Kan du bli pioner?

¹ Mange av dere har sikkert stilt dere selv spørsmålet: «Kan jeg bli pioner?» Det er rosverdig, for det viser at dere ønsker å ha en enda større andel i å utbre det gode budskap om Riket. Det er i samsvar med at vi har innvigd oss til Jehova, ikke sant? Vi ønsker å tilbe Jehova, vår Gud, ’av alt vårt hjerte og av all vår sjel og hu og makt’. (Mark. 12: 30) Men ikke alle kan være pionerer. Noen har familie og andre forpliktelser og andre har dårlig helse eller begynner å komme opp i årene. Men det er uten tvil mange flere som kunne få del i den store glede det gir å tjene Skaperen som pioner. Vi ønsker derfor å besvare noen spørsmål som mange har stilt. Ett spørsmål er:

Sp. 1 «Jeg har hørt at ikke alle kan være pionerer. Hvordan kan jeg vite om jeg kan være pioner?»

² Det avhenger for en stor del av din situasjon og av hvilke bibelske forpliktelser du har. Enkelte er ikke i en slik stilling at de kan bruke 90 timer hver måned i direkte forkynnelse. Men det betyr ikke at de er mindre trofaste. Det finnes for eksempel mange kristne husmødre som er eksemplariske hustruer og mødre, og som benytter alle anledninger til å dele det gode budskap med andre. Noen bruker mange timer hver måned til å bringe det gode budskap ut til andre. De er produktive og finner stor glede i å kunne lede nye til menigheten. I den utstrekning de har anledning til det, er de fra tid til annen hjelpepionerer og høster de gleder som den tjenesten gir. (Gal. 6: 9) Slik som deres situasjon nå er, er de ikke i stand til å være alminnelige pionerer. Men det hindrer dem ikke i å styrke pionerånden i menigheten. De kan ta yngre og nye forkynnere med seg i tjenesten og hjelpe dem til å bli dyktige til å undervise andre og oppmuntre dem til å bli hjelpepionerer eller alminnelige pionerer.

³ Det er imidlertid mange som ikke har noen familieforpliktelser, og som er i en slik stilling at de kan være pionerer. Vi bør derfor ransake oss selv og spørre: Kan jeg gjøre mer i forkynnelsen av det gode budskap? Som følge av vårt studium av Guds Ord er vi klar over at vi har kommet langt inn i de «siste dager». Det er derfor forholdene stadig blir verre i Satans ordning, som omgir oss, slik de er beskrevet i 2 Timoteus 3: 1—5. Fienden prøver å oppsluke hele Guds folk i denne kjærlighetsløse, materialistiske verden. Men det vil aldri skje! Vi er atskilt fra verden, og «dette er den seier som har seiret over verden: vår tro». (1 Joh. 5: 4) Fordi vi har denne tro, bør vi gjøre vårt ytterste for å ta imot alle de tjenesteprivilegier som står åpne for oss. Hvis vi har anledning til å være hjelpepionerer og kanskje senere kan bli alminnelige pionerer, bør vi benytte oss av den anledningen. Men noen spør:

Sp. 2 «Hvordan kan jeg være sikker på at jeg kan klare meg økonomisk hvis jeg begynner som pioner?»

⁴ Dette er også en prøve på din tro. Enten vi er menighetsforkynnere eller pionerer, gjelder Jesu ord i Matteus 6: 30—33 oss alle: «Men kler Gud således gresset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mer kle eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» Gud forsikrer oss således om at han vil tilveiebringe alle de nødvendige ting til livets opphold hvis vi tar ham på ordet og i tro går inn for å gjøre hans vilje. Hvis vi er i en slik stilling at vi kan begynne som pionerer, og hvis vi tar initiativet og gjør det, vil Jehova fortsette å sørge for oss. Hvor du enn vender deg i verden, vil du aldri finne en trofast pioner som har vært nødt til å tigge om brød! — Sl. 37: 25, 26.

⁵ Vi vil foreslå at du snakker med noen av pionerene i menigheten eller i kretsen — pionerer som har funnet glede i denne tjenesten i to, tre eller flere år, ja, opptil 20 og 30 år. Det vil bidra til å fjerne enhver tvil hos deg med hensyn til hvorvidt du kan bli pioner. Snakk med dem som har gjort pionertjenesten til sin livsgjerning, og som fortsetter å finne glede i denne tjenesten. De kan fortelle hvordan de gjør det. De kan fortelle om de problemene de først måtte overvinne, og hva slags timeplan de har satt opp for å få tid til tjenesten, møtene og andre plikter, uten å forsømme noe. Og når du har begynt som pioner, kan disse erfarne pionerene uten tvil fortsette å gi deg gode råd. Du må dessuten ha tro på at Jehova kan hjelpe deg til å overvinne hindringer som kan virke som fjell. — Matt. 17: 20.

⁶ En kretstilsynsmann fra Østen som nylig var på besøk på Brooklyn Betel, fortalte om en søster som ofte var hjelpepioner. Hennes eksempel viser hva tro kan utrette. Hun bodde i Mandsjuria da atombombene ødela Hiroshima, og størsteparten av hennes familie omkom. Dette var et så voldsomt sjokk for henne at hun ble lam i hele kroppen og så fullstendig invalid. Kort tid senere dro hun til Japan, hvor hun lærte sannheten å kjenne og ble døpt. Hun hadde et sterkt ønske om å gjøre andre kjent med det enestående håp hun nå hadde fått. Hun kunne ikke bruke andre muskler enn ansiktsmusklene, men lærte seg å skrive med en blyant eller fargeblyant i munnen. Hun skrev om Riket og illustrerte det hun skrev, med vakre tegninger og sendte det så til interesserte. Hun forkynte også for mange som kom og besøkte henne. Da kretstilsynsmannen kom på besøk, fikk han vite at hun hadde hatt gjennomsnittlig 106 timer i tjenesten i de foregående seks måneder. Hvor godt viser ikke dette at en urokkelig tro kan hjelpe en til å overvinne hindringer og ha en større andel i utbredelsen av det gode budskap!

⁷ De som har vært pionerer i mange år, kan fortelle spennende historier om hvordan de har overvunnet vanskeligheter ved å legge tro for dagen. De kan fortelle om dager da alt så mørkt ut; ikke desto mindre fortsatte de, og så ble problemene ofte fjernet på den måten de minst hadde tenkt seg, slik at de kunne fortsette i pionertjenesten. De har kanskje vært trette og slitne mange ganger, men deres selvoppofrende ferd har gitt dem rike velsignelser fra Jehova. De er levende vitnesbyrd om at Jehova «gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke». — Es. 40: 29.

⁸ Det ser ut til at presset fra denne materialistiske verden virker sterkere på noen enn på andre. Vi bør imidlertid være forvisset om at dette presset ikke trenger å hindre oss i å bli pionerer. I noen land hvor det er mange materielle goder som kan utgjøre en fristelse, er det svært mange som er pionerer. For tiden er for eksempel omkring 25 prosent av alle forkynnerne i Japan opptatt i en eller annen form for pionertjeneste hver måned. Hva er det som har gjort det mulig for disse og for andre rundt om i verden å ta opp pionertjenesten?

9 Pionerer som oppnår gode resultater, er åndeligsinnete, og det er noe de har til felles med alle helhjertete tjenere for Gud. Vi tror for eksempel alle at vi nå lever i de «siste dager». Vi elsker Jehova og er takknemlig for at han har gjort det mulig for oss å oppnå evig lykke. Vi ser ikke på dette som bare en annen religion. Selv om vi er omgitt av mange materielle ting, gjør vi vårt ytterste for ikke å bli oppslukt av dem. De som har bestemt seg for å være pionerer, har vent seg til å leve enkelt, og de er flittige og arbeidsomme. Etter at de nøye har vurdert sin økonomiske situasjon, har de kommet til at de kan klare å være pionerer.

¹⁰ På steder hvor det er mange pionerer, hender det ofte at unge forkynnere begynner i pionertjenesten så snart de er ferdig med skolen, ofte fordi foreldrene har holdt pionertjenesten fram for dem som et mål helt fra de var små. Mange interesserte har kanskje pionertjenesten som mål allerede før de er blitt døpt. Mange husmødre i Japan som er pionerer, har kommet til at det er en stor fordel å ha et enkelt og lettstelt hjem. Når barna har gått på skolen, gjør de rent hjemme og går så ut i tjenesten. Noen familieoverhoder har tatt seg deltidsarbeid som andre ikke liker — enten fordi det må utføres tidlig om morgenen, eller fordi selve arbeidet blir sett ned på — for å kunne være pionerer. Det som for manges vedkommende har gjort det mulig for dem å gjøre mer i tjenesten for Jehova ved å bli pionerer, er at de har inntatt et helt annet syn på sin økonomiske situasjon. Disse brødrene og søstrene har lagt tro for dagen og er blitt velsignet med de gleder pionertjenesten bringer. Kan du få del i de samme gleder? Du må selv vurdere din situasjon, ta mulighetene i betraktning og treffe en avgjørelse. Men så er det noen som spør:

Sp. 3 «Jeg er tenåring og vet ikke engang hva jeg kommer til å gjøre om seks måneder. Enda vanskeligere vil det være å tenke på pionertjenesten som en livsgjerning.»

¹¹ Ordet «livsgjerning» bringer tankene hen på noe varig, noe du ikke er rede til, og det er forståelig. Du har kanskje ingen erfaring fra pionertjenesten. Du har kanskje tenkt på å gifte deg og stifte familie, og du vet at det da kan bli vanskelig å fortsette i pionertjenesten. Dette er viktige ting en bør tenke over.

¹² For mange unge er tiden like før og like etter at de er ferdige med skolen, preget av en viss usikkerhet. Fram til nå har tiden stort sett vært tilrettelagt av andre, og du har ikke hatt så mange avgjørelser du har måttet treffe. Men alt dette gir deg enda større grunn til å tenke alvorlig over hva du nå skal gjøre.

¹³ De avgjørelser du nå treffer, er kanskje bestemmende for hva du i store trekk kommer til å foreta deg i de nærmeste årene. Selv om du ennå ikke har satt deg bestemte mål, ønsker du sikkert å fylle livet ditt med noe som du vil ha noe igjen for. Hvorfor ikke være hjelpepioner noen måneder når du er ferdig med skolen, i stedet for automatisk å begynne i fullt arbeid? Hvis du liker deg i hjelpepionertjenesten, kan det være at du bestemmer deg for å fortsette som alminnelig pioner.

¹⁴ Når du har utført slik tjeneste i flere måneder eller i et år, har du kanskje klarere for deg hva du vil gjøre med livet ditt. Selv om du skulle bestemme deg for å gifte deg, bør du være oppmerksom på at mange ektepar har oppnådd stor glede ved å være pionerer sammen i den første tiden av ekteskapet — og ofte har den ene eller begge fortsatt i pionertjenesten.

¹⁵ Enten du er ugift eller gift, vil den tiden du er pioner, komplettere din utdannelse på en måte som ingen annen virksomhet kan. Den erfaring du tilegner deg når det gjelder å behandle mennesker med forskjellig bakgrunn, møte og overvinne hindringer på egen hånd, organisere dine personlige gjøremål og vise selvdisiplin, vil være av uvurderlig betydning for deg senere i livet. Og husk — du vet ikke hvordan det er, før du har prøvd det.

¹⁶ De personlige forhold forandrer seg for alle etter som tiden går. Husk at det er ingen som vet hva morgendagen vil bringe. Det er få ting i livet som holder seg uforandret. Hvorfor ikke ta din nåværende situasjon opp til alvorlig vurdering og tenke over om du kan bli pioner? Hvis det ikke er noe annet enn ubesluttsomhet som hindrer deg, hvorfor ikke da begynne å følge en handlemåte som du vet er i samsvar med Jehovas vilje for vår tid? Det kan vise seg å bli den beste livsgjerning for deg.

Sp. 4 «Jeg har hørt at pionerkravene virkelig kan bli et press hvis en ikke klarer tiden på grunn av sykdom eller andre problemer.»

¹⁷ Det er sant at de som begynner som alminnelige pionerer, blir bedt om å bruke minst 90 timer i måneden i felttjenesten eller 1000 timer i året. Dette er et rimelig mål for de fleste pionerer under normale forhold. Det betyr at de gjennomsnittlig bruker bare tre timer om dagen i felttjenesten. Men hvis en ikke setter opp en timeplan, eller hvis en ikke har selvdisiplin nok til å følge den, kan det naturligvis bli et press å nå timekravet.

¹⁸ Det kan imidlertid hende at plutselig, alvorlig sykdom eller andre uforutsette begivenheter gjør at du mister mye tid i forkynnelsen. For å ta denne tiden igjen blir du kanskje nødt til å bruke fem, seks eller flere timer i forkynnelsen hver dag i flere måneder. Eller en kan komme til å ligge over 100 timer etter i tjenesten et år på grunn av uforutsette omstendigheter. Det kan være at en arbeider for å ta igjen tiden, men at det så senere samme år oppstår et annet alvorlig problem som gjør at en blir liggende enda lenger etter. I tillegg skal en så prøve å forsørge seg ved å utføre et deltidsarbeid. Dette kan bli en stor byrde for en samvittighetsfull pioner. Mange velger øyensynlig å la være å bli pioner fordi de bekymrer seg for noe som kanskje aldri kommer til å skje. Finnes det en løsning på dette problemet?

¹⁹ Ja. Vi vil at du skal være oppmerksom på at hvis du er midlertidig syk eller av en annen vektig grunn ikke er i stand til å nå timekravet på noen måneder, kan du be eldsterådet i menigheten om å sende et brev til Selskapet sammen med rapporten din og forklare hva problemet ditt består i. Hvis de eldste etter å ha vurdert saken mener at du bør få fortsette i pionertjenesten uten å tenke på å ta igjen tiden, vil de anbefale det, og vi vil da med glede vurdere din situasjon.

²⁰ Det vil naturligvis ikke være riktig av pionerer å bruke tid som skulle ha vært brukt i pionertjenesten, til uvesentlige gjøremål og derved bli liggende etter. Hvis grunnen til at en pioner ikke har nådd timekravet, er dårlig planlegging eller mangel på selvdisiplin, bør han ta igjen den tiden som er gått tapt. Men dere kan være forvisset om at vi vil ta hensyn til deres behov hvis dere blir syke i lengre tid, eller hvis det plutselig skjer en ulykke eller inntreffer et alvorlig familieproblem. Vi tror at denne ordningen vil fjerne noe av presset for pionerer som har god grunn til å be om å bli vist forståelse hva dette angår.

²¹ Mange pionerer har vært nidkjære tjenere for Jehova i en årrekke og ønsker av hele sitt hjerte å fortsette i pionertjenesten, og vi ønsker at de skal gjøre det. Men sett at en kommer til at en ikke vil klare å nå timekravet i lengre tid. Da vil det uten tvil være forstandig å gå tilbake til menighetsforkynnernes rekker og så være hjelpepioner når en har anledning til det.

²² Vi håper at disse opplysningene om hvordan pionerenes problemer vil bli behandlet, vil oppmuntre dem som allerede er pionerer, til å fortsette å utføre sin hellige tjeneste, og vi håper også at de har bidratt til å fjerne en mulig hindring for dem av dere som tenker på å begynne i pionertjenesten.

Sp. 5 «Jeg liker å føle at jeg virkelig utretter noe, og jeg ønsker å finne glede i det jeg gjør. Vil pionertjenesten kunne gi meg en slik tilfredshet?»

²³ Hva er det som skal til for å gjøre deg lykkelig? I Bergprekenen nevner Jesus ni grunner til at folk er lykkelige. (Matt. 5: 3—12) Noen av dem virker kanskje ikke ved første øyekast som om de kan være en kilde til lykke. Men ser du hvilket prinsipp det er som går igjen? Jesu ord viser at hverken ens nåværende situasjon i livet, som er underlagt tid og uforutsett hendelse, eller rent humanitære gjerninger bringer sann lykke.

²⁴ Jesus lærer oss at sann lykke er noe en oppnår ved å være engasjert i virksomhet som har å gjøre med tilbedelsen av Jehova og oppfyllelsen av hans løfter. Det er noe vi oppnår ved å gjøre det som vi innerst inne vet er rett. Det er naturligvis mange ting i livet som kan gi oss et visst mål av lykke, men vår lykke blir først fullstendig når vi er opptatt av åndelige gjøremål, som gir vårt liv mening. Og Jesus viste at det bringer langt større glede å gi noe til andre, enn bare å nyte tingene selv. Det finnes ikke noen større gave vi kan gi våre medmennesker enn håpet om evig liv. — Ap. gj. 20: 35, NTN.

²⁵ Men du spør kanskje: Hvordan kan pionertjenesten få meg til å føle at jeg utretter noe, når jeg vet at det finnes menighetsforkynnere som oppnår bedre resultater enn mange pionerer når det gjelder å hjelpe folk til å lære sannheten å kjenne?

²⁶ For det første bør vi ha det rette syn på hva det egentlig er å «utrette» noe. Framgang kan ikke alltid måles i synlige resultater. På grunn av sin personlighet eller sine naturlige evner og anlegg er det enkelte som er svært flinke til å overbevise andre om sannheten, og de blir virkelig velsignet. Men tall teller ikke for Jehova. Det som betyr noe for ham, er hva vi gjør av hele vårt hjerte for å gjøre kjent hans navn og bringe ære til det.

²⁷ Noen ganger er ikke resultatene så lett synlige. Vårt arbeid kan gjøre stor nytte, selv om vi tilsynelatende ikke er like produktive som andre. Det var dette poenget vismannen understreket i Predikeren 11: 6: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.»

²⁸ Hvis du er lykkelig på grunn av varige, verdifulle ting og ikke bare på grunn av de flyktige goder verden har å tilby, hvis du er overbevist om at Jehovas rike snart vil bringe liv i overflod til alle som tjener ham, og hvis du er i en slik situasjon at du har anledning til å bruke mer tid til å fortelle andre om dette — ja, da vil pionertjenesten gi deg en følelse av å utrette noe og virkelig gjøre deg lykkelig.

Sp. 6 «Om jeg er pioner eller ikke — er ikke det egentlig noe som bare angår meg, ettersom jeg ikke må være pioner for å få evig liv?»

²⁹ Det er sant at det ikke er noe krav at en må være pioner for å oppnå evig liv. Men det er et krav at vi skal tjene Gud av hele vårt hjerte og av all vår sjel. Og når det gjelder pionertjenesten, får prinsippet i 2 Korintierne 9: 7 sin anvendelse: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» Så hvis andre prøver å si at du bør være pioner, betyr det at de bedømmer din situasjon og din hjertetilstand, og det har ikke noe menneske rett til å gjøre.

³⁰ Hver enkelt av oss må avgjøre hva vi skal gjøre, idet vi tar hensyn til hva vårt hjerte sier, og hvilken situasjon vi er i. Paulus skriver: «Enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare etter det han selv er, og ikke etter det som nesten er.» — Gal. 6: 4.

³¹ Med hensyn til spørsmålet om hvorvidt du kan bli pioner, er vi derfor enige i at bare du kan svare på det. Men vi håper at de opplysningene som er blitt gitt her, vil kunne hjelpe deg til å vurdere dette viktige spørsmålet i det rette lys. Det er visse ting som kan hjelpe deg til å treffe den rette avgjørelse.

³² Hvis du for eksempel ønsker å leve et makelig liv og samle mange materielle eiendeler omkring deg, vil pionertjenesten sannsynligvis ikke appellere til deg. En må ha en selvoppofrende ånd for å være villig til å bruke 90 timer i måneden i forkynnelsesarbeidet og samtidig ta hånd om andre forpliktelser i denne tingenes ordning. Det betyr ikke at pionerene prøver å behage Gud ved å praktisere en slags selvfornektelse. Likevektige pionerer mener ikke at de nødvendigvis skal «gi så det svir». På den annen side synes de ikke at det «svir» å gi.

³³ En annen faktor du bør tenke alvorlig over, er om det er av de rette grunner, av åndelige grunner, at du tenker på å bli pioner. De som begynner i denne tjenesten av andre grunner enn åndelige grunner, finner ofte snart ut at den likevel ikke er så tiltrekkende. De mister interessen når det går opp for dem at det krever arbeid. Hvis noen blir pioner bare fordi hans beste venner er pionerer, har han sannsynligvis ikke noe solid grunnlag for å fortsette.

³⁴ De som er pionerer, har ingen grunn til å føle at de står over dem som ikke er det. Det vil være det samme som å mene at en selv tjener Gud helhjertet, men at andre ikke gjør det. Dette er en farlig holdning. Paulus sier: «Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre.» — Rom. 14: 4.

³⁵ Hvis du på den annen side er villig til å sette det å hjelpe andre til å lære Gud og hans hensikter å kjenne på førsteplassen, bør du tenke alvorlig over om du kan bli pioner. Du bør da naturligvis være i en slik situasjon at du kan oppfylle kravene ved å foreta visse forandringer og kanskje bringe visse offer.

³⁶ Hvis du nøler bare fordi du tviler på dine egne evner, eller fordi du er usikker på hva framtiden kan bringe, kan vi bare anbefale deg å følge det råd Jehova gir dem som er villige til å stole på ham ved å gjøre sin del: «Prøv meg på denne måte . . . om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!» — Mal. 3: 10.

Kan du bli pioner? Vi gleder oss sammen med deg hvis du etter å ha lest dette kan si: «Ja, jeg kan bli pioner!» Og hvis du er en av dem som kan si det, kan vi forsikre deg om at du har et gledebringende privilegium å se fram til.