Undres du på om folk noen gang vil slutte å såre hverandre?

DET er ikke uvanlig å høre at noens følelser er blitt såret. Sårede følelser kan ofte plage et menneske mer enn fysisk skade. Det virker kanskje som om vi mennesker alltid kommer til å såre hverandre. Men vi har grunn til å tro at det vil skje en forandring. For å forstå hvordan det kan la seg gjøre, må vi først se på spørsmålet:

HVORFOR SÅRER FOLK HVERANDRE?

En som sårer en annen, tenker som oftest bare på seg selv og sine egne følelser. Det er ikke sikkert at han ønsker å såre noen, men i øyeblikket er han så opptatt av seg selv at han ikke har noen omtanke for andre.

La oss ta et eksempel. En mann arbeider hele dagen under en urimelig sjef. Mannen er så ergerlig at han holder på å sprekke, men han trenger jobben, så han sier ingenting. Men hvordan går det når han kommer hjem? Det eneste han tenker på, er hvor såret han er. Han er oppfarende mot sin kone, som kanskje også har hatt en vanskelig dag. Hun blir såret og lar det kanskje gå ut over barna.

Hvis en er overdrevent følsom, kan en komme til å såre andre på grunn av den minste bagatell. Vi kan illustrere dette med noe som hendte i en storby for en tid siden: Den stangen som en families klessnor var festet til, veltet og falt inn i naboens hage og ødela noe der. Dette gav støtet til to års fiendskap mellom familiene, og det hele endte med at det paret som eide stangen, ble skutt ned av naboen. Årsaken var en knust vindusrute og noen ødelagte blomster! Nærtagenhet og selvopptatthet fortrengte enhver medfølelse.

Ytre press, skuffelser, nærtagenhet — alt dette er ting som kan få oss til å såre andre. Dessverre er det ofte også slik at det er dem vi er glad i, vi sårer.

HVA KAN HJELPE OSS TIL Å OVERVINNE PROBLEMET?

Det finnes mange tanker om dette. Men hvem er det som kjenner oss bedre enn noen annen? Er ikke det Skaperen? Hvilken praktisk veiledning gir han?

«Til slutt et ord til dere alle: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord.» — 1. Pet. 3: 8, 9.

Det blir understreket at vi må vise medfølelse. Prøv å sette deg i den annens sted. Er ikke det ofte løsningen? Før du sier noe, bør du spørre deg selv: ’Hvordan ville jeg reagere hvis noen sa dette til meg? Ville jeg ta meg nær av det?’ Hvis svaret er ja, er det best å la være å si det, ikke sant? — Luk. 6: 31.

Hvis vi har medfølelse med andre, vil vi innse at de som kanskje ikke er så hyggelige mot oss, kan være under press, eller kanskje de er trette eller syke og egentlig ikke har noe ønske om å irritere oss. Hvis vi på denne måten legger empati for dagen, kan det hjelpe oss til ikke å gjengjelde ondt med ondt.

Men selv om Bibelens veiledning er god, innser de som har prøvd å følge den, at det ikke alltid er så lett. Hva kommer det av?

HAR DET NOE Å GJØRE MED DEN MENNESKELIGE NATUR?

Hvis vi skal være ærlige, må vi innrømme at vi alle har en tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. Som Bibelen sier, er vi født med den synd som har gått i arv fra våre første foreldre. — Sal. 51: 7.

«Det er nettopp det,» vil noen hevde. «Vi er alle født syndere. Vi er svake og har en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er ondt. Det er ikke noe å gjøre ved det. Det er slik vi er!» Men vi kan gjøre noe for ikke å bli overmannet av våre syndige tilbøyeligheter. Bare det at vi er klar over vår egen syndige tilstand, kan gjøre det lettere å unngå å såre andre. Hvordan det?

Hvis vi innser at vi, akkurat som alle andre, er syndere, kan vi neppe føle oss overlegne overfor noen. Det gjør det lettere for oss å følge Bibelens råd: «Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. [Hvorfor?] Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.» (Kol. 3: 12, 13) En som følger dette rådet, husker at han selv ofte har bønnfalt Gud om tilgivelse, og at han har fått det. Det gjør at han kan tåle andres svakheter, selv om han har «noe å bebreide» dem.

EN VERDEN HVOR INGEN SÅRER HVERANDRE

En slik verden vil helt sikkert komme, for Gud har lovt å tilintetgjøre alle som ikke er villige til å leve i fred med sine medmennesker. Etter å ha nevnt at «de ugudelige» skal tilintetgjøres, skriver apostelen Peter: «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2. Pet. 3: 7, 13.

Det varme forholdet mellom dem som følger Bibelens prinsipper, vil komme til å gjøre seg gjeldende over hele jorden. Mennesker som før oppførte seg som dyr, vil være milde og vennlige. Profeten Jesaja beskriver dette i et billedlig språk:

«Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. . . . Ingen skader og ødelegger noe.» — Jes. 11: 6—9.

Tenk på det! Ingen vil ’skade’ eller såre hverandre! Gud vil sørge for at synden blir fjernet fullstendig, og med den alle de følelser som skaper splid og ufred blant menneskene.