Spørrespalten

● Er det tillatt å bo i én menighets distrikt og gå på møtene i en annen?

Generelt er det best å overvære møtene i den menigheten som har det distriktet hvor en bor. Dette har i de fleste tilfelle vist seg å være det beste av hensyn til familiens åndelige interesser, ettersom det da gjerne er lettere å komme på møtene, å delta i felttjenesten i et distrikt i nærheten og å dra nytte av den hjelp de eldste gir.

Vi må imidlertid erkjenne at de enkeltes forhold er forskjellige. Slike faktorer som ens arbeidstid, det at en har en vantro ektefelle, eller problemer i forbindelse med transport kan gjøre at noen kommer til at det av hensyn til deres åndelighet er bedre for dem å gå i en annen menighet. Hvert enkelt familieoverhode har ansvaret for sin familie. Etter at han har tatt alle faktorer i betraktning, vil han treffe en avgjørelse som er til alles beste. Han ønsker kanskje å drøfte saken med de eldste for å få råd av dem før han treffer sin avgjørelse. De har kanskje kjennskap til visse fordeler som familien kan oppnå med å gå i den menigheten som har det distriktet hvor den bor, fordeler som familiefaren kanskje har oversett, eller det kan også være at de har kjennskap til ulemper som det vil medføre å gå over til en nærliggende menighet. Det er ofte lettere for den menigheten som har distriktet, å gi kjærlig hjelp. Og familiens hjem kan bli brukt som et sted hvor det holdes et bokstudium for medlemmer av den menigheten som har distriktet. Men når alle faktorer er tatt i betraktning, vil de eldste oppmuntre familiens overhode til å treffe en avgjørelse som vil bringe størst mulige åndelige goder til familien. Det er ingen grunn til å kritisere den avgjørelse han treffer.

I de større byene ligger det ofte flere menigheter nokså tett sammen. Det kan være en rekke grunner til at de eldste kommer til at enkelte forkynnere med fordel kan flyttes over til andre menigheter. Distriktstildelingen kan for eksempel bli forandret i forbindelse med at det blir opprettet en ny menighet, for at en menighet som ofte gjennomarbeider sitt distrikt, skal få et større distrikt, eller for å styrke en menighet som har få forkynnere eller få modne brødre til å ta ledelsen. De eldste i hver menighet kan påpeke hva som ser ut til å være tilrådelig, og be hver familie som blir berørt, om å ta dette i betraktning. I mange tilfelle vil det sannsynligvis ikke by på noen problemer å foreta de foreslåtte forandringer. Men hvert enkelt familieoverhode vil ta alle faktorer i betraktning og avgjøre om familien skal bytte menighet. Det samme gjelder eldste, menighetstjenere og pionerer som blir spurt om de vil flytte over til en annen menighet som trenger hjelp. (Se Spørrespalten i Rikets tjeneste for mars 1973.)