Hva sier Bibelen?

Har instrumentalmusikk noen plass i den kristne tilbedelse?

DET tales mye om musikk gjennom hele Bibelen, fra 1 Mosebok til Åpenbaringen. Oppslagsverket Oxford Companion to Music har følgende å si: «I hele jødefolkets gamle historie . . . finner vi at musikk blir nevnt hyppigere enn kanskje i noe annet folks historie. Alle former for menneskelig glede ledsages av musikk.» Musikkforskeren Kurt Sachs gir uttrykk for det samme når han sier at «blant verdens bøker er det få som kan gjøre krav på å ha hatt større betydning for musikkens historie enn Bibelen». — The Rise of Music in the Ancient World.

Noe som bekrefter dette, er at allerede 1 Mosebok 4: 21 forteller at Jubal «ble stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløyte». På patriarkenes tid var det vanlig med sang og musikk. (1 Mos. 31: 27) Ved glederike anledninger ble særlig tamburinen benyttet. — 2 Mos. 15: 20; Dom. 11: 34, NW.

Ettersom musikk tjente en god hensikt, særlig ved glederike begivenheter, finner vi at israelittene gjorde god bruk av musikkinstrumenter når de gledet seg i sin Gud, Jehova. Salmisten kong David sang: «Våkn opp, min ære, våkn opp, harpe og sitar! Jeg vil vekke morgenrøden.» Han oppfordret også andre til å ’prise Herren med sitar, lovsynge ham til tistrenget harpe’. (Sl. 57: 9; 33: 2) David er kjent som Bibelens mest betydelige musiker. Han var en meget dyktig harpist. Han organiserte tusener av sangere og musikere i forbindelse med tilbedelsen i templet. Han var til og med kjent for å utvikle nye musikkinstrumenter. — 1 Sam. 16: 16—18; 1 Krøn. 25: 1—31; 2 Krøn. 7: 6; 29: 27.

På grunn av at hebreerne tilla musikk så stor betydning både i sitt verdslige og religiøse liv, falt det naturlig for dem å gi musikken en bred plass i sin offentlige tilbedelse. Vi finner en liste over de instrumenter som ble benyttet da David første gang forsøkte å føre paktens ark opp til Jerusalem, og en ubetydelig forandret liste over de instrumenter som ble benyttet da det endelig lyktes ham å gjøre det. Og hvilket kor og orkester hadde ikke kong Salomo til disposisjon da det templet som han hadde bygd for Jehova, ble innvigd! Til stede var musikere som spilte på cymballer, harper og andre strengeinstrumenter, foruten at 120 prester blåste i trompeter. Fant Jehova Gud behag i all denne musikken? Ja, så absolutt, for så snart han var blitt lovprist og takket med musikk og sang, fylte hans herlighet templet. (1 Krøn. 13: 8; 15: 28; 2 Krøn. 5: 11—14) Det er derfor ikke så merkelig at det sies at ingen nasjon i oldtiden i så høy grad benyttet seg av musikk i sin tilbedelse som hebreerne!

Trass i at musikk ble mye brukt i lovprisningen av Jehova, både av enkeltpersoner og i forbindelse med den organiserte tempeltilbedelse, finnes det visse personer og religiøse grupper som har sterke innvendinger mot å benytte instrumentalmusikk i den kristne tilbedelse. Noe som ikke er alminnelig kjent, er at slike protestantiske reformatorer som Martin Luther, Johan Calvin og John Knox var imot orgelmusikk som akkompagnement til sanger ved gudstjenesten. De hevdet at orgelet var et «Ba’als-tegn», og at musikken var like lite nødvendig i den kristne tilbedelsen som «røkelsen og lysestaken». Selv om deres etterfølgere i det store og hele har antatt instrumentalmusikk i sin gudstjeneste, finnes det fremdeles flere mindre grupper som er imot bruk av slik musikk i den kristne tilbedelse.

Hvilke innvendinger har de, eller hvilke argumenter benytter de til støtte for sitt standpunkt? De gjør stort vesen av det faktum at det i de kristne greske skrifter ikke sies noe om at de første kristne brukte instrumentalmusikk i sin tilbedelse. Det beviser imidlertid ikke noe i og for seg. Sant nok er ikke bruk av instrumentalmusikk av vital betydning for den kristne tilbedelse. De kristne i det første århundre kan ha benyttet seg av instrumentalmusikk når de kom sammen for å tilbe, men latt være å nevne det fordi de rett og slett anså det for unødvendig å gjøre det. Det er også mulig at de betraktet spørsmålet om bruk eller ikke bruk av musikk for å være så uvesentlig at musikk hverken ble påbudt eller forbudt.

En annen innvending blir begrunnet med at instrumentalmusikk hørte hjemme i en seremoniell form for tempeltilbedelse, som ikke lenger blir utøvd av kristne. Sant nok blåste prestene i trompeter ved innvielsen av Salomos tempel, og levittene assisterte med sang og andre musikkinstrumenter. Vi bør imidlertid merke oss at det ikke var noe direkte påbud i Moseloven om bruk av musikk — noe som imidlertid var tilfelle med røkelsen, ofringene, prestenes spesielle klesdrakt, tabernaklet og dets utstyr. Alt dette var forbilder og ble borte da virkeligheten kom. Hvis bruken av musikkinstrumenter også hadde forbilledlig betydning, ville det være naturlig å spørre: Hva var den et forbilde på?

Det argumenteres videre med at de første kristne lot sine møter følge synagogens og ikke templets mønster, og at de kristne derfor ikke kan ha brukt musikkinstrumenter, ettersom det ikke finnes noen opplysninger om at jødene brukte det i synagogen i gammel tid. Enten instrumentalmusikk ble brukt i oldtidens synagoger eller ikke, forholder det seg imidlertid ikke slik at den kristne tilbedelse i ett og alt fulgte synagogens mønster. Det kan derfor godt være at de første kristne ikke hadde noen innvendinger mot å bruke harper eller andre strengeinstrumenter.

Ettersom jødene var et musikalsk folk og var vant til å høre musikk i tilknytning til tilbedelsen i templet, ville det tvert imot være rimelig å vente at de jøder som antok kristendommen, ville benytte seg av instrumentalmusikk på sine kristne møter.

Hvis det forholdt seg slik at musikken tjente til å ære skapninger, innbefattet dem som spilte, ville det med rette kunne reises innvendinger. Men hvilken skade kan det medføre å benytte seg av musikk på en skjønnsom og moderat måte som akkompagnement til sang, for eksempel før eller etter kristne møter? Som en kjent religiøs autoritet framholder, ville det å forby instrumentalmusikk på kristne ’menighetsmøter være en misforståelse som smaker av askese’. På grunn av våre dagers mangelfulle musikalske opplæring hjelper instrumentalmusikk møtedeltagerne til å synge de rette toner i rett tempo. Eksempelvis kan det nevnes at det ikke er uvanlig at Jehovas kristne vitner lar seg akkompagnere av grammofonplater.

De opptak av Rikets sanger som Selskapet Vakttårnet har gjort, er til stor hjelp for kristne som ønsker å etterkomme apostelen Paulus’ oppfordring i Efeserne 5: 18, 19: «Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden, så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter [synger og akkompagnerer dere selv med musikk i deres hjerter til Jehova, NW].»

Det finnes derfor ikke noen gyldig innvending mot bruken av instrumentalmusikk i tilknytning til den kristne tilbedelse.