Peter 4:7) Vi kan be til Gud om hjelp og om visdom og mot til å gjøre det beste ut av vår situasjon, i full tillit til at «han hører oss hva vi enn ber om». – 1. Johannes 5:15.

Bibelen forklarer at Satan, ikke Gud, er «denne verdens hersker», og at «hele verden ligger i den ondes makt». (Johannes 12:31; 1. Johannes 5:19) Det var derfor ikke bare tomme ord Jesus kom med da han lærte oss å be: «Fri oss fra den onde.» (Matteus 6:13) «Hver gang flyalarmen går, ber jeg Jehova om å hjelpe meg til å holde følelsene mine under kontroll», sier Alona. «Og min kjære mann ringer og ber sammen med meg. Det hjelper virkelig å be.» Det er som Bibelen sier: «Jehova er nær hos alle som påkaller ham, hos alle som påkaller ham i sannferdighet.» – Salme 145:18.

VÅRT FRAMTIDSHÅP

I Bergprekenen lærte Jesus sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme.» (Matteus 6:10) Guds rike skal fjerne all skadelig bekymring for bestandig. Ved hjelp av Jesus, Fredsfyrsten, skal Gud få «kriger til å opphøre til jordens ytterste ende». (Salme 46:9; Jesaja 9:6) «Han [Gud] skal med sikkerhet felle dom blant mange folkeslag ... De skal ikke løfte sverd, nasjon mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig ... det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.» (Mika 4:3, 4) Lykkelige familier skal «bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt». (Jesaja 65:21) «Og ingen innbygger skal si: ‘Jeg er syk.’» – Jesaja 33:24.

Selv om man tar alle tenkelige forholdsregler, er det ikke alltid mulig å forhindre en «uforutsett hendelse» eller å unngå å være på feil sted til feil tid. (Forkynneren 9:11) Gode mennesker mister livet som følge av kriger, voldshandlinger og sykdommer, og slik har det vært i hundrevis av år. Har disse uskyldige ofrene noe håp?

Utallige millioner – bare Gud vet hvor mange – vil få livet tilbake. Foreløpig sover de trygt i Guds fullkomne minne, fram til den dagen da «alle de som er i minnegravene, skal ... komme ut». (Johannes 5:28, 29) Bibelen kommer med denne forsikringen når det gjelder oppstandelsen: «Dette håpet har vi som et anker for sjelen, et som er både sikkert og fast.» (Hebreerne 6:19) Og Gud «har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist [Jesus] fra de døde». – Apostlenes gjerninger 17:31.

Inntil det skjer, kommer også de som prøver å gjøre Guds vilje, til å ha bekymringer. Paul, Janet og Alona har klart å takle bekymringene sine fordi de har tatt visse praktiske grep, nærmet seg Gud i bønn og bygd opp en sterk tro på Bibelens håp for framtiden. De har erfart noe som vi også kan erfare: «Måtte den Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred ved at dere tror.» – Romerne 15:13.