Lar vi Guds ånd få virke fritt?
1 Paulus skrev til de kristne i Roma: «Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet.» (Rom. 12: 11, 12) Hvordan blir en «brennende i Ånden»? Kan en bare be Gud om det? Det er sant at Gud må gi oss sin ånd før vi kan bli «brennende» i den, og Lukas 11: 13 sier at Gud gir «Den Hellige Ånd . . . til dem som ber ham». Men det skjer ikke automatisk, gjør det vel? Det kan sammenlignes med å få strøm fra elektrisitetsverket eller vann fra vannverket. Forsyningen er der, og som oftest er det rikelig, men det er bare de som oppfyller visse krav, som får strøm og vann. Slik er det også med Guds hellige ånd. Den er ikke begrenset, men vi må oppfylle visse krav for å få den. Vi må framelske en rett hjertetilstand og lære Guds krav å kjenne og rette oss etter dem. (Apg. 15: 8; 5: 32) Vi må gå iherdig inn for å oppfylle disse kravene hvis vi virkelig skal kunne være «brennende i Ånden».
Hvordan Guds ånd virker fritt
2 Vi kan få strøm ved å stikke et støpsel inn i en stikkontakt, og vi kan få vann ved å skru på kranen. På lignende måte må vi «bane vei» for Guds ånd for at den skal kunne virke i vårt liv. Vi nyter for eksempel godt av den hellige ånds virksomhet 1) når vi personlig studerer Guds inspirerte Ord (2. Tim. 3: 16; Jos. 1: 8), 2) når vi er til stede på møter hvor Guds Ord blir drøftet (Hebr. 10: 24, 25; 1. Kor. 14: 24, 25), 3) når vi avlegger et vitnesbyrd fra Bibelen for andre (Apg. 1: 8; Joh. 14: 26), 4) når vi legger kjærlighet, som er en frukt av Guds ånd, for dagen overfor våre kristne brødre og søstre (1. Joh. 3: 14, 16—18; Gal. 5: 22), 5) når vi viser at vi setter pris på de eldste, som er utnevnt av den hellige ånd (Apg. 20: 28; Ef. 4: 8, 11—16), og 6) når vi vender oss til Gud i bønn og ber ham om hjelp (Luk. 11: 13). I Efeserne 4: 30 finner vi på den annen side denne formaningen: «Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg.» Vi må derfor ta avstand fra oppførsel som ikke er i overensstemmelse med Guds ånd, som er en hellig, ren kraft.
3 Har du noen ganger følt at du har vært ’slapp’ i stedet for å være «brennende i Ånden» når det gjelder felttjenesten? Jehova godkjenner dem som tjener av et villig hjerte; og han velsigner dem med glede, som er en frukt av hans ånd. (Gal. 5: 22) Når vi gjør oss anstrengelser, får den hellige ånd mulighet til å lede oss.
Hvordan ånden virker i dag
4 Tror vi at den hellige ånd er mindre virksom i dag, at den ikke i like stor utstrekning som i det første århundre leder det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler? Jesus sa at han ville være med sitt folk helt til avslutningen på tingenes ordning. Han er med oss ved den hellige ånd. (Matt. 28: 19, 20) Legg merke til hvordan ånden ledet det hele i forkynnelsens første tid. I Apostlenes gjerninger 16: 6—9 leser vi: «Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom Frygia og Galatia-landet. . . . Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: ’Kom over til Makedonia og hjelp oss!’» Var det Guds ånd som ledet utviklingen? Mens de var i Makedonia, traff de ’en kvinne som hette Lydia’. Beretningen sier at «Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte på det Paulus sa». (Apg. 16: 14) Hele hennes familie ble døpt. — Se også Apostlenes gjerninger 8: 26—31, 39, 40.
5 I dag har Gud utvidet distriktet til å omfatte hele jorden. «Makedonia» kan være vår egen by, vårt eget landdistrikt, vårt eget kvartal, vår egen leiegård! Sitter det noen «Lydia’er» der og venter på oss? Gir vi Guds ånd en anledning til å lede oss til dem ved at vi gjør oss visse anstrengelser? Eller venter vi på at ånden skal ta initiativet? Det er ikke slik ånden virker. Det er vi som må ta initiativet. Når vi går ut og forkynner, vil ånden velsigne og lede oss.
6 Ånden sier fremdeles «Kom!» til alle dem som tørster etter livets vann. «Bruden», de salvede, sier fremdeles «Kom!» Har du hørt dem innby deg til å forsyne deg av livets vann for intet? Da blir du også oppfordret til innby andre igjen. (Les Åpenbaringen 22: 17.) Vi vet ikke hvor mye lenger ånden og bruden vil fortsette å si «Kom!» Men mens de fremdeles gjør det, bør vi alle fortsette å «bli fylt av Ånden» og la den få virke fritt i vårt liv. — Ef. 5: 18.