Den ættetavle som er av størst betydning

ÆTTETAVLER er av interesse for noen mennesker i dag, nemlig for dem som ønsker å finne ut hvordan familiens stamtre ser ut. Men egentlig er det til liten nytte å rekonstruere ens stamtre med alle dets greiner og forsøke å finne ut hvem som var ens forfedre. De kristne vet at alle mennesker er ufullkomne, og at de ikke har noe å skryte av eller å være skamfull over når det gjelder deres fjerne forfedre. Apostelen Paulus skrev til den unge mannen Timoteus at han ikke skulle «gi seg av med eventyr og endeløse ættetavler, som mer fører til stridigheter enn til å tjene som Guds husholdere i troen». — 1 Tim. 1: 4.

Timoteus var den gang i den asiatiske byen Efesos. Det var mange jøder i den byen som var blitt kristne, og noen av dem holdt fortsatt fast ved de jødiske skikkene. De yndet å spore opp og diskutere sine og andres slektskapsforhold. De gjorde dette mer ut fra en følelse av stolthet eller for å vise sin kunnskap enn av noen praktisk grunn eller med et oppbyggende motiv. The Jewish Encyclopedia sier om de første århundrer av vår tidsregning: «Hvor mange slektshistoriske forestillinger disse bibelske bøkene [krønikebøkene] har vakt, viser uttalelsen [i den babyloniske Talmud, Pes. 62b] om at 900 kamelbyrder med kommentarer var basert på 1 Krønikebok viii. 37 til ix. 44. . . . Mye skade må ha blitt forvoldt av spekulasjon omkring herkomst og stamtavler.» — Bind V, side 597 (1910).

En persons ættetavle kan av og til være av verdi i juridiske spørsmål, men å diskutere ættetavler eller være spesielt stolt av sine forfedre er tidsspille og kan svekke troen. Bare én ættetavle er av virkelig betydning. Det er den som gjengir Jesu Kristi ættelinje. Hvorfor er den av så stor betydning? Og hvorfor bør vi i dag være interessert i den?

En av de sterkeste grunner til at vi bør være interessert i den, er at den tjener til å grunnfeste og styrke vår tro. Vi har behov for alt som Gud har skaffet til veie for dette formål, slik at vi ikke blir svake når vi utsettes for prøvelser, og når vi blir angrepet av dem som forsøker å ødelegge vår tro. Vi ønsker også å være i stand til å bevise overfor andre at Jesus Kristus er Messias — å skaffe til veie et sterkt grunnlag som andre kan bygge sin tro på.

I forbindelse med Jesu ættetavle finnes det noen få problemer, som alle kan løses. Denne kjensgjerning understreker ættetavlens pålitelighet. For selv om hebreerne, som oppbevarte ættelistene gjennom tidene, visste at Messias skulle komme i Abrahams ættelinje, visste de ikke til å begynne med at han skulle komme i linjen fra Juda, Abrahams sønnesønns sønn, og være en av kong Davids etterkommere. Videre visste de ikke på forhånd at den juridiske retten til kongedømmet ville komme gjennom Davids sønn Salomo. Heller ikke visste de når og hvordan Messias ville komme. Hvis ættetavlen var uten noen vanskeligheter, legale adopsjoner og så videre, ville vi ha god grunn til å ha sterk mistanke om at den var blitt «fikset på». Noen vanskeligheter som finnes i forbindelse med avstamningslinjen, utgjør derfor et sterkere bevis for at det er en sannferdig opptegnelse.

Det vil derfor være bra å undersøke denne meget viktige ættetavlen og å se hvor forbausende nøyaktig den er, og hvilket omfang den har. Den er mer detaljert og omfattende enn noen annen stamtavle i menneskenes historie. En slik undersøkelse vil overbevise oss om at Gud har overvåket denne ættelinjen og sørget for at det ble ført ordentlige opptegnelser. Disse ble til sine tider ført av menn som ikke hadde noen anelse om opptegnelsenes virkelige betydning.

ÆTTELISTENE BEVISER AT JESUS ER MESSIAS

Det finnes fire hovedlister som viser Kristi avstamningslinje. Tre av dem begynner med Adam. De forekommer på følgende steder i Bibelen: 1) 1 Mosebok og Ruts bok, 2) 1 Krønikebok, kapitlene 1 til 3, 3) Matteus, kapittel 1, og 4) Lukas, kapittel 3 (Lukas følger faktisk slektslinjen fra Jesus tilbake til Adam). Med ett unntaka er de i full overensstemmelse med hverandre fra Adam til Salomo, Davids sønn. Der, parallelt med Salomo, fører Lukas opp Natan, en annen av Davids sønner. Fram til dette punktet følger Lukas Jesu ættetavle fra Eli, far til Maria, Josefs hustru. Derved stadfester Lukas Jesu kjødelige rett til stillingen som Messias, ettersom han var en sønn av David. Jesus hadde jo ingen jordisk far. Han var Josefs fostersønn, men i virkeligheten var han Guds sønn, unnfanget ved et mirakel. — Luk. 1: 34, 35.

GRUNNER TIL AVVIKELSER I ÆTTETAVLENE

Matteus’ beretning følger Jesu avstamning i Salomos linje, hvor den juridiske retten til Davids trone ble videreført. Beretningene til Matteus og Lukas har derfor avvikende avstamningslinjer fra David til Jesus. Men det er verdt å legge merke til at begge skribentene passer på å gjøre det klart at Jesus ikke egentlig var Josefs sønn, men at han etter kjødet var Marias sønn. Matteus sier: «Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.» (Matt. 1: 16) Lukas sier: «Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef.» — Luk. 3: 23.

I beretningen i 1 Krønikebok finnes det navn som er forskjellige fra dem som finnes i Matteus’ beretning. Begge disse beretningene følger Salomos linje. Disse navnene forekommer etter Serubabel, den 19. i rekken fra Salomo. Forklaringen på denne forskjellen kan ganske enkelt være at mange ættetavler i Bibelen utelater enkelte ledd. Et godt eksempel på det finnes i Esras’ ættetavle, hvor han viste at han var en prest. (Esras 7: 1—5) Hans liste utelot flere navn som finnes i en parallell opptegnelse i 1 Krønikebok 6: 3—14. Hvorfor utelot Esras disse navnene? Sannsynligvis gjorde han det for å unngå gjentagelser og for å forkorte den lange listen. Det er også mulig at han bare har benyttet de mest kjente navnene, akkurat som i dag når en ønsker å bevise at en er en etterkommer av en eller annen kjent mann. Da vil det bare være nødvendig å nevne noen få av de mest kjente etterkommerne av den berømte mannen og vise at ens egen far eller bestefar var en av dem. Esras benyttet det som var nødvendig for å oppnå sin hensikt. Denne praksis forekommer også i noen andre av Bibelens ættetavler.

JESU MOTSTANDERE KUNNE IKKE DRA I TVIL OFFENTLIGE OPPTEGNELSER

Da Matteus og Lukas laget sin oversikt over Jesu ættetavle, fikk de uten tvil sine lister fra folkeregistret i byen Betlehem i Juda, hvor Jesus ble født. (Luk. 2: 1—5; Mika 5: 1; Matt. 2: 1—6) Det finnes en bemerkelsesverdig kjensgjerning som vil fjerne enhver tvil om at Jesus var både en kjødelig etterkommer av David og den som hadde den juridiske retten til Davids trone, ettersom han var den førstefødte sønnen (i virkeligheten fostersønn) til en mann som var en etterkommer av kong Salomo. Denne kjensgjerningen er det at ingen av Jesu fiender blant jødene noensinne dro i tvil hans avstamning fra David, hverken gjennom hans mor eller hans fosterfar. Vi vet at fariseerne og sadduseerne var svært ivrige etter å bringe Jesus i vanry. De forsøkte å gjøre det på alle mulige måter, men de kunne ikke benekte de offisielle slektsregistrene, som folk kjente til, og som var tilgjengelige for alle som ønsket å undersøke dem. Heller ikke angrep de hedenske fiender Jesu ættetavle før de jødiske opptegnelser ble ødelagt, noe som skjedde da romerne inntok og ødela Jerusalem. Da kunne selvsagt ingen kontrollere nøyaktigheten av deres påstander ved å undersøke de offentlige opptegnelser.

Jesus, som var den Messias en lenge hadde ventet på, var den som Bibelens ættetavler ledet fram til. Han fikk Davids trone for at han skulle sitte på den uten å bli etterfulgt av noen. (Luk. 1: 31—33) Han ble benyttet av Gud til å grunnlegge et nytt prestedømme, og han er nå i himmelen som en «yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis», ikke som en prest fra det jødiske, levittiske prestedømme. (Heb. 6: 20; 7: 11—14, 23, 24) De bibelske opptegnelser over Jesu ættetavle finnes fortsatt i Bibelen og utgjør en del av grunnlaget for vår tro og et vitnesbyrd om påliteligheten av Guds ord og løfter.

[Fotnote]

[Oversikt på sidene 10 og 11]

JESU ÆTTETAVLE I BIBELEN

Adam Adam Adam

Set Set Set

Enos Enos Enos

Kenan Kenan Kenan

Mahalalel Mahalalel Malalael

Jared Jared Jared

Enok Enok Enok

Metusalah Metusalah Metusalah

Lamek Lamek Lamek

Noah Noah Noah

Sem Sem Sem

Salah Salah Salah

Eber Eber Eber

Peleg Peleg Peleg

Re’u Re’u Re’u

Tarah Tarah Tarah

Isak Isak Isak Isak

Peres Peres Peres Peres

Hesron Hesron Hesron Hesron

Ram Ram Ram Ram

Amminadab Amminadab Aminadab Aminadab

Nahson Nahson Nahson Nahson

Obed Obed Obed Obed

Isai Isai Isai Isai

Salomo Natanb Salomo

Rehabeam Mattata Rehabeam

Abia Mana Abia

Asa Melea Asa

Josafat Eljakim Josafat

Joram Jonam Joram

Josef

Akasja Juda

Joas Simeon

Amasja Levi

Asarja (Ussias) Mattat Ussias (Asarja)

Jotam Jorim Jotam

Akas Elieser Akas

Esekias Josva Esekias

Manasse Er Manasse

Amon Elmadam Amon

Josias Kosam Josias

Addi

Jojakim Melki

Serubabele Serubabel Serubabel

Resa

Hananja Johanan Abiud

Jesaja Joda

Josek Eljakim

Refaja Sime’i

Arnan Mattatias Asor

Ma’at

Obadja Naggai Sadok

Esli

Sekanja Nahum Akim

Semaja Amos Eliud

Mattatias

Nearja Josef

Jannai Eleasar

Eljoenai Melki

Levi Mattan

Mattat

[Fotnoter]

[Bilder på side 10]

Adam

Abraham

[Bilde på side 11]

Ættetavlene stadfester at JESUS er Messias