Er du rede til å snakke med andre ut fra Bibelen?

«JEG tror at Bibelen er den beste gave Gud noensinne har gitt menneskene,» sa Abraham Lincoln, De forente staters 16. president. Lincoln meldte seg aldri inn i noen kirke, men han leste likevel i Bibelen helt fra ungdomstiden av. Ja, i hans skoledager ble Bibelen brukt som lesebok på den amerikanske landsbygda. Og Lincoln skal også ha hatt en gammel familiebibel for hånden i de årene han var president, fra 1861 til 1865.

Abraham Lincoln er bare én av de mange kjente menn som har betraktet Bibelen som en bok som har hatt virkelig verdi for dem. Men hva med deg? Behandler du Bibelen som en gave fra Gud? Du er kanskje innvigd til Jehova Gud og har det privilegium å dele med andre «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1 Tim. 1: 11, NW) Hvis det er tilfelle, kan du da bruke Bibelen på en effektiv måte? Er du rede til å snakke om det som står i Bibelen?

NØDVENDIG Å SNAKKE MED ANDRE UT FRA BIBELEN

De kristne må kjenne Bibelen godt for å kunne utføre sitt oppdrag om å gjøre ’disipler av mennesker av alle folkeslag, . . . og lære dem å holde alle ting’ som Jesus Kristus befalte. (Matt. 28: 19, 20, NW) Jesus selv var meget godt kjent med Skriftene. Han brukte dem til å avvise Satan Djevelens fristelser. (Matt. 4: 1—11) Jesus leste også Guds Ord for andre, som for eksempel i synagogen i Nasaret. (Luk. 4: 16—21) Da han talte til folk, sa han ofte: «Det er skrevet» og siterte så fra de hebraiske skrifter. (Luk. 7: 27; 19: 46; Joh. 2: 17) For et fint eksempel for hans etterfølgere!

Apostelen Paulus fulgte Jesu eksempel og brukte Guds Ord i sitt arbeid med å forkynne og undervise. I Tessalonika gikk han for eksempel til en jødisk synagoge, «og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene, og la ut og forklarte at Messias skulle lide og oppstå fra de døde». (Ap. gj. 17: 1—3) Det er tydelig at de kristne i det første århundre både var i stand til og ivrige etter å snakke med andre ut fra Skriftene.

Disse første kristne var klar over at det var nødvendig å snakke med andre ut fra Skriftene. Det var derfor de ønsket å ha Guds Ord i den mest hendige form. Det er interessant å lese hva C. C. McCown skrev om emnet «De første kristne bøker»: «Den første kristendoms enkle, praktiske ikke-litterære karakter understrekes av det de nyeste oppdagelser viser om deres bruk av kodeksen. De kristnes religiøse bøker, både Det gamle testamente og de nye skriftene som var i ferd med å bli hellige, var ikke noe de velstående skulle sitte og lese og nyte i ro og mak. Hardt arbeidende kjøpmenn ville få så mye som mulig med i en bok. Både de og de ivrige kristne misjonærene ønsket å kunne finne fram til bekreftende tekster raskt, uten at de var nødt til å rulle ut flere meter papyrus. De var ikke drevet av noen snobbete litterære pretensjoner.» Derfor avfattet de Skriftene i bokform, den samme form som vi bruker den dag i dag. — The Biblical Archaeologist Reader, side 261.

Apollos var en av disse første kristne som var rede til å snakke med andre ut fra Skriftene. Da han kom til Akaia, var han i stand til å hjelpe andre åndelig sett, «for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias». (Ap. gj. 18: 24—28) Det er virkelig tilfredsstillende å kunne opphøye Gud og hans Ord ved alltid å være ’rede til å forsvare oss for enhver som krever oss til regnskap for det håp som bor i oss’. (1 Pet. 3: 15) Ja, det er gledebringende å kunne besvare oppriktige menneskers spørsmål ut fra Guds Ord, Bibelen. (Kol. 4: 6) Og gleden øker når man snakker om det som står i Skriftene, og ser den åndelige framgang en elev gjør når man har et hjemmebibelstudium med ham.

VÅRT MÅL ER Å HJELPE FOLK

Jehovas vitners fremste mål er å hjelpe folk åndelig sett, ikke bare å plassere bibelsk litteratur hos dem. Mange steder er hjemmene blitt besøkt ofte, og folk har ikke behov for mer litteratur. Det de trenger, er bibelske drøftelser som gir svar på deres spørsmål, som oppmuntrer dem til å studere publikasjonene sammen med Bibelen, og som motiverer dem til å gjøre noe for å tilbe Gud «i ånd og sannhet». — Joh. 4: 23, 24.

Når du som et kristent vitne for Jehova oppriktig snakker med andre ut fra Bibelen, gir dette en overbevisende kraft til Rikets budskap som det trykte ord i seg selv ikke har, iallfall ikke for mange menneskers vedkommende. Det er viktig å være våken for andres behov og være villig til å gi dem åndelig hjelp basert på Guds Ord. Selv unge mennesker og de som nylig har lært sannheten å kjenne, kan snakke med andre ut fra Bibelen. De behøver ikke å være forsakte eller tilbakeholdne hvis de regelmessig leser i Bibelen og noterer skriftsteder som de kan bruke når de skal snakke med andre om Guds sannhet. Hvis du daglig leser i Bibelen, vil du kunne snakke med mennesker fra alle samfunnslag om det som står i den.

NOE FOR ALLE OG ENHVER

Det finnes noe i Bibelen for alle, uansett hvilken bakgrunn de har. Når de kristne leser i Guds Ord, kan de derfor merke seg opplysninger som vil hjelpe dem til å snakke om noe i Bibelen enten de nå treffer vitenskapsmenn, leger, husmødre eller andre. La oss ta noen eksempler som viser dette.

En vitenskapsmann, eller en som er vitenskapelig interessert, kan nok bli temmelig overrasket over å få vite at den hebraiske profeten Esaias om lag 2200 år før folk i alminnelighet godtok at jorden var rund, skrev følgende: «Det er En [Gud] som bor over jordens sirkel.» (Es. 40: 22, NW) Det hebraiske ord som her er gjengitt med «sirkel» (i UGT med «krets»), er hhug, og det kan også gjengis med «sfære», ifølge Davidsons Concordance. En som er vitenskapelig innstilt, vil nok også være enig med Bibelen hvis han blir vist Job 26: 7, som sier at Gud «henger jorden på intet». Vitenskapsmennene er jo klar over at jorden ikke har noen synlige støtter.

Sett at en kristen som forkynner fra hus til hus, treffer en lege. Ville ikke legen være interessert i å få vite at Bibelen anerkjenner det psykosomatiske prinsipp, som går ut på at det er en forbindelse mellom et menneskes fysiske helse og vedkommendes følelsesmessige tilstand? Han vil sikkert være enig i at misunnelse, frykt, griskhet, hat og lignende følelser er skadelige for helsen, mens kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og selvkontroll, som alt sammen er frukter av Guds ånd, har en god virkning. (Gal. 5: 22, 23, NW) Han kan også gjøres oppmerksom på det ordspråket som sier: «Et glad hjerte gir god legedom, men et nedslått mot tar margen fra beinene.» (Ordspr. 17: 22) En lege vil kanskje også være interessert i å få vite at en av bibelskribentene, Lukas, i Bibelen blir omtalt som «legen Lukas, den elskede». — Kol. 4: 14.

Til en husmor kan det være mye å si når en snakker med henne ut fra Bibelen. Sett at du går tilbake for å besøke en kvinne som har vist interesse for Bibelen. Samtalen kommer kanskje inn på husarbeid, og det kan være hun setter stor pris på å få høre om «en god hustru», slik hun beskrives i Ordspråkene 31: 10—31. Her sies det at en slik hustru er interessert i familiens klær, sørger for at familien får nærende mat, og utfører annet husarbeid på en god måte. Hun er arbeidsom og dyktig, er gavmild og godgjørende mot mennesker som ikke hører familien til. En kvinne fra vår tid blir kanskje overrasket over at Bibelen sier så mye om en husmors arbeid. Og det kan også gjøre inntrykk på henne å høre ordene «ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter [Jehova], hun skal prises». — Ordspr. 31: 30.

Når du snakker med barn ut fra Bibelen, er det også mye du kan si. Under en bibelsk drøftelse med barn ønsker du kanskje å understreke for dem hvor nødvendig det er å unngå hovmod, og i stedet gjøre det som er godt, og være ydmyk. Og du vet jo at mange av barnas eventyr begynner med ordene «Det var en gang». Profetien til Gideons sønn Jotam begynner omtrent på samme måte: «Det hendte en gang,» sa Jotam, «at trærne ville salve seg en konge.» Oljetreet, fikentreet og vintreet nektet å ta imot noen herskerstilling, men den lave tornebusken tok ivrig imot stillingen. De verdifulle trærne representerte verdige personer som ikke prøvde å gjøre seg til konge over sine medisraelitter, mens tornebusken, som bare var brukbar til brensel, representerte Abimeleks kongedømme. Abimelek var en hovmodig, mordlysten mann som ønsket å herske over andre, men som mistet livet som en oppfyllelse av Jotams profeti. (Dommerne, kapittel 9) Hvilket barn har lyst til å vokse opp og bli lik en tornebusk?

’BRUK ORDET PÅ RETTE MÅTE’

Ja, det er mange interessante — ofte spennende — emner som blir behandlet i Guds Ord. Det finnes noe der for alle. Men en kristen må bestrebe seg på å bli dyktig til å bruke «Åndens sverd, som er Guds ord». (Ef. 6: 17) Det var derfor med god grunn apostelen Paulus kom med denne oppfordringen til sin medarbeider Timoteus: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2 Tim. 2: 15, NW.

Hvis vi ber til Jehova Gud om visdom til å snakke med andre ut fra Bibelen, vil vi med sikkerhet bli hørt. Disippelen Jakob skrev: «Dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» (Jak. 1: 5—8) De kristne bør naturligvis gradvis utvide sin kjennskap til de grunnsannheter Bibelen inneholder. Men når de regelmessig leser i Guds Ord, vil de også oppdage mange beretninger, utsagn og visdomsord som vil appellere til folk fra alle samfunnslag. De gode ting du lærer som kristen, bør du ivrig dele med andre, og derved vil du også oppmuntre dem til å lese i Bibelen. Du kan være sikker på at Jehova vil være med deg når du snakker med andre ut fra Bibelen. — Ap. gj. 11: 19—21.

Spørsmål fra leserne

● Hva menes det med «den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt», som det står om i Åpenbaringen 11: 8?

Den «store by» i Åpenbaringen 11: 8 er Jerusalem, og Åpenbaringen viser hovedsakelig til hva fortidens Jerusalem symboliserte.

Det 11. kapittel i Åpenbaringen redegjør for apostelen Johannes’ syn av de «to vitner» for Gud. De blir nevnt i sammenheng med en uttalelse om at Jehova Gud har ’tatt sin store makt og blitt konge’. Jehovas vitner forstår det slik at dette fant sted i 1914 e. Kr. (Åpb. 11: 17, 18) I Åpenbaringens billedlige språk blir det fortalt at de to vitner blir beseiret og drept, og at «deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor og deres herre ble korsfestet [pelfestet, NW]». — Åpb. 11: 8.

Dette sikter tydeligvis til Jerusalem, for Jesus ble dømt til døden i Jerusalem og ble pelfestet like utenfor denne byens murer. Jerusalems innbyggere på den tiden la for dagen de egenskaper som var typiske for fortidens Sodoma og Egypt. (Jevnfør Esaias 1: 10, 21.) De gamle egyptere holdt seg for eksempel til sine egne hedenske religiøse skikker og forkastet den sanne Gud på Moses’ tid og da den første påsken ble feiret. Jødene i det første århundre e. Kr. forkastet på lignende måte Jesus, «Guds lam», og holdt seg i stedet til sine religiøse tradisjoner. (Joh. 1: 29; Matt. 15: 3—9, 23: 13—26) Som Jehovas vitner lenge har pekt på, er kristenheten vår tids motstykke til fortidens Jerusalem. Også de fleste av kristenhetens medlemmer hevder at de tilber Gud på den rette måten men i det store og hele legger de for dagen samme holdning som de jøder som forkastet Jesus.

I samsvar med dette sier boken «Da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet» (1971) blant annet: «På grunn av at det troløse Jerusalem i religiøs henseende undertrykte Jehovas eget folk og holdt det i trelldom, kunne det ’i åndelig mening’ kalles Egypt. Akkurat som det første påskelam ble slaktet i Egypt på profeten Moses’ tid, ble Jesus Kristus drept som det motbilledlige påskelam i det troløse Jerusalem.» Med hensyn til vår tid tilføyde denne boken at «uttrykket ’den store by’ må derfor sikte til det motbilledlige troløse Jerusalem, nemlig kristenheten».

Men hvorfor henviser da Vakttårnet for 15. september 1977 til Åpenbaringen 11: 8 i forbindelse med det verdensomfattende politiske system som eksisterer nå?

Fortidens Egypt var på sin tid en dominerende politisk makt. Det 31. kapittel i Esekiel inneholder en advarsel som er rettet til «Farao, Egypts konge, og til hans larmende hop».a I drøftelsen av det 31. kapittel i Esekiel henviser Vakttårnet for 15. september 1977 med rette til Åpenbaringen 11: 8. Dette ble hovedsakelig gjort for å vise at det er bibelsk korrekt å knytte en åndelig betydning til «Egypt». Vår tids motbilledlige oppfyllelse av det 31. kapittel i Esekiel gjelder ikke det bokstavelige Egypts land. Den gjelder vår tids verdensomfattende politiske system. Hvordan det? Fortidens Egypt var en fremtredende militærmakt som i likhet med et veldig tre forsøkte å bre sin dominerende innflytelse ut over hele verden og på den måten få innvirkning på alle folk. I vår tid finnes det på tilsvarende måte et verdensomfattende politisk system som kan sammenlignes med en høy seder på fjellskråningen i Libanon, og som mange nasjoner søker tilflukt til.