Sørg for at underholdningen er teokratisk

15. a) Hva bør de kristne avholde seg fra når de kommer sammen til selskapelig samvær? b) Hva kan vi gjøre hvis noen oppfører seg anstøtelig?

¹⁵ En kristen må alltid passe på at han fører en sunn tale og legger en god oppførsel for dagen, og det må han også gjøre når han er sammen med sine kristne brødre i selskapelig samvær. De kristne vil derfor ikke benytte slike anledninger til å fortelle simple, tvilsomme historier eller vitser, men vil være omhyggelig med sin tale, slik salmisten formante: «Hold din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik!» (Sl. 34: 14) Ingen vil heller benytte seg av den vennlige, hyggelige omgangstone til å ta seg friheter overfor noen av det motsatte kjønn under foregivende av at for eksempel et kyss eller en klem bare var ment som et uttrykk for broderlig hengivenhet. Hvis noen oppfører seg anstøtelig, vil det være en kjærlig handlemåte å gå til ham og fortelle ham at en ikke setter pris på hans tale eller oppførsel, og at den ikke er i samsvar med kristen oppførsel. Paulus sa: «Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren; og hold opp med å ha del med dem i de ufruktbare gjerninger som hører mørket til, men irettesett dem heller.» (Ef. 5: 10, 11, NW) Hvis den bibelske formaningen ikke har den ønskede virkning, kan en med rette avholde seg fra å ha selskapelig omgang med en slik person.

16. Hva bør slike stunder med atspredelse alltid være, og hvem påhviler det å anslå tonen i et selskapelig samvær?

¹⁶ De kristne vil alltid sørge for at slike stunder med atspredelse er åndelig oppbyggende og oppmuntrende. Det hender ofte at en kan overvinne fordommer, motvilje og tilbakeholdenhet ved slike anledninger. Når vi er sammen med våre brødre, ønsker vi å sørge for at underholdningen er teokratisk, idet vi husker Paulus’ formaning: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) Vi bør derfor aldri kaste bort tiden med tomt eller dårlig snakk. Det påhviler verten å anslå tonen i et selskapelig samvær. Jehovas vitner er ikke ensidige. De kan godt være humoristiske og glede seg over god mat og drikke. De kan snakke alvorlig og føre lettere samtaler, men de vil aldri oppføre seg usømmelig, fortelle slibrige vitser eller gi seg av med tåpelig snakk. — Ordspr. 10: 14.

Søk rett omgang

17, 18. Hvordan kan en ha samfunn med Jehova Gud og Kristus Jesus?

¹⁷ Det skulle ikke være nødvendig for en kristen alltid å være sammen med andre. En konge sa en gang: «Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.» (Pred. 3: 1) Det vil være godt for oss å tilbringe en del av tiden for oss selv og søke samfunn med Jehova Gud gjennom studium og bønn, slik Kristus Jesus undertiden gjorde da han var på jorden. — Luk. 4: 42; Matt. 14: 13.

¹⁸ Selv om Kristus Jesus ikke lenger går omkring her på jorden i kjødet, slik han gjorde for over 1900 år siden, betyr ikke det at vi er avskåret fra å vandre med ham. Det at vi regelmessig leser hans visdomsord i Bibelen, bringer oss i nær kontakt med ham. Ved å legge samme gudhengivenhet for dagen som han gjorde, kan vi vandre med ham som en av hans etterfølgere. Peter sa: «For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.» — 1 Pet. 2: 21.

19, 20. a) Hva bruker noen som en unnskyldning for å søke omgang med mennesker som ikke er i sannheten? b) Hvilket fint eksempel satte Noah og hans familie hva dette angår?

¹⁹ Det kan være noen kristne, både unge og gamle, som synes at Bibelens prinsipper angående rett omgang legger for store restriksjoner på dem, og som en unnskyldning for å omgås uinnvigde mennesker eller for å gifte seg med slike mennesker sier de: «Vår menighet er så liten, og det er ingen gutter eller piker der som jeg kan omgås.» Eller: «I vår menighet finnes det ingen på min alder som jeg kan gifte meg med.» De søker derfor omgang med mennesker som ikke tilhører Guds husfolk.

²⁰ Søkte Noah og hans familie omgang med ugudelige mennesker bare fordi han og hans familie var de eneste som var i sannheten på den tid? Ettersom de utgjorde en liten menighet på bare åtte personer, kan de nok ha følt at deres omgangskrets var begrenset, men hvordan skulle de kunne ha utvidet den ved å omgås den tids verdslige mennesker som ikke hadde noe til felles med dem? Det ville ha vært farlig for dem å søke selskapelig samvær med mennesker som foretrakk ondskap framfor rettferdighet. Jesus sammenlignet de mennesker som ikke er i sannheten i vår tid, med dem som levde på jorden på Noahs tid. «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» — Matt. 24: 37—39.

21. Hvilken betydning har det for oss å omgås våre brødre når vi søker selskapelig samvær?

²¹ Det er langt bedre bare å ha noen få omgangsfeller som elsker Jehova Gud, enn å omgås mange som kanskje får dere til å vende dere bort fra ham. Vær fornøyd med å omgås deres kristne brødre, enten de er få eller mange i antall, enten de er rike eller fattige, for dere vil ha god innflytelse på hverandre, og deres samvær vil både være til pris og ære for Jehova Gud og til velsignelse og beskyttelse for dere selv til deres evige gagn.

En liten surdeig

● Den måten en lager brød på i landsbyer på Kypros, belyser det apostelen Paulus sa om den evne «en liten surdeig» har til å syre en hel deig. I uminnelige tider har en gått fram på den måten at en blander hvetemelet med vann og elter den deigen som en da får, godt. Når en synes at en har eltet lenge nok, tilsetter en litt surdeig. Det finnes flere forskjellige slags surdeig, men den som vanligvis blir brukt, består av gammel deig. Når en er ferdig med å elte, legger en vanligvis et stykke av deigen til side på et varmt sted. Etter mellom 36 og 48 timer er dette lille stykket blitt en ferdig surdeig som kan syre hele deigen. — 1 Kor. 5: 6

«Jeg har aldri vært mer tilfreds»

FOR ikke lenge siden kom en mor og hennes to døtre til Rikets sal i Nashville i Tennessee for å overvære et studium ved hjelp av bladet Vakttårnet. Moren hadde en gang vært aktiv i tjenesten for Jehova, men hun var blitt uvirksom. Hun spurte om noen igjen ville begynne å studere Bibelen sammen med henne og hennes døtre. Det ble truffet en avtale, og de har siden gjort gode framskritt.

Denne innvigde søsteren hadde også en bror i Georgia som hadde falt fra sannheten. Hennes eldste datter skrev til ham, og han svarte: «Det er vanligvis slik at når noen minner en om at en har kommet til kort, blusser harmen opp i en, men jeg kan forsikre deg om at det var ikke slik jeg følte det da jeg leste ditt brev. Jeg tror at jeg først og fremst skammet meg over at jeg hadde kommet så langt bort fra sannheten og fra Jehovas organisasjon og hans folk. Jeg har aldri vært mer tilfreds og lykkelig enn da jeg arbeidet sammen med Jehovas folk. Jeg føler det virkelig som et stort tap, og jeg vet at jeg må gjøre noe for å bli forent med dem igjen. Jeg må gjøre dette, for det er sikkert at det ikke er noe annet i denne verden som kan gjøre en lykkelig og tilfreds. Jeg mener ikke at jeg gjør noe som er direkte galt, men jeg er uvirksom. Jeg føler det i virkeligheten slik at jeg ikke har Jehovas ånd lenger. Det er nesten tragisk å måtte innse at jeg har latt dette hende meg. Men jeg vet at Jehova kjenner min hjertetilstand . . . Jeg vet også at det eneste som skal til, er at jeg anstrenger meg for å overvinne denne latskapen.»

En uke senere skrev han på ny og sa at han hadde hatt en travel uke: «Jeg begynte med å gå på Vakttårn-studiet på søndag. Dermed fikk jeg en både riktig og hyggelig begynnelse på uken. Jeg tror at du har litt av æren for det, for det var ditt brev som fikk meg til å tenke . . . Jeg gikk nå i hvert fall på bokstudiet tirsdag og på tjenesteskolen torsdag, og da meldte jeg meg på nytt inn på skolen, og i går tilbrakte jeg to vidunderlige timer i tjenesten.» Ja, han var lykkelig over å ha kommet tilbake.

Andre som er blitt uvirksomme, kan også bli like lykkelige og tilfredse som de en gang var. Det finnes tusener av aktive Jehovas vitner som med glede vil hjelpe dem.