Har du prøvd å gjenopprette et godt forhold?
SE, HVOR godt og vakkert det er når «brødre bor fredelig sammen. Det er som når dugg fra Hermon faller på Sion-fjellet.» (Sal. 133: 1, 3) Det er virkelig en glede å se medlemmer av en familie eller en kristen menighet bo sammen i kjærlig enhet og arbeide harmonisk sammen. Men det er ikke alltid så lett å leve på den måten, slik som menneskenaturen er. Av og til krever det ekstra anstrengelser av oss.
La oss ta et eksempel fra virkeligheten: Blant de musikerne som regelmessig spilte sammen i et timanns orkester, var det en vittig skotte, som spilte bratsj, og en alvorlig tysker, som spilte cello. At de var så forskjellige av temperament, førte rett som det var til sammenstøt, og gradvis oppstod det en mur mellom dem. Det var tydelig at cellisten skapte problemer for bratsjisten. En stund skjøv cellisten bare det hele fra seg og resonnerte som så: ’Jesus sa jo at hvis din bror synder mot deg, så gå til ham. Så hvis jeg har syndet mot ham, så får han bare komme til meg.’ Men så en dag leste cellisten i Bibelen og kom over følgende ord av Jesus: «Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og bær fram ditt offer!» — Matt. 5: 23, 24.
Cellisten ble rystet over det han leste. Han kunne ikke lenger la en forsoning være avhengig av sin bror, bratsjisten, men han følte seg nå selv forpliktet til å ta det første skritt. Derfor gikk han straks til sin fornærmede bror, og hva fant han ham opptatt med? Jo, med å skrive et klagebrev til den øverste leder for deres organisasjon, der han trakk fram sine klagemål mot cellisten! De hadde en åpenhjertig samtale, og det kom til en forsoning som førte til et varig, godt forhold. Hvor glad var ikke cellisten over at han var kommet over dette skriftstedet den morgenen, og over at han straks hadde gjort noe med saken!
FORPLIKTET TIL Å PRØVE Å GJØRE DET GODT IGJEN
Siden vi alle er ufullkomne, er det nødt til å oppstå uoverensstemmelser. Kanskje det i ditt tilfelle ikke er du som har fornærmet en annen, men en annen som har fornærmet deg. Spørsmålet er: Hva vil du gjøre med saken? Vil du prøve å gjøre det godt igjen?
Har du sluttet å snakke med den som har fornærmet deg, eller behandler du vedkommende på en kjølig måte? Ligger du våken om nettene og tenker på hvor uvennlig din neste har vært mot deg? Du spekulerer kanskje på hvorfor han ikke bryr seg om å komme til deg og be om unnskyldning for det gale han har gjort mot deg. Hvis dette er tilfelle, skader du kanskje deg selv mer enn din neste har skadet deg. Det kan til og med hende at han slett ikke er klar over at han har krenket deg så voldsomt. Det kan nok være at han innser at det han sa eller gjorde, ikke var så vennlig som det burde ha vært, men han har kanskje ingen anelse om den innvirkning dette har hatt på deg og ditt liv.
Hvorfor skulle du tillate et slikt anspent forhold å vare, et forhold som tar gleden fra deg? Husk at for Guds tjenere er ’gleden i Jehova deres styrke’. (Neh. 8: 10) Hvis du har lagt fram saken for Gud i bønn og har prøvd å tilgi og glemme, men har opplevd at du ikke greier det, eller hvis det ser ut til å bli skapt nye grunner for klagemål, da må du gå til din bror og prøve å gjenopprette et godt forhold. Guds Ord sier at du må ta initiativet: «Gå til ham og tal ham til rette . . . Hører han på deg, har du vunnet din bror.» (Matt. 18: 15—17) Dette gjelder spesielt meget alvorlige saker, men det er også et generelt prinsipp som kristne følger i mindre alvorlige saker.
HJELP TIL Å TA SKRITTET
Det kan vel sies at dette i bunn og grunn er et spørsmål om kommunikasjon. Kommunikasjonen er brutt sammen mellom dere to, og problemet er å få den gjenopprettet. Når det oppstår et slikt sammenbrudd mellom to kristne, bør enten den ene eller den andre være villig til å ta det første skrittet.
Det er nok så at det ikke er så lett for deg å ta et slikt initiativ. Hva vil hjelpe deg til å gjøre det? Ydmykhet kan gjøre det. Hvorfor ydmykhet? Fordi det som regel er stolthet som hindrer oss i å gjenopprette kommunikasjonslinjer som er brutt. Det krever ydmykhet å gå til en som har fornærmet deg, og prøve å forklare ham hvordan han har kommet til kort, og hvordan du er blitt såret av ham. Mang en krangel mellom forelskede mennesker ble aldri brakt ut av verden fordi den som ble såret, var for stolt.
Noe annet som vil hjelpe deg, er empati, som er blitt definert som «det å kunne sette seg helt og fullt inn i en annens følelser eller motiver». Du må med andre ord sette deg i den andres sted. Ja, tenk deg at du er i den andres sted. Sett at du hadde gjort noen urett og ikke var klar over det. Ville du ikke at vedkommende da skulle gjort deg oppmerksom på det?
For å bruke en meget enkel illustrasjon: Sett at du har lånt noen penger, for eksempel 20 kroner, fordi du en gang ikke hadde kontanter. Men så glemte du det hele og betalte aldri pengene tilbake. Ville du ikke satt pris på om den andre på en taktfull måte hadde nevnt det for deg? Naturligvis! Jesus sa at hvis vi krenker noen, står vi i realiteten i gjeld til vedkommende. Hvis du derfor er blitt krenket av en annen, bør du ikke da gå til ham og la tvilen komme ham til gode, så han kan skvære opp saken mellom dere? Sannsynligvis vil han bare være glad for at du gjorde det.
Framfor alt vil uselvisk kjærlighet, basert på prinsipper, hjelpe deg til å gjenopprette et godt forhold. Du ønsker vel ikke at din bror skal bli selvisk eller likeglad og følge en kurs som lett kan føre til stadig flere vanskeligheter både for ham selv og andre? (3. Mos. 19: 17) At du har tanke for hans åndelige interesser, vil få deg til å gjøre deg spesielle anstrengelser for å hjelpe ham. Som apostelen sier når han beskriver uselvisk kjærlighet, er den tålmodig, den søker ikke sitt eget, gjemmer ikke på det onde og gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Den utholder, tror, håper og tåler alt, og den faller aldri bort. En slik kjærlighet vil tvinge deg til å prøve å gjenopprette et godt forhold. — 1. Kor. 13: 4—8.
HVORDAN KAN DET GJØRES?
Hvor vellykket det blir når du prøver å nærme deg en annen på denne måten, kan være helt avhengig av hvordan du går fram. Det er svært viktig at du går til ham i en kjærlighetens ånd, ikke for å bevise at han har urett og du har rett, men for å oppnå en forsoning. Det er som skriftstedet uttrykker det: Du skal prøve å ’vinne’ din bror. Sørg for at du er rolig og har kontroll over deg selv. Vent på en anledning da du ikke er følelsesmessig opprevet. Hvis du er det, har du bare deg selv å takke for at du møter en reaksjon som er negativ og ladet med følelser. Ja, i en slik situasjon trenger man å holde følelsene under kontroll, å bevare roen.
Det er også nødvendig å utvise takt. Lær av profeten Natan, som henvendte seg til kong David på en taktfull måte for å fortelle ham hva Jehova Gud mente om hans synd med Batseba. Han begynte med å bruke en illustrasjon som David kunne vurdere objektivt. Hvis Natan straks hadde plumpet ut med hvor avskyelig Davids synd var i Guds øyne, er det trolig at David ville forsøkt å rettferdiggjøre seg selv, eller han ville ha bedt profeten passe sine egne saker eller kanskje til og med truet ham! — 2. Sam. 12: 1—15.
Du kan også lære av dronning Ester. Hun forberedte seg grundig før hun la fram sin alvorlige sak for sin mann, kong Xerxes (Ahasverus). (Est. 5: 3—8; 7: 1—10) Du er naturligvis ikke i samme situasjon som hun var; ditt liv og ditt folks liv står ikke på spill. Men prinsippet blir det samme: Er du alvorlig bekymret over hva som blir resultatet, bør du sørge for at du legger fram din sak på den aller gunstigste måte.
La oss ta et annet eksempel fra virkeligheten: Det var en orkesterleder som hadde en meget talentfull og ytterst lojal pianist, men hun var dessverre meget følsom og svært temperamentsfull. Når hun ble kritisert, hadde hun lett for å «eksplodere». Derfor pleide han, når han hadde en konstruktiv kritikk å komme med, å begynne med å snakke om forskjellige ting av felles interesse, og når så begge var rolige og avslappet, kunne han taktfullt og vennlig nevne det hun burde gjøres oppmerksom på.
Men sett at din bror ikke vil høre på deg. Hva da? Da må du avgjøre i hvilken utstrekning saken er av prinsipiell karakter, og i hvilken utstrekning du kan la ’kjærligheten dekke over en mengde synder’. Hvis det virkelig er en alvorlig sak, er det nødvendig at du følger den rettledning Jesus videre gav, og tar med deg to vitner. Men i de aller fleste tilfelle bør ikke dette være nødvendig. — Matt. 18: 16; 1. Pet. 4: 8.
Alt dette gjelder naturligvis i like høy grad om det omvendte er tilfelle — om du har grunn til å tro at det er du som har fornærmet en annen, slik tilfellet var med cellisten som såret bratsjisten. Ja, om det var tilfelle, ville de råd som her er gitt, gjelde med enda større kraft. Sett at en hadde krenket deg. Ville du ikke føle deg lettet om han kom til deg og dermed gjorde det unødvendig at du gikk til ham for å få saken skværet opp?
En følsom samvittighet vil spesielt være til hjelp for deg i et slikt tilfelle. Det betyr at du må ha en sterk sans for rett og galt og et ønske om å gjøre det som rett er. Når vi har krenket en annen, står vi i gjeld til ham, og vi bør ønske å være ærlige og betale vår gjeld ved at vi får ordnet opp i våre mellomværender. — Matt. 6: 12.
Det kan være at dine forsøk på forsoning vil slå feil. «Når en bror har lidd urett, er han verre å vinne enn en festning,» sier ordspråket. (Ordsp. 18: 19) Siden han har feilbedømt dine motiver, kan det være at det er helt umulig for deg å få ham bløtgjort. Er det tilfelle, vil det være avhengig av hvor alvorlig saken er, om du skal gå videre og for eksempel søke hjelp hos en av de eldste i den kristne menighet.
Vi bør absolutt prøve å få gjort det godt igjen når det har oppstått et dårlig forhold mellom oss og en medkristen. Har ikke de kristne nok å kjempe med når de skal holde stand mot den onde verden, mot Djevelens renkespill og mot sine egne nedarvede svakheter, om de ikke også skal ligge i strid med hverandre? Når det er grunn til klagemål, og når bønn og forsøk på å tilgi og glemme ikke retter på situasjonen, da må vi ganske enkelt gjøre noe med saken. Hvis du har fornærmet en annen, så følg Matteus 5: 23, 24. Hvis en annen har krenket deg og det er en alvorlig synd, så følg Matteus 18: 15—17. Når du gjør det, vil du gjøre ditt til at brødre kan bo sammen i kjærlighet, fred og enhet. Du vil også vise at du er en av Kristi disipler. — Joh. 13: 34, 35.